hvordan fjerne "sperren" for å ikke tørre og føle?

[Gjest T]

jeg har møtt en flott mann med alle de kvaliteter og egenskaper jeg ønsker i en mann og han er virkelig flott på mange måter.

han er forelsket i meg, det var vell kjærlighet ved første blikk for han da han såg meg på en fest for noen uker siden og vi har vært mye hos hverandre siden og ligget over til hverandre og kost oss og vi har det kjempe fint sammen når vi prater og ler.

men problemet er at jeg klarer ikke føle, eller tørre og kjenne på følelser og greie og nyte det på kanskje samme måte som han gjør.

jeg er blitt en del såret og mye skuffet de siste årene med en del menn, og jeg bare sitter og venter på at det skal skje igjen med denne fyren også! selv om jeg vet at det antakelig ikke vil skje, så er det noe i meg som venter på at han skal miste interessen for meg og finne noen "bedre", eller bruke meg og såre meg om jeg får for mye følelser for han!

jeg har gått igjennom en vanskeli periode i livet og er sykemeldt og føler jeg sliter med og "føle noe" eller som jeg tror det er at jeg tørr ikke føle noe.

noen tips til hvordan jeg kan klare og prøve få fjernet den "sperren" og kanskje greie og nyte og kjenne på følelsene? :/

[B.A.]

Jeg har desverre ingen råd å komme med, for jeg lurer på akkurat det samme.

Jeg sliter veldig med å prate følelser, vil ikke gjøre meg sårbar ovenfor noen.

[Skylines]

Samme problemet som trådstarter her..

[sebra]

sånn er jeg og , bare venter på at det skal gå til helvete før det kommer ordentlig igang engang...

[Gjest tuba]

Jeg vet hvordan du har det. Du må gi deg selv tid, og si til kjæresten din at tid er viktig for deg for at du skal føle deg trygg på at forholdet varer, selv om du føler han er riktig for deg og er forelsket.

Jeg kan lett føle meg overkjørt hvis en mann går for raskt frem, samtidig er det deilig å føle seg elsket, men følelsen av at jeg mister kontroll er sterk og da blir jeg urolig. Jeg tror det er vanlig. Kvinner har ofte blitt utsatt for vold fra en mann eller har hørt om venninner som har opplevd det, og ingen kan vite om nettopp den nye har voldelige tendenser. Enten volden er psykisk eller fysisk eller begge deler, så bærer man på en tvil.

Det eneste du kan gjøre er å ikke bli samboer for tidlig, og å bruke tid på å bli kjent med han. Ingen er perfekt og faren for å bli dumpet er alltid der, men man må nesten gi det en sjanse hvis følelsene er sterke.

[Cannavaro]

FRYKTEN er ofte et psykologisk fenomen som virkelig kan slå rot i oss mennesker. Frykten for at noe kan gå galt, at vi skal føle oss utilpass o.s.v. Min parole er at man lever jo engang og dersom man ikke kan la følelsene ta litt overhånd, hva har vi ellers da ??? Å føle at man blir elsket og det blir gjengjeldt er jo bare fantastisk. Det er jo en av de BESTE følelsene et menneske faktisk kan ha, og det holder deg i live og frisk i tillegg !!! Rent helsemessig er det bra, og følelsesmessig ekstremt bra, så hvorfor kan man ikke la følelsene styre i en sånn situasjon ?? Klart man er bekymret over noe som kanskje preger ens forhistorie og man har noe ballast å bære på, men når man kjenner klarhet i sine dystre og bekymrede tanker skal man også være bevisst på å nyte de gode tankene, følelsene o.s.v mener nå jeg !! Vi lever jo en gang på denne jorda og det er jo for ille om vi ikke kan leve ut kjærlighetsfølelsen, synes livet blir litt tomt da om man ikke kan nyte den tilværelsen. For å bryte barrierer så man man gi litt F...

[Gjest Lunis]

Hei!

Jeg skjønner hva du snakker om. De tre siste årene har jeg hatt null kommunikasjon mellom intellekt og følelser, har stort sett handlet på instinkter og hva som er best for meg framfor å lytte til følelsene. Mest fordi det ikke har vært noen følelser overhodet. Jeg har blitt såret så vanvittig mye opp gjennom tiden og har vært en emo drittunge. Til slutt orket jeg bare ikke mer og kroppen kjørte "lockdown" for at jeg skulle få tid til å summe meg. Saken er den at det er urettferdig ovenfor alle mennesker du har med å gjøre, spesielt i denne sammenhengen, å bare anta at de kommer til å såre deg. Fordi alle mennesker er forskjellig. Det kan jo hende at han mister følelsene for deg...og kanskje ikke. Som du sier, så tror du jo ikke på det selv, og om han gjør det så må det jo være en grunn til det. Da tipper jeg det har noe med deg å gjøre, for hvis du fremstår som anspent og stresset kan du jo fort skremme han litt vekk. Derfor; ikke tenk på det. Om han mister følelsene for noen annen grunn så kunne du ikke gjort noe med saken uansett. Men du kan få han til å få mere følelser for deg, ved å være deg selv og ha det fint sammen med han! Så det syns jeg du burde gjøre.

Jeg har selv etter 3 års dvale funnet dama jeg har aller mest lyst til å være sammen med...så jeg sliter faktisk nå med å kontrollere meg selv. Klager jo ikke, men jeg har en flaggermussverm i magen konstant. Jeg tipper han gutten din føler det sånn han òg, det syns jeg du skal ta som et kompliment. Husk at det tar tid å bygge opp følelselivet ditt, det skjer ikke på en natt. Om du ikke er vant til å føle så sterk (og noen mennesker gjør bare ikke det, ever) så ikke tro at det er noe galt med deg. Det betyr heller ikke at du liker han mindre enn han liker deg. Det er bare forskjellig hvordan inntrykkene oppleves for folk. Når du lærer deg å stole på han så kommer du til å føle sterkere, det er jeg helt sikker på.

Lykke til!