Var det dumt?

[Gjest Gjest_Vikki_*]

Heisann!

Her er en som lurer om hun har "brudd en regel". Jeg har altså som tittelen sier ringte eksen min her om dagen, eller jeg sendte melding og ba han om å ringe meg.

Saken er at han har i de siste to månedene "plaget" meg med meldinger. Om hvor flott jeg er og at han savner meg. En kveld sendte han så mange meldinger om ditten og datten at jeg foreslo å treffes for å prate. Han ville ha meg tilbake, men jeg var i tvil. Enda jeg har utrolig sterke følelser for ham. Jeg sa at det problemene som førte til bruddet er fortsatt der og at jeg ikke så vitsen med å bli sammen igjen før jeg ser noen virkelige forandringer. Han sa at han ville gi meg tid til å tenke.

Jeg har ikke gitt lyd fra meg fordi jeg var veldig usikker (ikke på hva jeg føler, men på om dette blir noe bedre enn forrige gang og om jeg orker å finne meg i de greiene igje) og derfor bestemte meg og la det hele gå. Når det har gått noen uker fikk jeg melding fra han (eller jeg sendte melding hvor jeg sier at jeg var bekymret for han, men håper han har det bra og at måtte ringe hvis han trengte å prate. Han går gjennom en vanskelig periode nå og dette var ment rent venneskapelig melding)hvor det står at han tenker latfor mye på meg! At det er kun meg tankene han går til, men at han måtte få andre ting på plass først.

Men den egentlige grunnen til at jeg ringte han var fordi jeg savnet han noe utrolig! Jeg håper vi kunne vært sammen. Men jeg vet at vi ikke kan slik som det er per i dag og jeg vet ikke om det skjer i framtiden. Men siden jeg visste at et parforhold var umulig, ba jeg han om å slutte å sende slike meldinger til meg. Meldinger som inneholder at han savner meg og elsker meg fortsatt og slike ting. Vi har tatt en avgjørelse og det er den jeg prøver å forhlde meg til, sa jeg. Men jeg sa at jeg vil gjerne være din venn, noe han også ville og satte pris på.

Så spørsmålet er hvor dum var jeg? Tror dere at dette går? Venneskapet, altså? Jeg vet jeg håper innerst inni meg at vi ender opp sammen og jeg blir sønderknust om han hooker opp med ei anna mens vi er venner. Jeg hadde maririt om det her om dagen. Men på den andre siden er det jo mulig at dette venneskapet fører oss sammen igjen? Skjer det ikke så skjønner jeg vel at det ikke er meningen og aksepterer at vi kan gå videre med våre liv. Hva er deres

erfaringer? Hva er deres råd?

Takk!

[Gjest Purple Haze]

Jeg tror ikke dere klarer å holde forholdet på vennskapelig nivå så lenge begge fortsatt har følelser for hverandre.

[Gjest Gjest_Vikki_*]

Jeg tror ikke dere klarer å holde forholdet på vennskapelig nivå så lenge begge fortsatt har følelser for hverandre.

Hvorfor ikke? Hva er det som kan skje som gjør dette vanskelig?

[Gjest Gjest]

Sex er det som skjer. Dummen! Og så er dere igang igjen.

[Gjest Purple Haze]

Hvorfor ikke? Hva er det som kan skje som gjør dette vanskelig?

Se for deg at dere skal henge sammen som venner. Gjøre vennskapelige ting sammen. Og begge har mer enn vennskapelige følelser for hverandre. Og før dere vet ordet av det, har dere hatt sex, og så blir det bare komplikasjoner. For da er dere ikke bare venner lenger, men heller ikke kjærester.

Og hva skjer da? Hvordan vil du takle det?

[Gjest jente 20]

Nei, er enige med purple haze. Det går ikke ann å være venner dersom man har følelser for hverandre. Eller det går jo, men da kommer dere sannsynligvis til å hoppe i sengs sammen igjen.

En annen ting er jo at hvis dere bare er venner, kommer dere nokk til å oppleve masse sjalusi hvis den ene av dere flørter med andre osv.

Kan dere ikke bare bestemme dere om dere vil være sammen eller ikke? Ellers bør dere rett og slett kutte kontakten.

[Gjest LiseBerg]

Nei, dere kommer ikke til å klare å være venner. Kanskje senere, men ikke nå.

Jeg var i dine sko etter bruddet med min eks, var veldig bekymret for han pga ting han gikk gjennom i livet sitt og ville hele tiden høre med han om det gikk bra og at jeg var der som venn hvis han trengte meg osv. Han var som din eks, takknemlig for det og enig.

Det ble aldri noe som folk sier her, vi hoppa ikke til sengs sammen ,vi kyssa aldri, men det var mye fordi vi skjønte at vi måtte være venner i teorien, men ikke i praksis. Du kan ikke henge med han og forvente at dere møtes som venner. Jeg tenkte at jeg kunne være telefonvenn med eksen min, altså begrense det til å sende meldinger eller ringe hverandre hvis det var noe. Men til og med det gikk ikke. Han begynte ofte å snakke om at han elsket meg og savnet tiden vi hadde sammen osv.

Vi ble til slutt enige om å gi hverandre litt tid. En pause fra hverandre hvor vi kunne savne hverandre på egenhånd, ikke snakke med hverandre om det. Så diskuterte vi helt klare regler for hva vi kunne snakke om etter denne pausen. Jeg gjorde det helt klart for han at om han brøt reglene, så skulle jeg være ute av livet hans.

Nå har vi hatt et utrolig godt vennskap i 4 år!

[Gjest Gjest_erlend_*]

Han elsker deg , og du elsker han. så enkelt er det. Du skriver ikke hvorfor dere ikke kan være kjærester.

Det dere driver med nå kan ødelegge vennskapet. Han vil ha deg , men du avviser han. Til slutt gir han opp og finner ei anna dame. Den nye dama er litt sjalu og aksepterer ikke at han omgås deg, og så er vennskapet deres skadet eller satt på passiv vent.

Kan dere løse probleme deres? Kan dere gå på samlivskurs?

[Gjest Gjest]

Jeg synes også dere kan prøve å løse problemene. Gå på samlivskurs. Når dere har så sterke følelser for hverandre, er det ikke verd å investere litt i det da? Og hvis du er en slik som bare ser etter feil hos kjæresten, så synes jeg du skal prøve å venne deg av med det og fokusere mer på positive sider.

[Gjest TS]

Jeg synes også dere kan prøve å løse problemene. Gå på samlivskurs. Når dere har så sterke følelser for hverandre, er det ikke verd å investere litt i det da? Og hvis du er en slik som bare ser etter feil hos kjæresten, så synes jeg du skal prøve å venne deg av med det og fokusere mer på positive sider.

Jeg er ikke en slik en. Jeg har fokusert på positive sider, men det ble for mye negativt fra hans side. Han mener at det skjer så mye på jobbfronten og at han bekymrer seg for morgendagen og at det er derfor vanskelig å fokusere på forholdet. Jeg skjønte det, men det var ikke noe JEG kunne gjøre. Jeg gjorde alt jeg kunne for at det skulle funke, men han hadde mye å tenke på, så det ble bare vanskelig. Så når han selv sa at han ikke hadde tid for forholdet og situasonen er akkurat det samme vet jeg ikke om samlivskurs kan hjelpe. Men dersom det vi ser seg at venneskapet ikke går og at det viser seg at vi vil prøve igjen, skal jeg foreslå samlivskurs, kanskje?

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke en slik en. Jeg har fokusert på positive sider, men det ble for mye negativt fra hans side. Han mener at det skjer så mye på jobbfronten og at han bekymrer seg for morgendagen og at det er derfor vanskelig å fokusere på forholdet. Jeg skjønte det, men det var ikke noe JEG kunne gjøre. Jeg gjorde alt jeg kunne for at det skulle funke, men han hadde mye å tenke på, så det ble bare vanskelig. Så når han selv sa at han ikke hadde tid for forholdet og situasonen er akkurat det samme vet jeg ikke om samlivskurs kan hjelpe. Men dersom det vi ser seg at venneskapet ikke går og at det viser seg at vi vil prøve igjen, skal jeg foreslå samlivskurs, kanskje?

Ut fra det du sier, virker det ikke akkurat som dette forholdet har noen fremtid. Og ettersom du har sterke følelser for han, virker det ikke så lurt å pleie et vennskap. Nyt heller tiden alene, og se deg om etter en annen etter hvert. En som har tid og fokus på deg.

[Gjest brutal_mann]

Du har driti på draget med å ta kontakt. Ingen av dere vil få noe godt utav det. For mye historie, ekstisterende følelser og selvbedrag. Dere er begge på en vei, brolagt med gode intensjoner, som fører rett til helvete.