Overreagerer jeg veldig?

[Gjest Gjest_louise_*]

Jeg har vært i et forhold i ca 3 og et halvt år. Vi har det stort sett veldig fint sammen og vi er veldig glade i hverandre. Vi har vært samboere i litt ca 1 1/2 år.

Problemet er at jeg føler at han har litt for lite tiltaksvilje/disiplin når det kommer til en del ting, f.eks. husarbeid, trening og pengebruk. Vi er begge studenter, og jeg føler at vi bør være litt ekstra fornuftige når det kommer til hva vi skal bruke penger på. Selv er jeg selvfølgelig ikke perfekt jeg heller, men jeg føler ofte at det er jeg som må "sette på bremsen", f.eks. si nei til å kjøpe dyr ferdigmat (han hater å lage mat) eller kjøpe med blader/en ny DVD når vi er ute og handler.

Han er ikke helt håpløs, men når det kommer til husarbeid er det jeg som drar lasset føler jeg. Hvis jeg skal få han til å gjøre noe må jeg mase, og det synes jeg ikke er noe hyggelig. Dette har jeg tatt opp med ham mange ganger, men nå sitter jeg her igjen da. I går (mandag) var jeg borte hele dagen på skole, jobb og trening (han har ikke jobb ved siden av studiene), mens han satt hjemme og så på TV. Jeg kom hjem sent, og finner ham i sofaen. Middag hadde han selvfølgelig ikke laget til seg selv, han hadde tatt en frossenpizza fra fryser'n (som han vet at jeg synes vi kan ha til f.eks. "fredagskosen"), kjøpt seg en budweiser og nytt blad...

Det trengtes å støvsuges, vaske klær og tørke støv, men sånt er vel ikke så nøye...? Trene hadde han heller ikke gjort, enda han har lovt både meg og seg selv at han skal det når jeg er på trening.

Jeg merker at det koker litt her nå, ikke fordi akkurat dette var SÅ big deal, men fordi det så tydelig viser holdningene hans. Det har skjedd liknende ting før også. Jeg ville aldri funnet på å kjøpe dyr øl midt i uka, jeg synes man skal gjøre forskjell på helg og hverdag!

Jeg er så lei av å ta opp samme tema igjen og igjen uten at det blir noe endring. Akkurat nå er jeg både skuffet og irritert og tenker at han er en stor slask... Vi har ikke delt økonomi (men vi har en felleskonto vi setter inn et beløp på til leie og husholdning), men jeg ser jo liksom for meg at det er han jeg vil dele livet mitt med og da vil jo hans holdning til økonomi påvirke meg på sikt uansett. For eksempel kunne jeg tenke meg å spare opp til å dra på ferie (vi har ikke reist noe særlig sammen), men det ser han ikke ut til å ta så nøye, enda jeg har diskutert det med ham flere ganger.

Det virker som om han bare lever på det at han antakelig kommer til å tjene temmelig bra når han får jobb, så det er ikke så nøye liksom.

Det ble veldig langt dette her, men jeg kunne trengt noen innspill og synspunkter. En del av meg sier at det ikke er noe å bekymre seg over, mens en annen del sier at han aldri kommer til å endre seg og at dette trolig er noe jeg må kjempe med fremover (noe som skremmer meg, mildt sagt).

[Gjest Gjest]

Slik du skriver høres det ut som om du vil være moren hans.

Han skal ikke få spise pizza når han vil, for DU har bestemt at det skal bare være i helgen. Ei heller får han kose seg en øl når han har lyst. Og du skal til og med bestemme når han skal trene??

Jeg synes du skal bestemme alt for mye over ham. En øl midt i uken er ikke det som gjør at dere ikke får reise på ferie. Kanskje det er viktigere for ham å kunne kose seg litt i uken enn å reise på ferie.

Jeg er også en slik som vil spare og være fornuftig, og hadde ikke klart å leve med en som tullet vekk pengene. Men det er måte på. Å kjøpe fire dvd'er i uken og handle ferdigmat annenhver dag er ikke ok, men en øl? Helt ok.

[Gjest Gjest]

Jeg synest du overreagerer.

Hva han driver med når du er ute og farter er vel hans sak? Han skal trene når du trener, når du jobber kan man ikke kose seg? :klø:

Skjønner at penger kan være ett problem, men da får dere dele økonomien. Felleskasse og egne penger, hva man bruker egne penger til har ikke den andre noe med.

[Gjest Gjest]

Sikkert fint at du prøver å være fornuftig her, men du er ikke litt kontrollfreak da? Jeg reagerte nesten mest på at du prøver å tvinge han til å trene...

[Antagonist]

Jeg får litt inntrykk av at dere bare har snakket om generelle føringer, men ikke avtaler spesifikt.

Jeg synes ikke du kan være sur på ham for at han har spist ferdigpizza når du ikke er hjemme. Hvis du ønsker at dere skal spise sammen, bør dere i stedet avtale at han lager middag til det tidspunktet du kommer hjem.

Ellers kunne det kanskje være en ide med separat økonomi hvis dette er et problem for deg? Så kan han kjøpe blader, øl og frossenpizza, mens du sparer til ferie. Så reiser du heller bort med en venninne.

[Gjest Gjest]

Han er en voksen mann. Du er ikke moren hans.

Hva i alle dager har du med hva HAN velger å lage seg til middag? Om han vil spise frossenpizza en dag du ikke er hjemme, så er det faktisk hans fulle rett å gjøre det. Om han ikke har lyst til å trene, så har han lov til å la være.

Du skal bestemme hva han skal spise, drikke og gjøre. Jeg får helt fnatt av å lese det. Jeg hadde aldri bodd med noen som skulle kontrollere og bestemme så mye over meg.

Lag dere en felleskasse til felles utgifter. Så kan han kose seg med øl midt i uken fra sine egne penger, om det er et så stort problem for deg.

[Gjest Gjest]

Her var det veldig mye om hva du vil og du synes, og ingenting om ham...

Hvis han får seg en godt betalt jobb, er det ikke krise at han kjøpte en importøl eller to som student.

Del økonomien, og bli enige om hva som evt skal settes av til sparing, og hvilke typer utgifter som er greit å ta på felleskontoen og hva som må gå av egne lommepenger.

Ikke bli sur fordi han har kost seg mens leiligheten var støvete. Han synes sikkert det er deilig å ha stedet for seg selv iblant. Bli heller enige om en fordeling, f.eks at dere vasker hver deres uke, at vask som et minimum skal inneholde ditt og datt, og at en har på seg fra f.eks torsdag til søndag ettermiddag for å få det gjort. Så kan han slappe av når han vil, og ikke risikere at du er sur fordi du akkurat da hadde sett for deg å komme til et strøkent hjem.

Om han trener, er hans valg.

[Almarea]

Jeg synes også du overreagerer når det kommer til økonomi og det med trening - husk, du er ikke moren hans! Han må få lov til å trene når han vil, uten at du skal bestemme når og hvor - det tar antagelig fullstendig drepen på eventuell motivasjon.

Det med husarbeidet kan jeg forstå. Hva med å lage en arbeidsliste sammen, der dere planlegger hvem som gjør hva de forskjellige dagene. Det er verdt et forsøk. Og om han ikke gjør sin del så kan du bare la det ligge til han for eksempel går tom for rene klær, mens du selvfølgelig har passet på å vaske dine egne. Da tipper jeg han skjønner tegninga etterhvert...

[Gjest TS]

Takk for innspill!

Han skal ikke få spise pizza når han vil, for DU har bestemt at det skal bare være i helgen. Ei heller får han kose seg en øl når han har lyst. Og du skal til og med bestemme når han skal trene??

Jeg synes du skal bestemme alt for mye over ham. En øl midt i uken er ikke det som gjør at dere ikke får reise på ferie. Kanskje det er viktigere for ham å kunne kose seg litt i uken enn å reise på ferie.

Han må gjerne spise pizza når han vil, men en frossenpizza er ikke like billig som en hjemmelaget pizza, skjønner du?

At han tar seg en øl vil jeg heller ikke lage noe rabalder av, men en budweiser koster dobbelt så mye som en tuborg...

Og det er ikke jeg som "bestemmer" at han skal trene, han har selv sagt at han skal gjøre det når jeg er på trening, men så gjør han det ikke likevel...

Og for oss er det faktisk sånn at det er de små ekstra tingene som koster i hverdagen som avgjør om vi kan dra på ferie eller ikke, vi har ikke så mange andre steder å ta de pengene fra...

Kanskje det er viktigere for ham å kunne kose seg litt i uken enn å reise på ferie.

Jeg ser at det kan være tilfelle, men det er motsatt for meg. Skal ikke det være like mye verdt? Når han i tillegg er enig når vi diskuterer det, men når det kommer til praksis er det noe annet...

Skjønner at penger kan være ett problem, men da får dere dele økonomien. Felleskasse og egne penger, hva man bruker egne penger til har ikke den andre noe med.

Vi har den løsningen, men som jeg sa over her, hvis vi skal leve sammen resten av livet så har ikke det så mye å si.

I tillegg kan jeg nevne at jeg har en god del sparepenger, mens han nesten ikke har noe, noe som også bidrar til at jeg føler at han burde sløse litt mindre..

[Gjest TS]

Jeg får litt inntrykk av at dere bare har snakket om generelle føringer, men ikke avtaler spesifikt.

Du har nok rett i at vi kun har snakket om generelle føringer, og det er nok litt dumt.

Så kan han kjøpe blader, øl og frossenpizza, mens du sparer til ferie. Så reiser du heller bort med en venninne.

Men jeg vil reise på ferie med HAM, og hvis jeg da skal spare alene må jeg spare leenge for å si det sånn...

Det med husarbeidet kan jeg forstå. Hva med å lage en arbeidsliste sammen, der dere planlegger hvem som gjør hva de forskjellige dagene. Det er verdt et forsøk. Og om han ikke gjør sin del så kan du bare la det ligge til han for eksempel går tom for rene klær, mens du selvfølgelig har passet på å vaske dine egne. Da tipper jeg han skjønner tegninga etterhvert...

Vi har prøvd dette før, kanskje vi får lage en ny liste...

Når det kommer til vasking er ikke det gjennomførbart desverre, her vi bor er det fellesvaskeri og det er såpass dyrt per vask at det ville vært idiotisk å ikke vaske så fulle vasker som mulig. Dessuten er han sånn at han fint kan finne på å gå med flekk på genseren, så jeg tror neppe det ville hatt noe særlig effekt... :gjeiper:

[Gjest megvel]

Jeg skjønner at du synes dette er frustrerende, men synes også at du kanskje overreagerer litt.

Ja, det er kjipt å være den som tar mest husarbeid. Ja, det er irriterende å ikke være enige om økonomien. Men dere er begge studenter, og da bør man ikke bruke alt ekstra på kontoen til sparing. Kos deg heller litt ekstra nå og reis senere! Du sier han kommer til å tjene godt når han kommer i jobb, jeg regner med du også gjør det. Hva med å heller planlegge å reise etter å ha jobbet et stund?

Hva han spiser når han er alene synes jeg ikke du skal tenke på engang, så lenge han betaler dyr mat og øl selv.

[Gjest Gjest_Tine_*]

Dersom du fortsetter å gnage på ham og finne feil ved alt han gjør, risikerer du å miste ham.

Du bør være glad han ikke klikker på deg når du behandler ham så respektløst.

Jeg hadde aldri funnet meg i å bli behandlet på den måten du behandler ham, og det er vel strengt tatt ikke slik man behandler noen man elsker.

[Gjest Gjest]

Om du blir sur for ham fordi han ikke trener, så er det kontrollerende, jo. Selv om han har bestemt seg for å trene, så har han likevel lov til å la være.

Felleskasse fungerer da fint selv om man er sammen i mange år? Vi har bodd sammen i femten år, og har felleskasse. Vi setter begge av penger til sparing, til f.eks. ferie. Og det vi har igjen som ikke går til felles utgifter/sparing, bruker vi på alt mulig tull vi selv finner for godt. Jeg kjøper meg sko som er helseskadelige og vonde å gå med (men som ser o så kule ut når jeg sitter lett henslengt på en barkrakk), og han kjøper seg lunsj i kantinen i stedet for å lage matpakke. Sløsing, men med våre egne penger, som ikke går ut over partneren.

Du kan prøve å få til en avtale om at dere begge setter av -litt- til feriesparing. Men jeg synes ikke det er rett at du skal kreve at han gir slipp på alt av kos bare fordi DU vil på ferie. Da får du heller reise med noen andre. Om du er så opptatt av å spare at det å spise frossenpizza er en big deal, så høres det ekstremt ut. Om det hadde vært for å kunne betale husleien så greit nok, da MÅ man virkelig kutte, men når det er for å spare til en ferie som det er du som vil på, så synes ikke jeg det er greit.

Du vil reise på ferie. Han vil unne seg litt i hverdagen. Du kan ikke kreve at han ofrer sin hverdagskos for din ferie. Han kan heller ikke kreve at du ofrer din ferie fordi han skal kose seg. Reis på ferie med noen andre, er løsningen. Du kan ikke kreve at han skal spinke og spare for en ferietur han ikke er så hypp på i utgangspunktet. Å spare til noe man har lyst på er greit, men når man må forsake ting for å spare til noe man ikke har lyst på, så blir det ganske fort kjipt.

Husk: dere er ikke studenter evig. Da jeg var student (i fem år) reiste jeg ikke på ferie en eneste gang. Jeg elsker å reise, men for meg var det faktisk viktigere å kunne leve også i hverdagene, og ikke hele tiden velge billigste alternativet og lage first price pulverkaffe hjemme i stedet for å unne meg en kaffe mokka på kafé. Nå som jeg har fått meg jobb, har jeg råd til både ferier og hverdagskos.

[Gjest TS]

Jeg skjønner at du synes dette er frustrerende, men synes også at du kanskje overreagerer litt.

Ja, det er kjipt å være den som tar mest husarbeid. Ja, det er irriterende å ikke være enige om økonomien. Men dere er begge studenter, og da bør man ikke bruke alt ekstra på kontoen til sparing. Kos deg heller litt ekstra nå og reis senere! Du sier han kommer til å tjene godt når han kommer i jobb, jeg regner med du også gjør det. Hva med å heller planlegge å reise etter å ha jobbet et stund?

Hva han spiser når han er alene synes jeg ikke du skal tenke på engang, så lenge han betaler dyr mat og øl selv.

Det er godt å høre litt forståelse, takk

Jeg spurte strengt talt om jeg overreagerer fordi jeg føler at jeg overreagerer, men problemet er at jeg ikke helt kan noe for det jeg føler likevel, hvis du skjønner?

Jeg ser den at vi bør unne oss litt ekstra selv om vi er studenter, men det føler jeg at vi gjør. For et par uker sider kjøpte vi en ny, stor TV han har sikla etter i en evighet, og vi koser oss med ekstra deilig mat i helgene. Vi drar på kino med jevne mellomrom osv. osv. Jeg bare synes man skal gjøre forskjell på helg og hverdag som sagt, og det føler jeg ikke han er så opptatt av. Jeg mener ikke at man skal bruke alt ekstra til sparing, men han bruker stort sett ikke noe til sparing. Det er her forskjellen ligger.

[stjernekyss]

Jeg forstår deg godt jeg Dere har nok kommet inn i et dårlig mønster hvor du maser for mye, men på den andre siden vet i hvertfall ikke jeg hvordan man skal unngå det når man bor sammen med en med et mye lavere ambisjonsnivå enn man har selv.

Det er ingen av oss som digger husarbeid (i hvertfall ikke vi som er riktig navla ), men det må til. Er så dumt å gjøre mye ut av det.

Jeg forstår også at det kan se ut som et kontrollbehov fra utsiden, men jeg har levd i et sånt forhold selv, og jeg følte at jeg aldri fikk tid til å leve livet mitt sånn som jeg ville. Det ble så mye stagnering over småting som burde gli i hverdagen. Mange sier at ts prøver å være mammaen hans. Etter å ha levd i et sånt forhold, opplevde jeg det på en helt annen måte. Jeg opplevde det som om han trengte en mamma, og det at jeg ikke ville fylle den rollen ble grobunn for et salig helvete.

Livet mitt endret seg til det bedre etter bruddet, fordi jeg endelig kunne gjøre det jeg ønsket, å leve livet. Han sitter nok fortsatt et sted og spiller dataspill med potetgullflekker over hele seg, for det var det han ønsket. Vi passet ikke sammen.

Til neste forhold vil jeg ha en som er husren. Jeg forventer faktisk at man bidrar likt uten å surmule. Vi er voksne.

[Gjest TS]

Til gjest #13, takk for et fint innlegg Det hjelper å sette ting litt i perspektiv!

Om du blir sur for ham fordi han ikke trener, så er det kontrollerende, jo. Selv om han har bestemt seg for å trene, så har han likevel lov til å la være.

Selvfølgelig kan han det, og jeg må understreke at jeg ble ikke sur for dette isolert, men som en del av hele pakka, hvis du skjønner? Litt skuffet over at han ikke følger opp sine egne målsetninger, men ikke sur. Jeg skjønner at det ble litt misvisende siden jeg liksom bare soper alt oppi en "haug" (ja, en veldig dårlig egenskap... :gjeiper: )

Felleskasse fungerer da fint selv om man er sammen i mange år? Vi har bodd sammen i femten år, og har felleskasse. Sløsing, men med våre egne penger, som ikke går ut over partneren.

Jeg ser den, men jeg tenker hva med senere, hvis en av oss tjener mye mindre enn den andre? hvordan skal man da løse ting i praksis når den ene parten har en løsere holdning til pengebruk?

Du vil reise på ferie. Han vil unne seg litt i hverdagen. Du kan ikke kreve at han ofrer sin hverdagskos for din ferie. Han kan heller ikke kreve at du ofrer din ferie fordi han skal kose seg. Reis på ferie med noen andre, er løsningen. Du kan ikke kreve at han skal spinke og spare for en ferietur han ikke er så hypp på i utgangspunktet. Å spare til noe man har lyst på er greit, men når man må forsake ting for å spare til noe man ikke har lyst på, så blir det ganske fort kjipt.

Saken er at han også sier at han vil reise på ferie og synes det hadde vært fint! Men det ser ikke ut til at han forstår at han må prioritere da, han er generelt ikke så flink til å tenke fremover/konsekvenser, og det er det som gjør meg så trist...

[Gjest Gjest]

Jeg ser den, men jeg tenker hva med senere, hvis en av oss tjener mye mindre enn den andre? hvordan skal man da løse ting i praksis når den ene parten har en løsere holdning til pengebruk?

Da bør man ha delt økonomi, og ha klare regler for hva hver skal bidra med til felleskassen, og hva som er til privat bruk eller privat sparing.

Hvis den som tjener mye mindre er den som sløser, må den akseptere å ha mindre å sløse for.

Hvis den som tjener mindre er den som er sparsommelig, må den godta at mye av den andres høyere lønn kommer til å gå til, for førstnevnte, tøys og tull, mens det tar lenger tid å oppnå de tingene førstnevnte vil. Dersom den lavest lønnte ikke liker den tanken, bør h*n snarest vurdere alternativ karrierevei hvor h*n kan skaffe penger som h*n kan bestemme over selv.

[Gjest TS]

Jeg forstår deg godt jeg (...) Jeg forventer faktisk at man bidrar likt uten å surmule. Vi er voksne.

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, men jeg er glad i ham og ser mange andre positive egenskaper hos ham, så å gå fra ham frister ikke, selv om jeg har tenkt tanken.

Det er bare så frustrerende å føle at han gir uttrykk for en ting når vi diskuterer det, men så gjør han noe annet i praksis...det virker liksom ikke som om han er villig til å ofre noe særlig for at vi skal ha det best mulig sammen, jeg føler at det er stort sett meg som står for den biten da...

Det virker som det går i perioder liksom. Rett etter at jeg har tatt det opp med ham at jeg er lei av å mase og at ting ikke er som det skal, er han stort sett pliktoppfyllende og flink, men så sklir det bare ut... Jeg skulle bare så veldig ønske at det varte!

[Gjest megvel]

Det er godt å høre litt forståelse, takk

Jeg spurte strengt talt om jeg overreagerer fordi jeg føler at jeg overreagerer, men problemet er at jeg ikke helt kan noe for det jeg føler likevel, hvis du skjønner?

Jeg ser den at vi bør unne oss litt ekstra selv om vi er studenter, men det føler jeg at vi gjør. For et par uker sider kjøpte vi en ny, stor TV han har sikla etter i en evighet, og vi koser oss med ekstra deilig mat i helgene. Vi drar på kino med jevne mellomrom osv. osv. Jeg bare synes man skal gjøre forskjell på helg og hverdag som sagt, og det føler jeg ikke han er så opptatt av. Jeg mener ikke at man skal bruke alt ekstra til sparing, men han bruker stort sett ikke noe til sparing. Det er her forskjellen ligger.

Jeg ser den, men jeg tenker hva med senere, hvis en av oss tjener mye mindre enn den andre? hvordan skal man da løse ting i praksis når den ene parten har en løsere holdning til pengebruk?

...

Saken er at han også sier at han vil reise på ferie og synes det hadde vært fint! Men det ser ikke ut til at han forstår at han må prioritere da, han er generelt ikke så flink til å tenke fremover/konsekvenser, og det er det som gjør meg så trist...

Det ser jo ut for meg som om han ikke liker å tenke på at penger han bruker i dag er penger han ikke har i morra. Hvordan skal dette bli i det lange løp? Skal du f.eks. betale huslånet fordi han brukte opp pengene sine på ting han faktisk ikke trengte?

[Gjest Gjest]

Til gjest #13, takk for et fint innlegg Det hjelper å sette ting litt i perspektiv!

Selvfølgelig kan han det, og jeg må understreke at jeg ble ikke sur for dette isolert, men som en del av hele pakka, hvis du skjønner? Litt skuffet over at han ikke følger opp sine egne målsetninger, men ikke sur. Jeg skjønner at det ble litt misvisende siden jeg liksom bare soper alt oppi en "haug" (ja, en veldig dårlig egenskap... :gjeiper: )

Jeg ser den, men jeg tenker hva med senere, hvis en av oss tjener mye mindre enn den andre? hvordan skal man da løse ting i praksis når den ene parten har en løsere holdning til pengebruk?

Saken er at han også sier at han vil reise på ferie og synes det hadde vært fint! Men det ser ikke ut til at han forstår at han må prioritere da, han er generelt ikke så flink til å tenke fremover/konsekvenser, og det er det som gjør meg så trist...

Jeg skjønner at mange småting fort kan få det til å "renne over", så selv en liten sak kan få det til å sprekke. Been there, done that

Om man er enige om å spare til noe, og den ene ikke følger opp, så blir det selvsagt irriterende. Det er da man må ha avtale om automatisk trekk fra konto e.l. Om en liten sum automatisk blir trukket fra konto en dag i måneden (typisk lønningsdag/studielånsdag) så får man ikke sløst vekk akkurat de pengene.

Felleskasse med ulik økonomi fungerer bra, så lenge man blir enig om hvor mye hver skal spytte inn. Om begge skal betale inn like mye, så må det man betaler inn være lavt nok til at den med dårlist økonomi har nok lommepenger igjen. Og om det er så lavt at det ikke dekker den med best økonomis ønsker til levestandard, så får den som tjener mest heller betale inn en større del.

Det virker som om hovedproblemet egentlig er at det blir masse ord og lite handling? DET er frustrerende, det vet jeg... Det er mer irriterende enn å si at "Nei jeg vil ikke spare/trene/whatnot".