Doktorgrad og magistergrad

[ilcrappo]

Dr. philos. har alltid vært og er en klart høyere grad enn ph.d. og tilsvarer Habilitation i Tyskland og D.Sc. i Storbritannia. Se f.eks. http://folk.uio.no/kariebo/cv.html "Norwegian Dr.philos. corresponds to German Dr.Habil." De som påstår noe annet (som oftest ignorante administrative legfolk og kontorsjefer, og enkelte politikere som selv knapt har artium) gjør det mot bedre vitende. I vitenskapssamfunnet, som er det eneste som betyr noe og hvor kontorsjefene og dilettantene ikke har noen makt, veier dr. philos. mye, mye tyngre.

Tja, jeg vet ikke om dr. philos nødvendigvis stiller sterkere enn ph.d. Forskjellen mellom disse, i alle fall innen naturvitenskapelige miljøer i Norge, er at førstnevnte gis for komplett selvstendige avhandlinger. Det vil si at kandidaten ikke har hatt en veileder og heller ikke har blitt tatt opp i noe offisielt doktorgradsprogram ved noe universitet. Det er kandidaten selv som er pådriveren og arbeidet utfører i henhold til et forløp som kandidaten bestemmer selv. Dette kombinert med at man ikke nødvendigvis har noen ekstern finansiering av et dr. philos-arbeid gjør at man ofte bruker lenger tid enn ved et vanlig doktorgradsstudium. Eneste evaluering av arbeidet vil være i det øyeblikket arbeidet fremlegges for forsvar. For et tradisjonelt doktorgradsarbeid ved et universitet vil det i praksis være en kontinuerlig evaluering underveis (med blant annet deltagelse i og godkjenning av diverse nødvendige kurs), og arbeidet framlegges ikke før man mer eller mindre vet at det er bra nok til å forsvares i en disputas. Selve disputasen vil da i praksis være en formalitet. Det samme er ikke tilfelle for et dr. philos-arbeid.

[Karmosin]

Tull og tøys. På norsk blir man dr. Kristian Jensen. Ofte tar man med den fulle gradsbetegnelsen, f.eks. dr. ing. Kristian Jensen. Man KAN også etterstille tittelen, f.eks. hvis man skriver et innlegg i avisen: Kristian Jensen, professor dr. ing., men det normale er foranstilling (på samme måte som andre titler, f.eks. adjunkt Marianne Jensen vs. Marianne Jensen, adjunkt).

"PhD" finnes ikke i Norge, betegnelsen er ph.d. på norsk.

Forskjellen fra Tyskland er at man ikke bruker doktorgraden i sammenhenger hvor den ikke er relevant. Hvis man ringer rørleggeren trenger man ikke flotte seg med doktorgraden.

Dr. philos. har alltid vært og er en klart høyere grad enn ph.d. og tilsvarer Habilitation i Tyskland og D.Sc. i Storbritannia. Se f.eks. http://folk.uio.no/kariebo/cv.html "Norwegian Dr.philos. corresponds to German Dr.Habil." De som påstår noe annet (som oftest ignorante administrative legfolk og kontorsjefer, og enkelte politikere som selv knapt har artium) gjør det mot bedre vitende. I vitenskapssamfunnet, som er det eneste som betyr noe og hvor kontorsjefene og dilettantene ikke har noen makt, veier dr. philos. mye, mye tyngre.

I Norge får også de som tar ph.d. kalle seg "dr.". Dette er ikke tilfelle i Danmark, hvor man har en identisk ph.d.-grad. Der får bare de som tar de egentlige doktorgradene (dr. med., dr. phil. osv.) kalle seg dr./doktor. I Danmark er nok den akademiske kulturen langt sterkere, og man lar seg ikke herse med av dilettanter på samme måte som i Norge. Ingen dansk akademiker ville finne seg i påstander om at grader tatt av professorer er på samme nivå som grader som tas av studenter i 20-årene.

Dr. philos. er for professorene eller de som er mer eller mindre på det nivået (beskrevet i St.meld. nr. 35 (2001-2002) som "ambisiøst mesterstykke"). Ph.d. er for nybegynnerne (beskrevet som "svennestykke").

Det er ingen offisiell enighet om skrivemåten for phd/PhD/Ph.D./ph.d. i Norge.

Normen i Norge er etterstilt tittel i e-post, brev og lignende. Når man presenterer seg muntlig i Norge er det forøvrig utelukkende sett på som hårreisende pretensiøst å ta med tittelen, i motsetning til for eksempel i Tyskland.

Dr. philos. stiller ikke sterkere enn PhD utover, som jeg alt har nevnt, at det gir kudos i enkelte fagmiljøer.

Bare si fra om det er noe mer du lurer på.

[Nilsla]

Det er ingen offisiell enighet om skrivemåten for phd/PhD/Ph.D./ph.d. i Norge.

Normen i Norge er etterstilt tittel i e-post, brev og lignende.

Øh, jo, det er enighet i Norge om hvordan man skriver og forkorter latinske titler. Mindre latinkyndige og ikke minst mindre norskkyndige har ved noen tilfeller brukt versaler, men det er få som gjør det i dag. Se http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1731855

Normen i Norge er foranstilling av titler, men de kan også etterstilles. Doktortittelen er ikke forskjellig fra andre titler her. I formelle sammenhenger der folk omtales med tittel vil den normalt bli foranstilt. Man kan forøvrig saktens foranstille tittelen sin på f.eks. brevark.

Dr. philos. stiller ikke sterkere enn PhD utover, som jeg alt har nevnt, at det gir kudos i enkelte fagmiljøer.

Dr. philos. er en milevis høyere grad, noe alle innenfor akademia vet. At myndighetene (dvs. kunnskapsløse kontorsjefer og politikere) driver med historierevisjonisme og prøver å fremstille det som graden er det samme som ph.d. er et overgrep mot akademia, og er ikke anerkjent i akademiske kretser. Du kan spørre en hvilken som helst akademiker og oppfatningen vil være at dr. philos. er en høyere grad slik den alltid har vært.

Det holder å se til Danmark som har akkurat de samme gradene som Norge og et lenge identisk utdannelsessystem. Dette er et spørsmål om enkel logikk: Doctor philosophiae innført i Danmark og Norge i 1824 er og har alltid vært regnet som samme graden. Danmark har også en ph.d.-grad med nøyaktig samme omfang og innhold som ph.d.-graden i Norge. Ph.d.-graden er likestilt med lisensiatgraden og regnet som en lavere grad enn dr. phil., mens dr. phil. er likestilt med europeisk Habilitation. Hvis norsk doctor philosophiae er det samme som dansk doctor philosophiae (noe det aldri har vært noen tvil om) og norsk philosophiae doctor er det samme som dansk philosophiae doctor (noe som også er utvilsomt), så er dr. philos. nødvendigvis en høyere grad enn ph.d.

Virkeligheten kan ikke endres ved politisk dekret slik som i Sovjet. I vitenskapssamfunnet er det bare akademikerne som bestemmer hva som er anerkjent. Politiske dilettanter kan påstå at ph.d./lisensiat er jevnbyrdig med dr. philos. så mye de vil, men den vil aldri bli det i vitenskapssamfunnet, som ikke lar seg styre av enkeltlands myndigheter. Jeg har god kjennskap til hvordan dette praktiseres ved universitetene i Norge, og det er det ingen tvil om at dr. philos. anses som er en høyere grad. Dette ble gitt klart uttrykk for av dekanus ved en disputas jeg nylig hørte på. Så er spørsmålet: Skal vi høre på hva dekanus sier, eller skal vi høre på hva kontorsjefene uten relevant kompetanse påstår?

Endret 10. august 2010 av Nilsla

[Nilsla]

Tja, jeg vet ikke om dr. philos nødvendigvis stiller sterkere enn ph.d. Forskjellen mellom disse, i alle fall innen naturvitenskapelige miljøer i Norge, er at førstnevnte gis for komplett selvstendige avhandlinger. Det vil si at kandidaten ikke har hatt en veileder og heller ikke har blitt tatt opp i noe offisielt doktorgradsprogram ved noe universitet. Det er kandidaten selv som er pådriveren og arbeidet utfører i henhold til et forløp som kandidaten bestemmer selv. Dette kombinert med at man ikke nødvendigvis har noen ekstern finansiering av et dr. philos-arbeid gjør at man ofte bruker lenger tid enn ved et vanlig doktorgradsstudium. Eneste evaluering av arbeidet vil være i det øyeblikket arbeidet fremlegges for forsvar. For et tradisjonelt doktorgradsarbeid ved et universitet vil det i praksis være en kontinuerlig evaluering underveis (med blant annet deltagelse i og godkjenning av diverse nødvendige kurs), og arbeidet framlegges ikke før man mer eller mindre vet at det er bra nok til å forsvares i en disputas. Selve disputasen vil da i praksis være en formalitet. Det samme er ikke tilfelle for et dr. philos-arbeid.

Dr. philos. er en sjelden grad og tas omtrent utelukkende av godt etablerte akademikere som ofte er professorer. Disputasen er en formalitet i større grad enn ph.d.-disputaser vil jeg hevde. Ph.d.-kandidater er nybegynnere og det leveres mange dårlige ph.d.-avhandlinger som ikke blir umiddelbart godkjent. Det krever mye, mye mer å gjennomføre et forskningsarbeid for egen maskin. Det stilles også høyere krav til dr. philos.-avhandlinger, både formelt ("selve avhandlingsarbeidet her er noe mer omfattende enn det en ville kreve for de organiserte forskerutdanningsprogrammene" - http://www.uhr.no/documents/Veil_bed_nor_drgrader_2.pdf) og ikke minst i enda større grad i praksis. Kurs er akademisk ikke-meritterende og kompenserer ikke for vitenskapelig publisering.

Doktorgradsprogrammer er en ny oppfinnelse (hovedsakelig fra 90-tallet). Før fantes det ingen slike programmer. Kursene på doktorgradsprogrammene holder ofte lav kvalitet (snakker av erfaring) og er bortkastet for enhver akademiker med litt fartstid. Doktorgradsprogrammene er en viktig del av devalueringen av doktorgraden.

Det er et slag i ansiktet og en vits å si at en professor er "på samme nivå" som en student, og uttrykk for en ekstrem antiintellektuell holdning.

Endret 10. august 2010 av Nilsla

[AnonymBruker]

Dr. philos. er en sjelden grad og tas omtrent utelukkende av godt etablerte akademikere som ofte er professorer. ....

Det er et slag i ansiktet og en vits å si at en professor er "på samme nivå" som en student, og uttrykk for en ekstrem antiintellektuell holdning.

Et søk på dr. philos. grader ved f.eks. NTNU viser vel at dette ikke er så svart/hvitt som skrevet over. Her finner du ikke en professor blant kandidatene fra 1996 - 2007. (Om noen av dem har professorkompetanse er en annen diskusjon.) Søker du videre i publikasjonsdatabaser finner du også at svært få av disse kandidatene bygger sin dr.philos.-grad på en lang forskerkarriere og et stort antall internasjonalt publiserte artikler. Det er med andre ord mulig, kanskje helst innenfor naturvitenskapen, å bruke dr.philos.-graden for å unngå den kursingen som nå er obligatorisk for graden ph.d. og dermed få mer tid til egen forskning. (Her kan vi godt snakke om 'slag i ansiktet' og vitser, men det er faktisk mulig å 'trekke ned' status for dr. philos. på denne måten.)

Graden Habilitation krever høyere publikasjonsfrekvens og dokumentert undervisningserfaring (Lehrtätigkeit) og kan derfor ikke sidestilles med noen norske doktorgrader. Tilsvarende er Doctor of Science nærmest en ærestittel som kun gis etter en lang karriere med internasjonal anerkjennelse, f.eks.: "The ScD is the highest degree awarded by the University for distinction in scientific research. Candidates are normally internationally acclaimed scientists who submit a collection of the publications that best illustrate their achievements over their career in scientific research."

[ilcrappo]

Dr. philos. er en sjelden grad og tas omtrent utelukkende av godt etablerte akademikere som ofte er professorer. Disputasen er en formalitet i større grad enn ph.d.-disputaser vil jeg hevde. Ph.d.-kandidater er nybegynnere og det leveres mange dårlige ph.d.-avhandlinger som ikke blir umiddelbart godkjent. Det krever mye, mye mer å gjennomføre et forskningsarbeid for egen maskin. Det stilles også høyere krav til dr. philos.-avhandlinger, både formelt ("selve avhandlingsarbeidet her er noe mer omfattende enn det en ville kreve for de organiserte forskerutdanningsprogrammene" - http://www.uhr.no/documents/Veil_bed_nor_drgrader_2.pdf) og ikke minst i enda større grad i praksis. Kurs er akademisk ikke-meritterende og kompenserer ikke for vitenskapelig publisering.

Doktorgradsprogrammer er en ny oppfinnelse (hovedsakelig fra 90-tallet). Før fantes det ingen slike programmer. Kursene på doktorgradsprogrammene holder ofte lav kvalitet (snakker av erfaring) og er bortkastet for enhver akademiker med litt fartstid. Doktorgradsprogrammene er en viktig del av devalueringen av doktorgraden.

Det er et slag i ansiktet og en vits å si at en professor er "på samme nivå" som en student, og uttrykk for en ekstrem antiintellektuell holdning.

Det er mulig at du tilhører et spesielt fagfelt der dette er tilfelle, men hva gjelder naturvitenskapelige fag så er det du skriver her helt feil! Jeg kjenner ikke til en eneste person ved mitt institutt som har tatt en dr. philos.-grad etter at h*n ble ansatt som førsteamanuensis/professor. Det er også helt feil at det er mange ph.d.-avhandlinger som ikke blir godkjent. Jeg har ikke hørt om en eneste ph.d.-avhandling som ikke har blitt godkjent etter levering. I løpet av mine 10+ år ved Astrofysisk/Fysisk Institutt ved UiO så har så vidt jeg vet alle innleverte avhandlinger blitt godkjent. Men jeg kjenner til to konkrete saker der dr. philos.-avhandlinger ikke har blitt godkjent.

Når det gjelder kurs på doktorgraden så er det opp til deg å velge hvilke kurs du vil ta for å oppfylle vektallskravet. Disse kursene må selvfølgelig godkjennes til å relevante og avanserte nok av en lokal komité. Du trenger heller ikke velge blant eksisterende kurs. Du kan gjerne velge å fordype deg i aktuelle, relevante vitenskapelige publikasjoner i stedet, forutsatt at fordypningen bedømmes til å ha et arbeidsomfang tilsvarende vektallskravet. Dersom en doktorgradsstudent klager over relevansen eller nivået til kurs som inngår i krav til obligatorisk fordypning så er det med andre ords h*ns egen feil! Velg noe annet i stedet!

Det hadde vært interessant å høre hvilket fagfelt du legger til grunn for dine uttalelser.

Endret 11. august 2010 av ilcrappo

[ilcrappo]

Dobbelt

Endret 11. august 2010 av ilcrappo

[Nilsla]

Et søk på dr. philos. grader ved f.eks. NTNU viser vel at dette ikke er så svart/hvitt som skrevet over. Her finner du ikke en professor blant kandidatene fra 1996 - 2007. (Om noen av dem har professorkompetanse er en annen diskusjon.) Søker du videre i publikasjonsdatabaser finner du også at svært få av disse kandidatene bygger sin dr.philos.-grad på en lang forskerkarriere og et stort antall internasjonalt publiserte artikler. Det er med andre ord mulig, kanskje helst innenfor naturvitenskapen, å bruke dr.philos.-graden for å unngå den kursingen som nå er obligatorisk for graden ph.d. og dermed få mer tid til egen forskning. (Her kan vi godt snakke om 'slag i ansiktet' og vitser, men det er faktisk mulig å 'trekke ned' status for dr. philos. på denne måten.)

Graden Habilitation krever høyere publikasjonsfrekvens og dokumentert undervisningserfaring (Lehrtätigkeit) og kan derfor ikke sidestilles med noen norske doktorgrader. Tilsvarende er Doctor of Science nærmest en ærestittel som kun gis etter en lang karriere med internasjonal anerkjennelse, f.eks.: "The ScD is the highest degree awarded by the University for distinction in scientific research. Candidates are normally internationally acclaimed scientists who submit a collection of the publications that best illustrate their achievements over their career in scientific research."

Jeg har ikke detaljert kjennskap til naturvitenskapelige fag. Derimot kjenner jeg til tallrike eksempler innen humaniora og samfunnsvitenskap (de viktigste fagområdene dr. philos.-graden brukes innen i dag) på at dr. philos. er en grad som professorer har avsluttet livsverket med (eller hvertfall tatt etter at de ble professorer/professorkompetente/tilnærmet professorkompetente, evt. var de mangeårige førsteamanuenser). Å ta doktorgraden ble ikke normalt før ganske nylig (det har vært en eksplosjon siden 80-tallet), de første godt over 150 årene UiO eksisterte var doktorgraden en grad som noen få fremstående forskere tok.

Et veldig illustrerende tilfelle er den første dr. philos.-graden avlagt ved Universitetet i Stavanger. Den ble tatt av høyskolens tidligere rektor. http://www.uis.no/nyheter/article2304-12.html

Det er også slik hvertfall ved UiO at personer som er tatt opp på doktorgradsprogram ikke får ta dr. philos. uten videre.

Endret 12. august 2010 av Nilsla

[ilcrappo]

Jeg har ikke detaljert kjennskap til naturvitenskapelige fag. Derimot kjenner jeg til tallrike eksempler innen humaniora og samfunnsvitenskap (de viktigste fagområdene dr. philos.-graden brukes innen i dag) på at dr. philos. er en grad som professorer har avsluttet livsverket med (eller hvertfall tatt etter at de ble professorer/professorkompetente/tilnærmet professorkompetente, evt. var de mangeårige førsteamanuenser). Å ta doktorgraden ble ikke normalt før ganske nylig (det har vært en eksplosjon siden 80-tallet), de første godt over 150 årene UiO eksisterte var doktorgraden en grad som noen få fremstående forskere tok.

Et veldig illustrerende tilfelle er den første dr. philos.-graden avlagt ved Universitetet i Stavanger. Den ble tatt av høyskolens tidligere rektor. http://www.uis.no/nyheter/article2304-12.html

Det er også slik hvertfall ved UiO at personer som er tatt opp på doktorgradsprogram ikke får ta dr. philos. uten videre.

Javel, da er det nok ganske spesielt for humaniora/samfunnsvitenskap. Når det gjelder naturvitenskapelige fag så er det så godt som umulig å bli ansatt som førsteamanuensis med mindre du har en doktorgrad og i hvert fall minst ett post doc-opphold. Det vanlige er gjerne at man har to eller flere post doc-opphold (i utlandet). For å blir ansatt som professor kreves det enda mer. Man blir gjerne professor ved opprykk fra førsteamanuensis når man har opparbeidet seg et omfattende nok publikasjonsverk.

[Nilsla]

Javel, da er det nok ganske spesielt for humaniora/samfunnsvitenskap. Når det gjelder naturvitenskapelige fag så er det så godt som umulig å bli ansatt som førsteamanuensis med mindre du har en doktorgrad og i hvert fall minst ett post doc-opphold. Det vanlige er gjerne at man har to eller flere post doc-opphold (i utlandet). For å blir ansatt som professor kreves det enda mer. Man blir gjerne professor ved opprykk fra førsteamanuensis når man har opparbeidet seg et omfattende nok publikasjonsverk.

Jeg kan tenke meg at det slik det fungerer i dag, men det var neppe slik for 30 år siden.

Formell doktorgrad (i form av ph.d.) begynner å bli et must også i humaniora/samfunnsvitenskap for yngre forskere, men har ikke pleid å være det. Fortsatt er det publikasjonslisten som veier tyngst (Bernt Hagtvet er en tung forsker, men har ikke doktorgrad).

På den annen side var de gamle akademiske gradene mye høyere enn dagens mastergrader.

Endret 12. august 2010 av Nilsla