Doktorgrad og magistergrad

[Gjest *Mim*]

Hva er forskjellen på doktorgrad og magistergrad?

Er det noen som har tatt doktorgrad her som kan fortelle litt om det?

[Gjest Gjest]

Det heter vel PHD nå?

Doktorgraden eksisterer ikke lenger som tittel. F.eks vi skiller nå mellom doktorer med cand.med + PHD og de som kan titulere seg dr.med

[Gjest Spinell]

Etter det jeg har googlet meg fram til, ser det ut til at magistergraden er noe en bruker noe lengre tid på enn hovedfag, men kortere enn doktorgraden.

http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9321962

Jeg overlater til eventuelle doktorer herinne å fortelle mer om doktorgraden.

[Gjest Gjest]

Doktorgraden varer i 4 år de fleste steder.

Det består av en opplæringsdel, som må bestå av minst 25 studiepoeng med relevante fag, inkludert et etikkfag, i tillegg til diverse formidlingspoeng. Det er diverse aktiviteter du kan gjøre for å få formidlingspoeng, og du må ha flere av dem. Blant annet får man poeng for å holde innlegg på internasjonal konferanse, få trykket artikkel i internasjonalt anerkjent tidsskrift, holde en times foredrag over selvvalgt emne med en komité som skal godkjenne denne delen, osv. Fagene man må ha gjør man som regel unna første året.

De fleste har pliktarbeid, som skal utgjøre 25% av tiden (ved UiB kan man slippe pliktarbeidet, og dermed gjøre unna graden på 3 år om man er ansatt på et forskningsprosjekt støttet av forskningsrådet). Pliktarbeidet består som regel av å være undervisningsassistent i et fag, men det kan også være andre ting, som å være webmaster for hjemmesiden til gruppen du tilhører, o.l.

Hoveddelen er dog å skrive en doktorgradavhandling. Du driver forskningsarbeid, og presenterer forskningen i en avhandling. Hvordan forsknignen foregår, og hvordan avhandlingen blir skrevet avhenger selvsagt helt av fagfelt.

[Antagonist]

Det er jo ingenting som heter magistergrad i Norge lengre.

Doktorgrad i dag kalles Ph.D., tidligere het graden Dr.Phil. Disse er i Norge stort sett samme graden med samme tyngde (4 år med pliktarbeid), men i utlandet kan man i mange tilfeller bygge Ph.D. direkte på B.A.(Hons).

Som noen antyder over, må man ikke forveksle det å ha en doktorgrad med lege.

[Gjest Gjest]

Det er jo ingenting som heter magistergrad i Norge lengre.

Doktorgrad i dag kalles Ph.D., tidligere het graden Dr.Phil. Disse er i Norge stort sett samme graden med samme tyngde (4 år med pliktarbeid), men i utlandet kan man i mange tilfeller bygge Ph.D. direkte på B.A.(Hons).

Som noen antyder over, må man ikke forveksle det å ha en doktorgrad med lege.

Ja! Gud så lei jeg ble av folk som sa "Åja, skal du bli lege?" når jeg sa jeg holdt på med doktorgraden... Og "doktor" er det vel kun eldre mennesker som bruker for lege??

Det heter fremdeles doktorgrad i Norge, men den offisielle tittelen er Ph.D. Før kvalitetsreformen het det doctor scient. (for naturvitere), doctor philos, doctor sos., etc. Og før det igjen het det Dr. philos.

[Gjest Spinell]

Doktorgraden varer i 4 år de fleste steder.

.....

De fleste har pliktarbeid, som skal utgjøre 25% av tiden (ved UiB kan man slippe pliktarbeidet, og dermed gjøre unna graden på 3 år om man er ansatt på et forskningsprosjekt støttet av forskningsrådet). Pliktarbeidet består som regel av å være undervisningsassistent i et fag, men det kan også være andre ting, som å være webmaster for hjemmesiden til gruppen du tilhører, o.l.

Modellen du skisserer er ikke spesiell for UiB.

Doktorgrader som er finansiert av universitetene selv har fire års varighet, med 25% undervisningsplikt.

Doktorgrader finansiert av forskningsrådet, industrien, forskningsstiftelser etc har som regel ikke undervisningsplikt, og har dermed 3 års varighet.

Jeg har ganske mange venner som har avlagt doktorgrad, noen med universitetsfinansiering og andre med annen finansiering. Har inntrykk av at det er fordeler og ulemper med begge deler. Felles for alle, er imidlertid at avhandlingen ikke nødvendigvis er én avhandling, men flere vitenskapelige artikler.

[Gjest Gjest]

Modellen du skisserer er ikke spesiell for UiB.

Doktorgrader som er finansiert av universitetene selv har fire års varighet, med 25% undervisningsplikt.

Doktorgrader finansiert av forskningsrådet, industrien, forskningsstiftelser etc har som regel ikke undervisningsplikt, og har dermed 3 års varighet.

Jeg har ganske mange venner som har avlagt doktorgrad, noen med universitetsfinansiering og andre med annen finansiering. Har inntrykk av at det er fordeler og ulemper med begge deler. Felles for alle, er imidlertid at avhandlingen ikke nødvendigvis er én avhandling, men flere vitenskapelige artikler.

Det er jo alltid én avhandling. Men mange avhandlinger er en samlig av artikler.

Jeg tror det er litt kulturforskjeller fra område til område. På instituttet en venninne av meg går på skriver alle avhandling i "bokform". På mitt institutt (faktisk hele fakultetet) skriver alle avhandlingen som artikkelsamling. Det kommer nok også an på hvordan man arbeider innen de forskjellige områdene. Om man ser på én stor problemstilling (f.eks. "Religiøse symboler i tidlig vikingtid") så er gjerne bokform mer naturlig enn om man løser mange problemer som er knyttet mer eller mindre løst sammen (f.eks. man løser mange problemer som har med differensialligninger å gjøre, men hvert problem er ikke direkte knyttet sammen).

[Antagonist]

Doktorgraden varer i 4 år de fleste steder.

Vil også spesifisere at dette gjelder for Norge. Blant annet i Danmark er den 3 år inkludert pliktarbeid, som skal være undervisning eller administrativt arbeid. Det regnes også som del av utdannelsen, så man kan ikke få fritak.

Endret 6. oktober 2009 av Antagonist

[Gjest Spinell]

Det er jo alltid én avhandling. Men mange avhandlinger er en samlig av artikler.

Ja, det var klønete skrevet av meg. Avhandlingene jeg kjenner til (som i stor grad er matematisk- naturvitenskapelige) består av artikkelsamlinger. Du beskrev igrunnen det jeg mente veldig godt når du skriver om forskjellen mellom bokform og artikkelform.

[Gjest Gjest]

I sverige er mgistergraden en fireårig utdanning, der det fjerde året er på masternivå, og de tre første tilsvarer bachelor (to år kandidat + to år magister). det er altså lavere enn mastergrad. denne har forøvrig nettopp utgått, og mastergraden har overtatt

[Akademiker]

Hva er forskjellen på doktorgrad og magistergrad?

Er det noen som har tatt doktorgrad her som kan fortelle litt om det?

Doktorgrad finnes i to varianter, tradisjonelle doktorgrader (dr. philos., dr. med. etc.), i dag også kalt høyere doktorgrader, og den nye ph.d.-graden (fra 2003). Forskjellen på tradisjonelle doktorgrader og ph.d. (i Danmark kalt "den lille doktorgrad") er at tradisjonelle doktorgrader ble tatt av godt etablerte (som regel middelaldrende) akademikere, noen var til og med professorer, mens ph.d.-graden er en inngangsbillett til forskning på samme måte som magistergraden var tidligere.

Magistergraden og ph.d.-graden er grader på omtrent samme nivå, som begge innebar/innebærer at man skriver en avhandling normert til rundt 3 år.

Historisk var magistergraden den øverste graden ved det filosofiske fakultet, mens doktorgraden bare ble brukt i teologi, jus og medisin. Dette endret seg med innføringen av den filosofiske doktorgraden tidlig på 1800-tallet.

Ph.d. er en amerikansk variant av den filosofiske doktorgraden, og regnes som en lavere grad enn de tradisjonelle norske og danske doktorgradene.

[Akademiker]

I sverige er mgistergraden en fireårig utdanning, der det fjerde året er på masternivå, og de tre første tilsvarer bachelor (to år kandidat + to år magister). det er altså lavere enn mastergrad. denne har forøvrig nettopp utgått, og mastergraden har overtatt

Den norske magistergraden har ikke noe som helst med den nye svenske graden som også kalles magistergrad.

Den norske magistergraden har sine røtter i den historiske øverste graden ved det filosofiske fakultet og er en høyere forskningsgrad med tre-årig avhandling, på nivå med ph.d.

Den svenske magistergraden er det samme som norsk cand. mag.

En norsk magistergrad (mag. art.) bestod av (minst):

4-årig cand. mag.-grad

+ Magistergradsavhandling normert til 3 års forskning, krav om laudabelt resultat og godkjent prøveforelesning

Enkelte ganger, i gamle dager, ble magistergraden tatt etter embedseksamen. Endel nordmenn som studerte i utlandet og tok utenlandsk mastergrad, tok også norsk magistergrad etterpå. Dvs. graden regnes som mye høyere enn master.

Endret 11. mai 2010 av Akademiker

[Akademiker]

Doktorgraden varer i 4 år de fleste steder.

Det består av en opplæringsdel, som må bestå av minst 25 studiepoeng med relevante fag, inkludert et etikkfag, i tillegg til diverse formidlingspoeng.

Det er bare lavere doktorgrader (ph.d.) som består av "opplæringsdel". Tradisjonelt er doktorgraden i Norge og Danmark noe man tar på egenhånd, og forsåvidt kan bruke så lang tid på som man ønsker.

I Norge finnes det etter 2008 to former for doktorgrad:

1) Tradisjonell, høyere doktorgrad (dr. philos.), som man tar på gamlemåten, på egenhånd

2) Det som i Danmark heter "den lille/lavere doktorgrad", ph.d., en amerikansk-inspirert grad som har erstattet magister- og lisensiatgraden

[Akademiker]

Vil også spesifisere at dette gjelder for Norge. Blant annet i Danmark er den 3 år inkludert pliktarbeid, som skal være undervisning eller administrativt arbeid. Det regnes også som del av utdannelsen, så man kan ikke få fritak.

Det du skriver her gjelder ph.d.-graden, ikke doktorgraden, i Danmark.

I Danmark regnes ikke ph.d. formelt som doktorgrad, selv om den ofte uformelt blir kalt "den lille doktorgrad". Doktorgraden i Danmark i formell forstand er dr. phil., dr. med., dr. jur. osv. Dette er (mye) høyere grader enn ph.d. - på samme nivå som http://en.wikipedia.org/wiki/Habilitation eller britiske høyere doktorgrader

[Akademiker]

s

Endret 9. juli 2010 av Akademiker

[attegløyma]

Då er det mykje ulikt rundt i verda, for i Australia vert doktorgraden rekna under PhD, altså PhD er den høgaste graden ein kan få, doktorgrad er ein forenkla versjon med mykje kurs, og mindre oppgave. Det er vel derfor Europa har laga den tredelte syklusen vi har no: del ein er bachelor, del to er master og del tre er PhD. Så har nokon funne ut at doktorgrad som er meir yrkesretta og mindre forskningsretta er ein grei underkategori, og sett i gang dette.

[Gjest AnonymBruker]

Får man Dr.-tittel med en doktorgrad da? Hvis jeg heter Kristian Jensen, og tar en doktorgrad i f.eks Psykologi så blir jeg Dr. Kristian Jensen?

[Karmosin]

Anonym - du ville bli tiltalt som Herr Doktor Jensen i Tyskland, for eksempel. I Norge er det vanlig å signere seg Kristian Jensen, PhD.

Universitetsfinansiert PhD i Norge kan også være 3-årig, uten pliktarbeid.

Opplæringsdelen er en del av det å være ansatt som doktorgradsstipendiat og må også tas av NFR-finansierte stipendiater som følger et PhD-program.

Det er ikke slik at Dr. Philos. er "høyere" enn PhD, kanskje med unntak av enkelte fagmiljøer hvor det gir kudos. Se for eksempel http://www.umb.no/phd-studier/artikkel/graden-drphilos/

Å "slippe" pliktarbeid er ikke en god ting! Doktorgraden skal kvalifisere for vitenskapelige toppstillinger, og da er det en stor fordel å ha gjort den type arbeidsoppgaver.

[Nilsla]

Anonym - du ville bli tiltalt som Herr Doktor Jensen i Tyskland, for eksempel. I Norge er det vanlig å signere seg Kristian Jensen, PhD.

Tull og tøys. På norsk blir man dr. Kristian Jensen. Ofte tar man med den fulle gradsbetegnelsen, f.eks. dr. ing. Kristian Jensen. Man KAN også etterstille tittelen, f.eks. hvis man skriver et innlegg i avisen: Kristian Jensen, professor dr. ing., men det normale er foranstilling (på samme måte som andre titler, f.eks. adjunkt Marianne Jensen vs. Marianne Jensen, adjunkt).

"PhD" finnes ikke i Norge, betegnelsen er ph.d. på norsk.

Forskjellen fra Tyskland er at man ikke bruker doktorgraden i sammenhenger hvor den ikke er relevant. Hvis man ringer rørleggeren trenger man ikke flotte seg med doktorgraden.

Dr. philos. har alltid vært og er en klart høyere grad enn ph.d. og tilsvarer Habilitation i Tyskland og D.Sc. i Storbritannia. Se f.eks. http://folk.uio.no/kariebo/cv.html "Norwegian Dr.philos. corresponds to German Dr.Habil." De som påstår noe annet (som oftest ignorante administrative legfolk og kontorsjefer, og enkelte politikere som selv knapt har artium) gjør det mot bedre vitende. I vitenskapssamfunnet, som er det eneste som betyr noe og hvor kontorsjefene og dilettantene ikke har noen makt, veier dr. philos. mye, mye tyngre.

I Norge får også de som tar ph.d. kalle seg "dr.". Dette er ikke tilfelle i Danmark, hvor man har en identisk ph.d.-grad. Der får bare de som tar de egentlige doktorgradene (dr. med., dr. phil. osv.) kalle seg dr./doktor. I Danmark er nok den akademiske kulturen langt sterkere, og man lar seg ikke herse med av dilettanter på samme måte som i Norge. Ingen dansk akademiker ville finne seg i påstander om at grader tatt av professorer er på samme nivå som grader som tas av studenter i 20-årene.

Dr. philos. er for professorene eller de som er mer eller mindre på det nivået (beskrevet i St.meld. nr. 35 (2001-2002) som "ambisiøst mesterstykke"). Ph.d. er for nybegynnerne (beskrevet som "svennestykke").

Endret 10. august 2010 av Nilsla