Leker ikke like barn best?

[Gjest Gjest_Uma_*]

Med utgangspunkt i noe jeg observerte på "jakten på kjærligheten" i dag, vil jeg stille et spørsmål.

Bonden som skal finne kjæreste skulle sende hjem en person. Begrunnelsen han hadde for at vedkommende ble sendt hjem var at de var så like og at han DERFOR så mer på henne som en venninne.

Så; det jeg er litt nysgjerrig på, er det en vanlig oppfatning? At hvis man er veldig like så er man uaktuell som kjæreste? Er det vanlig å ikke bli interessert i noen på den måten hvis man klikker sammen og er veldig like?

Jeg ble litt overrasket over dette, da jeg stort sett bare "leter" etter en gutt som er veldig lik meg selv når jeg "leter" etter en aktuell kjærestekandidat.

Men jeg har jo ikke lykkes maks med det, så ble litt interessert i problemstillingen. Men for meg så har det tidligere vært nettopp det at jeg og vedkommende gutt jeg har falt for, har vært utrolig like.

[Gjest redstar]

Hm.. tja noen sier at like barn leker best men jeg vil ikke si det.. som venner ja, da må man helst være like... men i forhold har jeg selv det slik at jeg er litt forskjellig fra min samboer..

Og det som er så greit da er jo at han utfyller mine svake sider og jeg hans<3

Så nei, like barn leker ikke best når det kommer til forhold, iallefall ikke får meg, det hadde fort blitt kjedelig, krangling og mer vennskapsbånd enn kjærestebånd.

Men kjæresten min er jo også min bestevenn, så vi har masse ting til felles:p

[Gjest Gjest_uma_*]

Hm.. tja noen sier at like barn leker best men jeg vil ikke si det.. som venner ja, da må man helst være like... men i forhold har jeg selv det slik at jeg er litt forskjellig fra min samboer..

Og det som er så greit da er jo at han utfyller mine svake sider og jeg hans<3

Så nei, like barn leker ikke best når det kommer til forhold, iallefall ikke får meg, det hadde fort blitt kjedelig, krangling og mer vennskapsbånd enn kjærestebånd.

Men kjæresten min er jo også min bestevenn, så vi har masse ting til felles:p

Ja det er jo klart at det kanskje er en fordel at ikke begge er rotehuer, eller bråsinte og kranglete og sånn. Men jeg tenker på andre ting; f.eks humor, interesser, og måte å være på f.eks... Jeg klarer ikke å falle for en jeg ikke klikker maks med på sånne ting, da må vi være prikk like. Og jeg syns også det er sjarmerende om jeg møter en gutt som jeg kjenner meg veldig igjen i på en måte. Men selvfølgelig, jeg er ganske utålmodig, og da er det jo klart at et forhold sikert ville fungert bedre om han var motsatt; altså tålmodig.

Men jeg lurer på om mannfolk bare ser etter en som er stikk motsatt av seg selv? Det er jo tåpelig hvis de møter en jente de klikker veldig med, har lik humor og som de går veldig overens med /akkurat som man gjør med sine beste venner, men at da er det automatisk utelukket at man kan falle for henne?

[einna]

Jeg tror at stikkordet her, som med så mye annet, er balanse! Blir det FOR likt kan det nok gå ut over spenningen, mens veldig forskjellige folk kanskje ikke får samme dype kontakten.

Selv er jeg veldig lik min kjære på mange måter, noe vi begge setter stor pris på, og som jeg tror vil hjelpe oss å holde sammen over lengre tid.

Likevel setter vi stor pris på at vi også er forskjellige, det gir interesse og dynamikk. Vi lærer også mye av hverandre.

Så kanskje han bonden manglet den lille spenningen, eller gnisten (du vet, friksjon skaper gnister, hehe).. Then again gjorde han kanskje en stor feil.. De fikk kanskje ikke nok tid til å utforske og kjenne på følelsene..

Ellers virker det som de fleste/alle mine guttevenner "leter" ett kvinnfolk de har noe til felles med, men man kan jo ikke styre hvem man blir forelsket i heller. En kompis ble f.eks sammen med bestevenninna si (de er veldig like) etter mange år, kanskje det er lett å gå i den såkalte vennefella hvis de klikker godt sosialt, og det går utover det fysiske...? Nei masse spekulasjoner her nå, hehe

[Becka]

Jeg kan jo si at det ikke funket særlig bra med meg og eksen pga at vi var litt for like på ting. Men da mer som i, om vi kranglet, så ble vi begge like fort fornærmet, tok en evighet å få orndet opp for vi var også begge like stae. For.eks...

I dette tilfellet, så vel, jeg tviler det var den eneste årsaken, men han skjønte da vel at han ikke ville kunne se på henne som noe annet enn en venninne, men at det var fordi de var for like ( allerede så tidlig i programmet ) kjøper jeg ikke!