Gjest soffy Skrevet 4. oktober 2009 #1 Skrevet 4. oktober 2009 .. helt alene hjemme noen dager nå. Ensomt. Redd når mørket kommer. Så mange lyder. Kjæresten min vil ikke la meg sove hos han. Han liker å sove alene Det er selvfølgelig deilig å være helt alene innimellom, men ikke altfor mye.. Er det flere der ute som ikke liker å være alene om kvelden, eller alene generelt?
Riskrem Skrevet 4. oktober 2009 #2 Skrevet 4. oktober 2009 Det er jo ikke noe farlig der ute. Husk at hus aldri står stille Alltid noe knirk i treverket her og der! Lås døren, lukk alle vinduer, ha på litt lys og slå på et hyggelig tv-program så går det bra ser du Men hvis dere har vært sammen i over et år (står på tickeren din) er det ikke litt rart at han nekter deg å overnatte da?
Gjest soffy Skrevet 4. oktober 2009 #3 Skrevet 4. oktober 2009 Det er jo ikke noe farlig der ute. Husk at hus aldri står stille Alltid noe knirk i treverket her og der! Lås døren, lukk alle vinduer, ha på litt lys og slå på et hyggelig tv-program så går det bra ser du Men hvis dere har vært sammen i over et år (står på tickeren din) er det ikke litt rart at han nekter deg å overnatte da? Takk Jo, vi har vært sammen over ett år. Det første halve året sov vi sammen hver natt så og si, men de siste månedene har det blitt lite.. Han har 120 seng, så det er jo ikke bare fryd og gammen og sove sammen.. Og etter ett år er det ikke så romantisk lenger å sove sammen:p Men skulle ønske han sa ja når jeg trengte det
Gjest soffy Skrevet 4. oktober 2009 #4 Skrevet 4. oktober 2009 Senkveld står på her Hoho, Thomas og Harald er søte!
Gjest Gjest Skrevet 4. oktober 2009 #5 Skrevet 4. oktober 2009 Hei, jeg er heller ikke så glad i å være alene, i hvert fall ikke i det siste. Syns det er litt ensomt, og får aldri lyst til å legge meg før det er veldig sent når jeg sover alene. Når jeg sover med kjæresten, føles det mye hyggeligere å legge seg.
Becka Skrevet 4. oktober 2009 #6 Skrevet 4. oktober 2009 Takk Jo, vi har vært sammen over ett år. Det første halve året sov vi sammen hver natt så og si, men de siste månedene har det blitt lite.. Han har 120 seng, så det er jo ikke bare fryd og gammen og sove sammen.. Og etter ett år er det ikke så romantisk lenger å sove sammen:p Men skulle ønske han sa ja når jeg trengte det what? Ikke at jeg skal legge meg opp i det, men dette syntes jeg hørtes ganske fælt ut... Greit at man ikke sover sammen hele tiden, men... Om det er romantisk eller ikke, det går jo på å ha nærhet til den man er glad i. Og ja, han burde nå i allefall hjelpe deg når du trenger det. Men vet han at du er redd da? Uansett så er det kanskje lurt å prøve å dempe frykten din. Jeg syntes også det kan være litt creepy. Er ikke glad i mørket.
Gjest soffy Skrevet 4. oktober 2009 #7 Skrevet 4. oktober 2009 what? Ikke at jeg skal legge meg opp i det, men dette syntes jeg hørtes ganske fælt ut... Greit at man ikke sover sammen hele tiden, men... Om det er romantisk eller ikke, det går jo på å ha nærhet til den man er glad i. Og ja, han burde nå i allefall hjelpe deg når du trenger det. Men vet han at du er redd da? Uansett så er det kanskje lurt å prøve å dempe frykten din. Jeg syntes også det kan være litt creepy. Er ikke glad i mørket. Mm Han vet jeg er redd. Det går en del opp og ned i forholdet for tiden, så vi prøver å ha litt avstand fra hverandre av forskjellige grunner.. Men ja, synes han burde ta vare på meg når jeg er redd altså.. Nå skal jeg gjemme meg under dyna og prøve å sove..
canya Skrevet 4. oktober 2009 #8 Skrevet 4. oktober 2009 (endret) soffy: Sorry men han typen din høres jævlig sær ut, utifra slik du forteller det. Har egentlig aldri hørt på makan om jeg skal være ærlig... Det må da jaggu meg gå an å sove sammen selvom det ikke er romantisk, og han burdte absolutt si ja når kjæresten er redd for å sove alene når han ikke har noe særskilt grunnlag for å si nei. Sært. Endret 4. oktober 2009 av canya
stjernekyss Skrevet 4. oktober 2009 #9 Skrevet 4. oktober 2009 Mm Han vet jeg er redd. Det går en del opp og ned i forholdet for tiden, så vi prøver å ha litt avstand fra hverandre av forskjellige grunner.. Men ja, synes han burde ta vare på meg når jeg er redd altså.. Nå skal jeg gjemme meg under dyna og prøve å sove.. Her er det nok viktig at du lærer deg å ta vare på deg selv når du er redd. Er ikke noe godt for noen å bli for avhengig. Han bør ikke være den eneste måten du får regulert redselen din på. Viktig å ha tid til seg selv i forhold også, og dere bor tross alt ikke sammen. Helt greit å ha alene-netter. Han har nok like stort behov for det, som du har å være sammen med ham. Han er nok ikke noe mindre glad i deg av den grunn. Dere bare har ulike behov. Og det må man nesten ha rom for, ikke sant? Jeg synes heller ikke det er noe stas med mørket og lyder, men det er nå en gang sånn det er. Man må finne måter å leve med det på, som man kontrollere innenfra, slik at det hele ikke brister eller bærer ut i fra hva andre gjør. Og det tror jeg at du klarer Ellers synes jeg du har en helt fantastisk avatar! Fineste på hele kg!
Gjest Gjest Skrevet 5. oktober 2009 #10 Skrevet 5. oktober 2009 .. helt alene hjemme noen dager nå. Ensomt. Redd når mørket kommer. Så mange lyder. Kjæresten min vil ikke la meg sove hos han. Han liker å sove alene Det er selvfølgelig deilig å være helt alene innimellom, men ikke altfor mye.. Er det flere der ute som ikke liker å være alene om kvelden, eller alene generelt? Hvor gammel er du da?
Gjest soffy Skrevet 5. oktober 2009 #11 Skrevet 5. oktober 2009 soffy: Sorry men han typen din høres jævlig sær ut, utifra slik du forteller det. Har egentlig aldri hørt på makan om jeg skal være ærlig... Det må da jaggu meg gå an å sove sammen selvom det ikke er romantisk, og han burdte absolutt si ja når kjæresten er redd for å sove alene når han ikke har noe særskilt grunnlag for å si nei. Sært. Hehe.. Ja, han er litt sær innimellom Han har ikke akuratt sagt at det ikke er romantisk, men han sier han ikke liker at det er så liten plass i senga og at vi dytter på hverandre gjennom natta for å få mere plass.. Han trenger søvnen sin! Det kan jeg skjønne til en viss grad. Men JEG er faktisk villig til å gi opp en god natts søvn innimellom for å sove med gutten jeg elsker. Kan ikke gjøre noe annet enn å respektere at han ikke vil.. Men ja, jeg blir litt furt!
stjernekyss Skrevet 5. oktober 2009 #12 Skrevet 5. oktober 2009 Det er helt kurante grunner han oppgir. Det er ikke smålig eller sært i det hele tatt. Man kan faktisk ikke være en god kjæreste om man er konsekvent i underskudd av søvn. Om han ikke sover godt når andre er i rommet, er det en at de tingene du får med på kjøpet når du er sammen med ham. Det er ikke verre enn det.
Gjest soffy Skrevet 5. oktober 2009 #13 Skrevet 5. oktober 2009 Her er det nok viktig at du lærer deg å ta vare på deg selv når du er redd. Er ikke noe godt for noen å bli for avhengig. Han bør ikke være den eneste måten du får regulert redselen din på. Du har så rett, så rett! Jeg er nok ganske avhengig av han. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal klare meg uten han Det er skummelt at det har blitt sånn.. Da jeg var singel følte jeg meg mye mer selvsikker enn det jeg er nå. Avviser han meg en dag, blir jeg veldig, veldig lei meg.. Viktig å ha tid til seg selv i forhold også, og dere bor tross alt ikke sammen. Helt greit å ha alene-netter. Han har nok like stort behov for det, som du har å være sammen med ham. Han er nok ikke noe mindre glad i deg av den grunn. Dere bare har ulike behov. Og det må man nesten ha rom for, ikke sant? Jo, det er viktig Vi har forsåvidt mye tid fra hverandre også. Men det er mest fordi han vil.... Han liker å spille ps3 og se på TV-serier, alene.. Nei, jeg tror han er veldig glad i meg.. Han holder tross alt ut masinga mi Jeg synes heller ikke det er noe stas med mørket og lyder, men det er nå en gang sånn det er. Man må finne måter å leve med det på, som man kontrollere innenfra, slik at det hele ikke brister eller bærer ut i fra hva andre gjør. Og det tror jeg at du klarer Takk! Hvordan skal jeg klare meg hvis det blir slutt mellom oss liksom..? Da MÅ jeg jo bare klare det, ikke noe valg.. Hvorfor klarer jeg det ikke nå?? Ellers synes jeg du har en helt fantastisk avatar! Fineste på hele kg! TUSEN TAKK :D Du har en veldig søt avatar du også!
Gjest soffy Skrevet 5. oktober 2009 #14 Skrevet 5. oktober 2009 Det er helt kurante grunner han oppgir. Det er ikke smålig eller sært i det hele tatt. Man kan faktisk ikke være en god kjæreste om man er konsekvent i underskudd av søvn. Om han ikke sover godt når andre er i rommet, er det en at de tingene du får med på kjøpet når du er sammen med ham. Det er ikke verre enn det. Sant..
Gjest soffy Skrevet 5. oktober 2009 #17 Skrevet 5. oktober 2009 Hva med å kjøpe større seng? Vi bor ikke sammen da Og begge har veldig små soverom..
stjernekyss Skrevet 5. oktober 2009 #18 Skrevet 5. oktober 2009 Du har så rett, så rett! Jeg er nok ganske avhengig av han. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal klare meg uten han Det er skummelt at det har blitt sånn.. Da jeg var singel følte jeg meg mye mer selvsikker enn det jeg er nå. Avviser han meg en dag, blir jeg veldig, veldig lei meg.. Jo, det er viktig Vi har forsåvidt mye tid fra hverandre også. Men det er mest fordi han vil.... Han liker å spille ps3 og se på TV-serier, alene.. Nei, jeg tror han er veldig glad i meg.. Han holder tross alt ut masinga mi Takk! Hvordan skal jeg klare meg hvis det blir slutt mellom oss liksom..? Da MÅ jeg jo bare klare det, ikke noe valg.. Hvorfor klarer jeg det ikke nå?? TUSEN TAKK :D Du har en veldig søt avatar du også! Det er veldig fort gjort å bli avhengig av partneren sin. Verden spinner i for stor grad rundt et annet menneske. Men man er tross alt hovedpersonen i sitt eget liv. Synes du skal utnytte den tiden du er alene til å plukke opp livet du hadde mens du enda var singel igjen. Finn på ting med venner, dra og tren, pusle med hobbyer og dra på utflukter. Uten ham. Gjør det for deg selv og ditt eget liv. Og ikke bare gjør det en gang, men gjør en vane ut av det. Du må ha ditt eget liv som grunnmur. Da har man noe å bidra med i forholdet sitt også, og alt står ikke og faller på den ene. Jeg er helt sikker på at du kommer til å få det mye bedre med deg selv, og redselen for mørket også!
Gjest milkyway Skrevet 5. oktober 2009 #19 Skrevet 5. oktober 2009 Du er ikke alene om DEN iallfall! Hvis kjæresten er ute og overnatter hos kompis, hører jeg plutselig maaange flere lyder enn når han er hjemme hos meg, ser ting, og begynner å huske ting som er kjempeskumle! haha! Tilogmed nå er jeg mørkredd 8 på kvelden bare! Er i foreldrene mines hus (låner vaskemaskinen) og dette er et stort og knirkete hus, og de er i USA, så her satt jeg og er redd for trekk fra vinduet! Vinden i hårstrået, det kommer ikke av trekk nei, det er spøkelser! Ugh! 23 år, og så bred fantasi, jeg må slutte å se skrekkfilmer...
Gjest fisk Skrevet 6. oktober 2009 #20 Skrevet 6. oktober 2009 Hei du! Kan innrømme glatt at jeg er nokså hus/mørkredd selv, og jeg er snart 28 år,- så jeg vet ikke helt om det vil gå over noen gang, men det går opp og ned, da! Jeg pleier ikke å spare på strømmen når sambo er borte, for å si det sånn, og passer på å ikke tv'n på en kanal der det vises noe skummelt, når jeg tenker meg om tør jeg ikke se noe som helst med spøkelser o.l selv om stua skulle være stappet med folk, men nå er jeg ganske pingle, da.. Ellers lurer jeg på om dere har vært sammen lenge, og om dere har snakket/planlagt å flytte sammen etterhvert? Jeg foretrekker å bo sammen med kjæresten min, men man kan jo se det an og vente ei stund fremfor å kjøpe hus etter et par mnd! Jeg forstår kjæresten din inderlig godt med tanke på søvn, jeg må ha nok søvn og plass, mens sambo like gjerne kunne sove oppå meg om han fikk lov. Jeg får ikke dette til, og det er en grunn til at vi har 180 cm bred seng. Om dere har snakket om og er bestemt på å dele fremtiden ilag, ville ihvertfall jeg vurdert å flytte sammen etterhvert/når det passer, og inntil videre ha investert i en større seng, vanlig dobbeltseng på 150 cm, selv om soverommet var aldri så lite, og det ble minimalt med plass igjen etterpå. Jeg liker også å sove alene innimellom, eller det er i allefall ikke et problem for meg å sovne uten sambo,(om jeg da ikke er redd), men om vi ikke hadde bodd sammen, ville jeg strekke meg langt for å få til overnatting så ofte som mulig. Det gor en god følelse av fellesskap å sovne og stå opp sammen, for min del. Forstår han at du ønsker å sove sammen med ham? Om problemet bare består i en for smal seng, er det i utgangspunktet meget lett å fikse på da! Om problemet derimot bunner i at han ikke liker å sove ilag med deg uansett størrelse på senga, er det et problem etter mitt syn. De fleste ønsker vel å dele seng/soverom og bolig etterhvert?!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå