Hvordan ville dere reagert om dere fant ut at dere hadde en halvsøster?

[Gjest TS]

Så akkurat på Tore på sporet og kom til å tenke på en venninne av meg som er født "utenfor" ekteskap. Alstå faren hennes var utro (mot sin kone)med hennes mor. Han vet godt om venninnen min, men har hatt lite (i barndommen)og ingen kontakt med henne. Hun har flere søsken og tok mot til seg for et par år siden og sendte en mail til den ene av hennes søksken. Reaksjonen var voldsom...

Hun ble selvfølgelig knust og helt ute av seg. Hun har jo ingen nå,mistet nylig sin mor og har ingen øvrig slekt... Tar nok tid å akseptere det for hennes søsken men hvordan ville dere reagert? Har reagert??

Vet ikke hva jeg skal si til henne når hun tar det opp..

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg var 13 år da jeg fant ut at jeg hadde en halvbror. Jeg har tre andre søsken, men husker ikke om jeg snakket med dem om dette da.

Jeg har aldri gjort noe med det. Halvbroren vår har hatt litt kontakt med et par av søsknene mine, og tok kontakt med meg på Facebook for ett år siden. Vi har bare vekslet noen få setninger med hverandre.

Jeg må si at det er nok for meg. Jeg har aldri møtt han og føler ikke noe tilhørighet til han. Det er kanskje rart for mange, men å kjenne tilhørighet til en jeg aldri har møtt er vanskelig.

Men mennesker er forskjellige, noen er nyskjerrige på personen, andre kan være redde for hva det gjør med dem og familien og endringene det kan gjøre i livet dems.

Jeg vet ikke hva du kan si for å hjelpe venninnen din utenom at du kan støtte henne og være der for henne. Hun må huske at hennes far var utro mot moren til de andre søsknene og det kan være veldig vanskelig for dem å takle, selv om hun ikke kan noe for det.

[Gjest Gjest]

Hun har jo ingen nå,mistet nylig sin mor og har ingen øvrig slekt... Tar nok tid å akseptere det for hennes søsken men hvordan ville dere reagert? Har reagert??

Så leit at hun har blitt alene. Det kan være nærliggende å tenke at det hadde vært fint å knytte bånd med familie nr 2 i en slik situasjon, men det er ikke alltid mulig. I prinsippet hadde hun som barn rett til samvær med faren sin, men når han valgte å la mor og barn seile sin egen sjø, bortfaller det i praksis.

Søsken har hun ingen juridisk rett til, og det er ikke engang sikkert at de ble informert om venninnen din. For dem er det viktigere at familien deres og moren har det bra, og det kan føles illojalt å ha kontakt med utroskapsbarnet. Din venninne savner noen, men det gjør ikke de. De har sin familie intakt, og føler nok at din venninnes mor har tatt nok fra deres familie.

Tid trenger ikke å ha noe å gjøre i dette bildet. De kan like gjerne avvise henne resten av livet.

Hadde det dukket opp et voksent ekstrasøsken på mailen min, måtte jeg konfrontert far og fått ut hva mor visste. Kan hende jeg ville ønsket å treffe personen, men å utvikle en familierelasjon er jeg mindre sikker på. Jeg har 3 søsken som det er, og tror ikke jeg ville følt tilhørighet til en annen kun fordi vi hadde halvparten av genetikken felles.

Jeg ville rådet venninnen til å prate med faren først og fremst. Han er den eneste som har et visst ansvar i denne saken, men heller ikke han har noe juridisk ansvar overfor et voksent barn.

[Gjest kanskje]

Har tenkt en del på det for det skulle ikke forbause meg om det er noen halvsøsken et eller annet sted her i landet. Hvis ikke så tror jeg min far har hatt flaks eller så har han beskyttet seg godt. Han har vært nok utro til at det skulle dukke opp en bror eller søster egentlig.

Jeg tror ikke det hadde plaget meg noe særlig egentlig, verken personlig, følelsesmessig eller arvemessig. Jeg hadde ikke fått sjokk i hver fall.

[Gjest TS]

Ja,hun er selv inneforstått med at hun har inegn "rettigheter" så langt. Føles bare ensomt og det forstår jeg godt. Vet selv ike hvordan jeg hadde reagert. Vet min far selv var utro med min mor og med hvem, hun har ikke fått noen barn. Men trenger ikke akkurat å være bare henne, når han først har vært utro.

Husker jeg var rasende på begge to når jeg fant ut av det. Det er det kanskje også for hennes søsken. Hun har sett dem ved et par tilfeller da de bodde i samme by en periode. Tok ikke kontakt med dem personlig for hun var engstlig for reaksjonen. Var nok lurt mtp den reaksjonen hun fikk via mail. Litt rart for henne når hun har sett hvor like de er. Ikke enkelt...

[Gjest Gjest_ada_*]

-Først hadde jeg tenkt: så koselig! Spesielt siden vi er liten familie fra før og jeg har ingen søster.

Men etterhvert hadde jeg vel tenkt som så at det er slett ikke sikkert at vi hadde blitt perlevenner og alt hadde blitt rosenrødt. Slik som vi kan få inntrykk av på dette programmet til Tore på sporet. Noe er det alltid.

[Eplefe]

Jeg har (minst) en halvsøster og en halvbror.

De er begge blitt tatt i mot med åpne armer av hele slekten, de.

Og vi har ikke noen liten familie. Eneste er vel at både meg og storebror er litt drittsekker og prøver å få pappa til å skrive "de to halve" ut av testamentet sitt.

Endret 5. oktober 2009 av Eplefe

[Gjest who]

Jeg har (minst) en halvsøster og en halvbror.

De er begge blitt tatt i mot med åpne armer av hele slekten, de.

Og vi har ikke noen liten familie. Eneste er vel at både meg og storebror er litt drittsekker og prøver å få pappa til å skrive "de to halve" ut av testamentet sitt.

Hvis far står som far på papiret så må de ikke være nevnt i testamtentet for å få arv, da er de livsarvinger på lik linje som deg og din bror. De har like stor rett på arv som dere, og eneste grunnen til det er at deres far har pult halvsøskenes mor akkurat som han pulte deres mor, for å si det på en stygg måte.

[Eplefe]

Nå står ikke han som far på minst en av dem, der er det "far ukjent" som regjerer, etter mors ønske (pappa var rent-a-cock, bare gratis. Han befruktet henne bare). Hun andre. Tja. Jeg tror egentlig pappa har gått til ekstrem lengde for å gjøre henne arveløs allerede.

[Gjest Gjest]

tenkte på det med arv nå jeg. det må jo da komme opp en eller annen gang at det er en søsken der ute? Hvorfor ikke godta det da?

[Gjest Gjest_Anette_*]

Hvis jeg hadde fått beskjed om et søsken til, tror jeg ikke jeg hadde reagert med annet enn en forbeholden glede. Altså: Det hadde vært rart å få vite at pappa ikke var trofast, men jeg hadde ikke latt det gå utover et eventuelt halvsøsken.

Jeg har en stor familie, hvor det er halvsøsken både her og der (fra tidligere forhold) og ene foreldren min ble kjent med sine søsken først i voksen alder pga en litt overaktiv far. Jeg vet hvordan det er å være "den halve" gjennom de historiene jeg har blitt fortalt.

jeg ville tatt i mot med åpne armer. Kan man egentlig få for mange søsken og for stor familie? Kan man få for mange å være glad i som er glad i en tilbake?

Og mener ikke å rosemale: man er prisgitt sine søsken. Jeg vet ikke om jeg hadde vært venner med alle søsknene mine om det ikke var for at vi delte foreldre. Men lojale er vi alle som en, og jeg liker å ha familie å støtte meg på.

Ville aldri sagt nei til et medlem til.

[Eplefe]

Pappa var ikke utro mot moren min når det kom barn av det. Følte det måtte nevnes. De er begge mellom 10-14 år eldre enn oss.

[Gjest TS]

hehe nei trenger ikke å være utroskap i bildet. kanskje mer det at man ikke visste at man hadde fått barn før de fikk kone etc. Uansett tror jeg det ikke er så mye venninna mi kan gjøre, selv om jeg vet hun håper en dag de vil møte henne. Man må jo leve i trua...

[Gjest brutal_mann]

Jeg hadde trukket på skuldrene og glemt hele greia. Tatt en deling av arv etter norsk lov og aldri sett meg tilbake. Hvorfor skal en være bestevenner bare fordi en har samme gen-pool?

[Kiyo]

Kanskje jeg har et par halvsøsken rundt om i verden? Min far er tross alt tidligere sjømann mine foreldre har ikke vært sammen siden jeg var ca 3 år, så hvem vet?

Tror ikke jeg hadde tatt det så særlig hardt å fått høre at jeg har noen ekstra halvsøsken (alle mine 3 søsken er halvsøsken). Hadde nok ønsket å bli kjent med de ^^

[Gjest for en tid]

Nå står ikke han som far på minst en av dem, der er det "far ukjent" som regjerer, etter mors ønske (pappa var rent-a-cock, bare gratis. Han befruktet henne bare). Hun andre. Tja. Jeg tror egentlig pappa har gått til ekstrem lengde for å gjøre henne arveløs allerede.

Trist, både for halvsøsknenes del som er en uskyldig del oppi det her og for det menneskesynet som blir bragt videre fra foreldrene. Knull og gi faen.... pengene mine vil jeg ha for meg selv.

[Gjest jepp]

Jeg hadde trukket på skuldrene og glemt hele greia. Tatt en deling av arv etter norsk lov og aldri sett meg tilbake. Hvorfor skal en være bestevenner bare fordi en har samme gen-pool?

Det er vel det samme jeg hadde gjort, og tatt det som en bonus hvis kjemien hadde stemt.

[Ella_Grey]

Jeg tror ikke at det er helt utenkelig at jeg har halvsøsken der ute som jeg ikke vet om.

Hvis det faktisk finnes, så hadde jeg ikke ville hatt noen kontakt med dem. Kanskje kaldt og kjølig, men alikevel. Ikke at jeg hadde lagt personen for hat altså, men h*n hadde bare ikke vært relevant for meg.

_{(og en liten del hadde nok tenkt, faen skal h*n også få arve)}

[Chakoya]

Må bare si til deg TS at takk for tråden Visste ikke at Tore På Sporet hadde begynt igjen!

OhooO!! Nå skal jeg glede meg til Tore På Sporet til neste gang!

[Eplefe]

Trist, både for halvsøsknenes del som er en uskyldig del oppi det her og for det menneskesynet som blir bragt videre fra foreldrene. Knull og gi faen.... pengene mine vil jeg ha for meg selv.

Nå vet jo ikke du noe som helst til grunnen for at hun ble gjort arveløs. Har det slått deg at jeg kanskje ikke vil dele dette med hele forumet? :oo