pen uten å vite om det.....

[Gjest mimsi]

Jeg er en jente på 28år.

Har aldrit sett på meg selv som en pen jente. Sliter med selvtilliten og den har bare blitt mindre av å gå ut på byen for å si det sånn.

Igår var jeg da ute med en jentegjeng..flere jenter jeg ikke har vært på byen med før.

Etter en stund sier da hun ene til meg: xxx, ser du det ikke? har du noengang lyst til å bytte ut mannen din med en som kanskje er litt bedre utifra den enorme oppmerksomheten du får her på byen? jeg har nå gått bak deg den lille strekningen og la merke til x antall gutter som gir deg lange blikk, men du virker så utilnærmelig....

Jeg har aldri tenkt på meg selv som en pen eller attraktiv jente.Og de få gangene jeg har vært på byen er det ikke meg guttene har kommet bort til for å spandere eller slå av en prat.

Jeg har heller aldri sett at noen gir meg lange blikk. Hva er det egentlig jeg signaliserer? Jeg trodde egentlig jeg var meget realistisk og visste hvordan folk oppfattet meg. I denne diskusjonen skal det også være sagt at det var flere som var enig...jeg sitter og funderer over dette...hmm...

Jeg ville ikke byttet ut mannen min, men det fikk meg til å tenke. Jeg er av den typen som holder meg langt unna byen på kveldstid, for mens jeg ser at andre jenter blir sjekket opp titt og ofte skjer dette nesten aldri meg. Men jeg liker å være litt anonym og ikke skille meg ut. Jeg vil helst stå i bakgrunnen, men det hadde ikke gjort noe for selvtilliten å kanskje få en tilbakemelding på at også jeg er litt attraktiv.

Jeg kan også si at jeg er glad i den jeg er som person, men ikke den jeg er utseendemessig.

[Steinar40]

Er det ikke mannen din som da bør fortelle deg at du er attraktiv?

Og når du har en mann så er det bare rett og riktig at du virker utilnærmelig. Da blir det ingen misforståelser som er bra.

Endret 4. oktober 2009 av Steinar40

[Gjest mimsi]

Jeg vet da hvor min plass er. Jeg er ikke løs på byen. Jeg elsker mannen min.

Vi har vært sammen siden jeg var 20år og han er nok en litt kald person. Det er ikke naturlig for han å gi meg komplimenter. Det har han vanskligheter for. Men det er jo en grunn til at han er sammen med meg.Jeg skulle nå ønske jeg kunne høre det av andre og. Man har jo behov for bekeftelse av andre i ny og ne

Det var ikke så veldig mye dette jeg funderte over på denne søndagen. Heller det at hvorfor ser ikke jeg det andre liksom ser?

At det er mulig at jeg kanskje er litt pen likevel....

[Steinar40]

Jeg vet da hvor min plass er. Jeg er ikke løs på byen. Jeg elsker mannen min.

Vi har vært sammen siden jeg var 20år og han er nok en litt kald person. Det er ikke naturlig for han å gi meg komplimenter. Det har han vanskligheter for. Men det er jo en grunn til at han er sammen med meg.Jeg skulle nå ønske jeg kunne høre det av andre og. Man har jo behov for bekeftelse av andre i ny og ne

Det var ikke så veldig mye dette jeg funderte over på denne søndagen. Heller det at hvorfor ser ikke jeg det andre liksom ser?

At det er mulig at jeg kanskje er litt pen likevel....

Det er litt skummelt når mannen din ikke gir deg komplimenter og du føler behov for bekreftelse fra andre. Det bør du ha i bakhodet.

At du ikke ser det har vel da sannsynligvis å gjøre med ditt selvbilde å gjøre. Og så er det jo smak og behag

[Gjest mimsi]

Ja jeg har elendig selvtillit

Har ikke alle kvinner behov for å få komplimenter av andre enn kun kjæresten sin? Er det ikke derfor de fleste henger på byen, selvom de har mannfolk hjemme? Det er nok ikke bare det sosiale? Jeg får dekt mitt sosiale behov mer ved å være med venninner uten alkohol og en bytur i bildet. Kvinner kan aldri få nok og er aldri 100% fornøyde uansett.

Behovet er ikke så stort og jeg er sjeldent på byen.

Det er ikke slik at jeg må ha bekreftelse kun fordi mannen min ikke gir meg det. Jeg vet jo at det er en grunn til at han er med meg og har vært det såpass lenge.

[Gjest Ylva Virvla]

Jeg tror ikke alle pene personer vet det selv. (Men visstnok rangerer flertallet seg som litt penere enn andre ser dem.)

Noen forandrer seg jo også en del utseendemessig, og blir penere.

Hva synes du selv da, når du ser på bilder?

Hvordan ser du ut, forresten? Kroppen og ansiktet.

[Steinar40]

Ja jeg har elendig selvtillit

Har ikke alle kvinner behov for å få komplimenter av andre enn kun kjæresten sin? Er det ikke derfor de fleste henger på byen, selvom de har mannfolk hjemme? Det er nok ikke bare det sosiale? Jeg får dekt mitt sosiale behov mer ved å være med venninner uten alkohol og en bytur i bildet. Kvinner kan aldri få nok og er aldri 100% fornøyde uansett.

Behovet er ikke så stort og jeg er sjeldent på byen.

Det er ikke slik at jeg må ha bekreftelse kun fordi mannen min ikke gir meg det. Jeg vet jo at det er en grunn til at han er med meg og har vært det såpass lenge.

Skal jeg være helt ærlig så mener jeg faktisk at det er din manns oppgave å hjelpe deg med din selvtillit. Virker som dere har dårlig kommunikasjon, noe som ikke er bra - eller uvanlig.

Du får gi ham et hardt spark i ræva og fortelle ham hvordan du egentlig føler det

Ellers er vel også mitt inntrykk at kvinner har et større eller mindre behov for bekreftelse fra andre, ja. Skjer det ikke noe dumt så er vel det som regel ikke noe alvorlig problem i seg.

[Gjest Iah]

Nå er jeg veldig sjelden på byen, og når jeg først er det er det ikke for å få oppmerksomhet fra fremmede menn.

Og jeg hadde rett og slett blitt sint hvis noen hadde insinuert at kjæresten min ikke var bra nok for meg.

[Kamikatze]

Smak og behag er forskjellig. Kanskje du rett og slett ikke er din type, TS?!

[Gjest Gjest]

Jeg vet da hvor min plass er. Jeg er ikke løs på byen. Jeg elsker mannen min.

Vi har vært sammen siden jeg var 20år og han er nok en litt kald person. Det er ikke naturlig for han å gi meg komplimenter. Det har han vanskligheter for. Men det er jo en grunn til at han er sammen med meg.Jeg skulle nå ønske jeg kunne høre det av andre og. Man har jo behov for bekeftelse av andre i ny og ne

Det var ikke så veldig mye dette jeg funderte over på denne søndagen. Heller det at hvorfor ser ikke jeg det andre liksom ser?

At det er mulig at jeg kanskje er litt pen likevel....

Herregud...mannens din høres jo helt krise ut. Hvorfor gidder du å være sammen med en sur, gjerrig slappfisk som ikke forteller deg at du er vakker?

Hva får du ut et sånt forhold: en å dele økonomien med?

[Gjest Gjest]

Jeg er en litt yngere versjon av deg, singel vel å merke. Da jeg stelte meg for å dra ut i går kveld, så finner jeg alltid små feil ved meg selv og blir mer "irritert" over meg selv. Jeg ser ikke så høyt om meg selv, men jeg innser jo det at det er ikke mine øyne som bedømmer meg..

Jeg fikk komplimenter av venniner om hvor bra jeg så ut, det skjer jo nesten aldri, samt at det var 3-4 gutter som la ann på meg! Jeg er helt sjokka..

Så, kansje det ikke er så ille likevel..

Om mannen din ikke er den typen som normalt gir deg god respons, kansje ta en prat med han og si at du gjerne vil høre det. Om ikke det er to-tre ganger om dagen, så skal det ikke mer til enn et kompliment fra kjæresten for å lette en dårlig dag.

Om du ikke ønsker det, så syntes jeg at du skal ta til deg hva venninene dine sier! Og ta nytte av at andre mannfolk ser etter deg og prøver å sjekke deg opp på byen!

Å snakke med mannfolk på byen er da ingen skam, kansje mannfolka ikke liker det, men når de ikke er der for å troppe opp med gode ord selv, ja da får de godta at du lar andre si fine ord om deg!

Hilsen ei som tok stor nytte av hver og en flotte kommentarer i går!

[Gjest mimsi]

Hvordan jeg ser ut. Litt vanskelig å beskrive syns jeg.Er 163høy og veier 53.

Ser trent ut selvom jeg ikke trener så mye.Ansiktet er vel litt ovalt og sliter ikke med problemhud. Ansiktet er symmetrisk men når jeg smiler så smiler jeg ett litt skjevt smil.Jeg er ikke glad i å sminke meg. Tar bare på mascara, eyeliner og leppestift når jeg skal på byen. Brune øyne. Langt hår. Liker ikke å beskrive meg selv

Men vi er bra for hverandre. Mannen min og jeg. Jeg er nok ett varmt menneske og han er litt motsatt. Vi er veldig forskjellige. Men utfyller hverandre. Selfølgelig skulle jeg ønske han ga meg mer komplimenter. Det er en ting han stadig jobber med men som han sliter med. Men jeg godtar han også som han er.

Og til siste gjest: takk for kloke ord.

Jeg tok det jo til meg det hun venninnen sa

Det fikk meg til å fundere på at ting kanskje ikke er så ille likevel...

Jeg tror nok ikke venninnen sa det for å håne meg, eller si at mannen min ikke er bra nok for meg. Hun mente det nok som et kompliment.

[Steinar40]

Men vi er bra for hverandre. Mannen min og jeg. Jeg er nok ett varmt menneske og han er litt motsatt. Vi er veldig forskjellige. Men utfyller hverandre. Selfølgelig skulle jeg ønske han ga meg mer komplimenter. Det er en ting han stadig jobber med men som han sliter med. Men jeg godtar han også som han er.

Positivt Men jeg tror dere trenger å jobbe med kommunikasjonen dere i mellom begge to. Lykke til

Endret 4. oktober 2009 av Steinar40