Når vi møter veggen...

[magic-lulu]

Har noe på hjertet...føler jeg må få det ut, og kanskje få råd fra en annens synsvinkel!

Meg å kjæresten har vært sammen i nå 8 måneder. Har virkelig funnet min sjelevenn...vi har samme humor, tuller å styrer på hjemme..var veldig hensynsfulle til hverandre...Han sliter veldig ang jobb..han har kun så så mangen dager igjen å jobbe..å sliter veldig med å finne seg ny jobb. helt til ting begynte å være i ubalanse har det ikke vært det samme. han er trøtt å sliten...ikke energi til noen ting lengre...jeg gråter mye..for jeg vet rett å slett ikke hvordan jeg skal takle det her. Vi har mye små krangler..å sliter på forholdet...dårlig stemning er det hjemme å....HVOR forsvant vi henn?

Tar gjerne råd fra menn også...

mvh frøken frustrert...

[gompen]

Klarer dere ikke en vanskelig periode uten at forholdet kommer i total krise med masse krangling, er ikke forholdet liv laga. For å si det kort og brutalt.

[Cannavaro]

Har noe på hjertet...føler jeg må få det ut, og kanskje få råd fra en annens synsvinkel!

Meg å kjæresten har vært sammen i nå 8 måneder. Har virkelig funnet min sjelevenn...vi har samme humor, tuller å styrer på hjemme..var veldig hensynsfulle til hverandre...Han sliter veldig ang jobb..han har kun så så mangen dager igjen å jobbe..å sliter veldig med å finne seg ny jobb. helt til ting begynte å være i ubalanse har det ikke vært det samme. han er trøtt å sliten...ikke energi til noen ting lengre...jeg gråter mye..for jeg vet rett å slett ikke hvordan jeg skal takle det her. Vi har mye små krangler..å sliter på forholdet...dårlig stemning er det hjemme å....HVOR forsvant vi henn?

Tar gjerne råd fra menn også...

mvh frøken frustrert...

Ja tap av jobb og frykten for ledighet kan være tærende på et forhold. Men ; dersom du virkelig er glad i gutten din : prøv å støtte ham da.....hjelp han litt på vei, se etter jobbannonser for ham, prøv å muntre han opp, gjør noe gøy sammen allikevel. Eller noe fysisk ? dra på tur, en w/e tur for oppmuntringens skyld. Ikke sitt hjemme og sutre eller sture det blir fort feil. Her er det viktig å prøve stå sammen i en tøff periode for ham. "Sammen blir dere sterkere" er det noe som heter - er vel kanskje det som trengs nå. Opp med humøret, brett opp ermene og si til dere selv at dere vil støtte hverandre. Det er kanskje et sted å begynne.....lykke til !

[stortsettglad]

Det høres litt ut som han har blitt lettere deprimert av situasjonen han er i. Da er det desverre ikke så lett å bare ta seg sammen, men trening og annen fysisk aktivitet hjelper, og det å finne på hyggelige og sosiale ting sammen og med andre venner.

Jeg har selv erfart at det kan være tungt å leve med noen som sliter med dette, men kan trøste deg med at for de fleste går dette over etter en stund, om ikke annet når den vanskelige situasjonen ordner seg (og han får ny jobb, som jo er hovedproblemet her).

Husk at selvtilliten hans sikkert ikke er på topp etter å ha mistet jobben sin, og nå ha problemer med å skaffe seg en ny. Han kan være redd for at han ikke duger til noe og aldri får seg ny jobb, og dermed føle at han ikke er god nok for deg. Han kan være redd for at han ikke vil være i stand til å bidra økonomisk som før, og ha dårlig samvittighet for at du må bidra mest. Han er nok veldig redd for å miste deg midt i det hele, som kanskje er den ene gode tingen han har i livet akkurat nå. Og desverre uttrykkes slik usikkerhet på en måte som kan gjøre at han skyver deg unna, og ender med å faktisk miste deg...

Men hvis du viser styrke og trygghet, og hjelper han gjennom dette, så vil dere stå sterkere enn noen gang når det er overstått!

[magic-lulu]

Det høres litt ut som han har blitt lettere deprimert av situasjonen han er i. Da er det desverre ikke så lett å bare ta seg sammen, men trening og annen fysisk aktivitet hjelper, og det å finne på hyggelige og sosiale ting sammen og med andre venner.

Jeg har selv erfart at det kan være tungt å leve med noen som sliter med dette, men kan trøste deg med at for de fleste går dette over etter en stund, om ikke annet når den vanskelige situasjonen ordner seg (og han får ny jobb, som jo er hovedproblemet her).

Husk at selvtilliten hans sikkert ikke er på topp etter å ha mistet jobben sin, og nå ha problemer med å skaffe seg en ny. Han kan være redd for at han ikke duger til noe og aldri får seg ny jobb, og dermed føle at han ikke er god nok for deg. Han kan være redd for at han ikke vil være i stand til å bidra økonomisk som før, og ha dårlig samvittighet for at du må bidra mest. Han er nok veldig redd for å miste deg midt i det hele, som kanskje er den ene gode tingen han har i livet akkurat nå. Og desverre uttrykkes slik usikkerhet på en måte som kan gjøre at han skyver deg unna, og ender med å faktisk miste deg...

Men hvis du viser styrke og trygghet, og hjelper han gjennom dette, så vil dere stå sterkere enn noen gang når det er overstått!

Tusen takk for svar alle tre!! Det skal ikke stå på støtte her i hus, men psyken min..å tolmodigheten strekker liksom ikke til...Han henger med hode..virker som om HAN gir opp forholdet...fordi det blir for mye å tenke på, hver gang vi krangler...Jeg sliter også med å finne meg ny jobb..så på en måte skulle det jo gått begge veier her! men nok en gang...takk for svar!

[Tante]

Sånn er det av og til. Vi har også hatt et par slike perioder. Det som hjalp oss var å være realistisk. Vi innså at vi hadde en dårlig periode, men at vi elsker hverandre og at å snakke om det som er vanskelig ikke er farlig. Alt trenger ikke å være rosenrødt, romantisk og perfekt hele tiden, for livet er slett ikke slik. Og vi kom over det.

Vi har det litt slik nå også. Vi er opptatt på hver vår kant og har ikke snakka sammen mye i det siste. Vi er begge sliten og blir derfor lett irriterte. Og når vi bare innrømte det for oss selv, var det faktisk så mye lettere å bare være stille sammen og vite at vi har et godt fundament, og derfor ikke trenger å slå opp bare fordi vi krangler litt.

Tror jeg gjentar meg selv, men poenget mitt er (igjen:) ): Tør å innrømme at det er vanskelig nå, og at det er greit.

[magic-lulu]

Sånn er det av og til. Vi har også hatt et par slike perioder. Det som hjalp oss var å være realistisk. Vi innså at vi hadde en dårlig periode, men at vi elsker hverandre og at å snakke om det som er vanskelig ikke er farlig. Alt trenger ikke å være rosenrødt, romantisk og perfekt hele tiden, for livet er slett ikke slik. Og vi kom over det.

Vi har det litt slik nå også. Vi er opptatt på hver vår kant og har ikke snakka sammen mye i det siste. Vi er begge sliten og blir derfor lett irriterte. Og når vi bare innrømte det for oss selv, var det faktisk så mye lettere å bare være stille sammen og vite at vi har et godt fundament, og derfor ikke trenger å slå opp bare fordi vi krangler litt.

Tror jeg gjentar meg selv, men poenget mitt er (igjen:) ): Tør å innrømme at det er vanskelig nå, og at det er greit.

Takk tante sofie.. Tror jeg selv har innsett at det er nå det gjelder å være positiv i aller høyeste grad. Selv om vi er et par, å gjør vårt ytterste til å få det til å fungere, må vi selv individuelt

få det til å fungere! Lyse i tunnelen er endelig å se glimt av!=)

Super mye takk til alle som har gitt meg tilbakemelding!