Normal oppførsel?

[Gjest Gjest]

Hei! Jeg er mamma til en gutt på halvannet år. Jeg er mye ute og reiser i forbinnelse med jobben. Som regel er det bare snakk om en dags overnatting eler to, men nå ble det til en hel uke. Når jeg kom hjem ville ikke lillegutt verken se på meg eller kose med meg. Han ville kun være hos faren sin. Skjøner jo godt at de to får et nært forhold, men det såret meg litt at han ikke hadde savnet meg noe. Han ville ikke at jeg skulle legge han og når jeg har hentet han i barnehagen de siste to dagene, så begynner han å gråte og strekker armene sine til de ansatte. Når han slår seg er det faren som må trøste han. I dag slo han seg nok en gang helt vrang når jeg henta han i barnehagen. Han gråt og gråt som om han ikke vil hjem. Sånn har han ikke vært før.

Jeg blir så utrolig lei meg når det virker som han ikke trenger mamman sin lengre. Er dette normal oppførsel av en 18 mnd gamel unge? Føles nesten som han straffer meg for at jeg var så leng borte.

[Gjest salma]

Sånn var/er vår sønn ofte også (2 år), bortsett fra at han klenger på mamma og avviser pappa. Det er vel helt normalt at et barn på den alderen er mest knyttet til den voksenpersonen han er mest sammen med?

Leste av Jesper Juul at ethvert barn har en voksenperson som barnet skal "lære livet av". Husker ikke de eksakte ordene, men det handlet om hvem som er den primære rollemodellen og hvem barnet var mest knyttet til, men det handler ikke noe om hvem barnet er mest glad i. Kanskje i deres tilfelle er det rett og slett far som er barnets primære omsorgsperson?

[Gjest Gjest]

Hei! Jeg er mamma til en gutt på halvannet år. Jeg er mye ute og reiser i forbinnelse med jobben. Som regel er det bare snakk om en dags overnatting eler to, men nå ble det til en hel uke. Når jeg kom hjem ville ikke lillegutt verken se på meg eller kose med meg. Han ville kun være hos faren sin. Skjøner jo godt at de to får et nært forhold, men det såret meg litt at han ikke hadde savnet meg noe. Han ville ikke at jeg skulle legge han og når jeg har hentet han i barnehagen de siste to dagene, så begynner han å gråte og strekker armene sine til de ansatte. Når han slår seg er det faren som må trøste han. I dag slo han seg nok en gang helt vrang når jeg henta han i barnehagen. Han gråt og gråt som om han ikke vil hjem. Sånn har han ikke vært før.

Jeg blir så utrolig lei meg når det virker som han ikke trenger mamman sin lengre. Er dette normal oppførsel av en 18 mnd gamel unge? Føles nesten som han straffer meg for at jeg var så leng borte.

Ja, dette er nok ganske normalt. I hans unge hode har du vært for lenge borte fra han. Han er jo ikke så gammel og en uke uten mamma er kjempekjempelenge for han. Jeg opplevde det samme med mitt barn da han var på samme alder og jeg var borte i 10 dager. Det var grusomt, men siden han ikke gikk i barnehage da, så ble han heldigvis fort fortrolig med meg igjen. Da bestemte jeg meg for: aldri mer så lenge borte fra han før han blir en del større.