Når venner velger bort eget liv, hvordan minnes dem?

[Gjest Cynthia]

Jeg lurer på om det er flere her inne som har opplevd at venner valgte å avslutte sitt eget liv? Selv opplevde jeg at min nærmeste venninne gjorde det for to år siden. Vi er tre jenter som hadde et nært forhold til henne som bor ganske nært hverandre. Jeg vet at vi alle savner henne masse, men av en eller annen grunn føles det ikke naturlig å snakke så mye om henne. Vi gjorde det en del i begynnelsen, men nå har alle kommet til det punktet hvor vi har "moved on", og det virker som om det skremmer noen fra å ta opp temaet igjen. Jeg kjenner at jeg synes dette er litt sårt. Hun stod meg nærmere enn de andre (dette var tross alt bestebestevenninna mi), og jeg skulle ønske at vi kunne minnes henne på en god måte. Da tenker jeg å snakke om henne, uten at det ender i tårer og Kleenex og sånt. Men jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal gå fram. Jeg er så redd for å si eller gjøre noe, som gjør de andre deppa. Jeg vet jo hvor hardt et selvmord kan gå innpå en, derfor har jeg stor respekt for å "rippe opp i ting". Nå er det snart to siden dødsdagen, og jeg kjenner at jeg har lyst å minnes henne på noe vis. Jeg er usikker på om jeg bør gjøre dette i stillhet, eller om jeg bør foreslå noe for venninnene mine. Dette er jenter jeg kjenner godt, og som jeg har kjent lenge, vi har god dialog, så problemet ligger ikke der. Men jeg vil gjerne høre hvordan andre i samme situasjon hadde reagert.

[yoga]

Ha en fest for henne. Feire de dagene dere fikk lov til å tilbringe sammen med henne? Gjerne med mye god rødvin (hvis dere er over 18). Tror du ikke hun ville satt pris på det?

Og prøv og ikke vær redd for å snakke om henne og minnene. Det er så mange som frykter for å snakke om døden, og de som er gått bort, men jeg tror dette kun bidrar til å gjøre sorgen enda sterkere. Det gjør ufattelig vondt, men vil nok lette litt på trykket.

Hvordan hadde din venninne ønsket at dere skulle minnes henne?

Har du behov for å gjøre noe i stillhet også, så gjør det. Gå feks den samme veien dere gikk da dere gikk turer e.l. Prat med henne på turen. (inni deg) Savn henne, og vær glad for de ting dere fikk gjort i lag.

[MissCoverdale]

Jeg opplevde at en nær venninne av meg gikk bort. Dette var ikke selvmord, men min måte å håndtere på kan kanskje hjelpe deg også?

Jeg syntes det var veldig vanskelig, for hun var den jeg ville ha snakket med i en sånn situasjon. Så jeg gikk på bokhandleren, kjøpte meg en notatbok, og der skriver jeg "til henne" når jeg får behov for det. Av og til om tankene rundt dødsfallet, at jeg savner henne osv. Og andre ganger bare om hverdagslige ting som har hendt den siste tiden. Har også et par gamle bilder av oss i boken.

Men alle håndterer slikt på sin egen måte, og bare du vet hva som passer deg.

Jeg synes forresten idéen om å minnes henne den dagen er god! Fokuser på hyggelige stunder, og hvor heldige dere var som dele disse tidene sammen.