Har latt barne flytte til far for ett år, savner de sånn..

[Gjest olina]

Hei.

Er en kilt kvinne med en datter på 8 og en sønn på 10. Jeg og far har ett godt sammarbeid, og ingen problemer rundt barna. For en tid tilbake fikk min ex ett tilbud om ett 1 1/2 år prosjekt med jobben sin i Sør-Amerika. På en måte var dette drømmetilbudet (vi snakket mye om å gjøre noe sånt når vi var gift), men han kviet seg for å være så lenge vekk fra barna. Tilslutt ble vi enige om at han skulle reise ned 3 mnd, finne hus, skole m.m. så skulle jeg komme ned med barna også skulle de bli igjen ett år. Barna er veldig bereist og hadde lyst til dette, og jeg vet jo at det er en fantastisk mulighet for de. Og det er tross alt bare snakk om ett år. Var der nede med de i ca 1 mnd og har nå vært hjemme i en mnd. Og jeg savner de så fælt!! Snakker jo mye med de på skype og telefon, og er aldri lei meg så de ser det. De stortrives der nede, og er blitt veldig flinke i spansk, trives på skole og har fått mange venner. Men alikevel, de har jo ikke moren sin... Skal ned å besøke de i julen, men det virker så uendelig lenge til. Og tenk om det skjer dem noe, også er ikke moren deres der??? Har også fått litt negative tilbakemedlinger fra folk rundt, på at jeg kunne la barna mine dra... Uff, er jeg en dårlig mor som lot de dra? Burde jeg heller nektet de å se faren sin i lengre perioder? Sukk, vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje andre har erfaringer eller tanker å dele med meg?

[Gjest kvinnerkvinner]

Det er fantastisk å lese om foreldre som setter seg selv til side og ser hva som er best for ungene.

Tenk for en opplevelse for livet barna dine får! Du gir de mulighet til å oppleve noe andre barn sjelden får mulighet til og de kommer til å ta med seg dette resten av livet.

[Glynis]

Hvis det skjer dem noe er jo faren deres der.

Du sier jo selv at de har det kjempefint, fokuser på det.

Og det er viktig at du ikke legger et savn etter deg i munnen deres. Ikke still ledende spørsmål som 'savner dere ikke mamma fælt?' bare fordi du savner dem noe veldig. Selvfølgelig savner de deg, men jo mer uttrykk savnet får jo større blir det antakeligvis.

Jeg synes det høres ut som de får en opplevelse for livet, de kommer til å takle flere sosiale situasjoner og blir språklig dyktige.

[Gjest Gjest]

Det er fantastisk å lese om foreldre som setter seg selv til side og ser hva som er best for ungene.

Tenk for en opplevelse for livet barna dine får! Du gir de mulighet til å oppleve noe andre barn sjelden får mulighet til og de kommer til å ta med seg dette resten av livet.

Enig - all respekt for ts.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det er fantastisk å lese om foreldre som setter seg selv til side og ser hva som er best for ungene.

Tenk for en opplevelse for livet barna dine får! Du gir de mulighet til å oppleve noe andre barn sjelden får mulighet til og de kommer til å ta med seg dette resten av livet.

Signerer denne.

Tenk for erfaring barna får.

Det er stort av TS og se barna og deres opplevelser fremfor sitt eget behov!!! Dette er flott og stort!!

[Far til 2]

...

Tilslutt ble vi enige om at han skulle reise ned 3 mnd, finne hus, skole m.m. så skulle jeg komme ned med barna også skulle de bli igjen ett år. Barna er veldig bereist og hadde lyst til dette, og jeg vet jo at det er en fantastisk mulighet for de. Og det er tross alt bare snakk om ett år. Var der nede med de i ca 1 mnd og har nå vært hjemme i en mnd. Og jeg savner de så fælt!!

...

Jeg kan ikke gjøre noe mht savnet av barnet. Det vil du sikkert ha så lenge de er der nede, men det bekrefter også at du er glad i dem. Løsningen dere valgte viser også at du setter barna fremfor deg selv.

Du har all grunn til å være stolt av deg selv, men savnet må du nok leve med. Men du vil få tilbake med renter den dagen barna forstår hva du forsaket.

...

Har også fått litt negative tilbakemedlinger fra folk rundt, på at jeg kunne la barna mine dra... Uff, er jeg en dårlig mor som lot de dra? Burde jeg heller nektet de å se faren sin i lengre perioder? Sukk, vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje andre har erfaringer eller tanker å dele med meg?

DETTE er det som skaper vanskeligheter for barn som også er glad i samværsforeldere. At utenforstående vil frata barna en slik mulighet sier mer om "de utenforstående" enn om deg. Jeg synes det er tragisk at noen i det hele tatt kan tenke på å frata barn en slik opplevelse i en kort periode av livet. Sansynligvis vil det for noen foreldre baserer seg på misunnelse ettersom de ikke kan tilby barna en tilsvarende opplevelse. Andre som kommer med en slik kritikk er nok mer opptatt av å støtte deg og din lengsel fremfor å ivareta barnas øsnker.

Jeg forstår det er vanskelig å se bort fra den typen komentarer du refererer til, men de fleste andre jeg kjenner vil rost deg opp i skyene. Tenk deg 10-15 år frem i tid og fortell barna hvoredan det var for deg å miste mye av samværet i denne perioden. Jeg er sikker på at du vil få helte status for den avgjørelsen du tok og du vil få tilbake med renter.

Se for deg motsatt løsning hvor samværsforelder forteller barna at du ikke lot dem dra ned til Sør Amerika sammen med far. Tenk deg så barnas reaksjon på dette i årene som kommer.

Valget er enkelt og du har bevist ovenfor både barna og omgivelsene forøvrig at du prioriterer barna fremfor deg selv Valget viser hvilken indre styrke du har og at ordet "foreldreansvar" betyr mer enn å ivareta seg selv.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er tragisk at noen i det hele tatt kan tenke på å frata barn en slik opplevelse i en kort periode av livet.

Ville du sagt det samme til en mor som ønsket å jobbe utenlands i en tilsvarende periode, og å ta med seg barna slik at de ikke traff faren i den samme perioden?

Du svarer nok ja, noe annet kan du knapt svare i denne sammenhengen. Men det er nok av oss her som vet at realiteten er en helt annen. For deg er det andre regler for mødre.

[Far til 2]

Ville du sagt det samme til en mor som ønsket å jobbe utenlands i en tilsvarende periode, og å ta med seg barna slik at de ikke traff faren i den samme perioden?

Du svarer nok ja, noe annet kan du knapt svare i denne sammenhengen. Men det er nok av oss her som vet at realiteten er en helt annen. For deg er det andre regler for mødre.

Gi meg EN ENESTE LINK som tilsier at jeg ville sagt noe annet om det var mor som reiste.

Jeg har i alle mine innlegg vært tilhenger at barna skal bli hørt og at flertallet skal bestemme. Det har jeg sagt I ABSOLUTT ALLE INNLEGG som har relevans til dette.

Hvis du skal komme med en påstand om meg som person bør du i det minste komme med noe mer enn en løs påstand, for så feil som du har tatt i dette innlegget er det vel lenge siden du har gjort.

Jeg GARANTERER at du ikke vil finne en eneste kommentar i mine 6500 tidligere innlegg som støtter dit syn på meg.

[Gjest Gjest]

Gi meg EN ENESTE LINK som tilsier at jeg ville sagt noe annet om det var mor som reiste.

Jeg har i alle mine innlegg vært tilhenger at barna skal bli hørt og at flertallet skal bestemme. Det har jeg sagt I ABSOLUTT ALLE INNLEGG som har relevans til dette.

Hvis du skal komme med en påstand om meg som person bør du i det minste komme med noe mer enn en løs påstand, for så feil som du har tatt i dette innlegget er det vel lenge siden du har gjort.

Jeg GARANTERER at du ikke vil finne en eneste kommentar i mine 6500 tidligere innlegg som støtter dit syn på meg.

Jeg støtter gjest. Har lest nok av dine innlegg, Far til 2. Kvinner er noe herk! Og far har alltid rett, og blir alltid behandlet urettferdig.

Ellers beundrer jeg TS for å tenke på andre fremfor seg selv. Vet ikke om jeg kunne gjort det samme. Ikke fordi jeg er egoistisk, men i dette tilfellet ville jeg hatt det helt forjævlig med ungene så langt borte. Og jeg ville nok bekymret meg hver eneste dag. Ikke fordi jeg ikke stoler på far, men fordi det bare er sånn for de fleste mødre; vi er bekymret for barna våre når de er langt borte og vi ikke er der selv. Og selvsagt ville jeg savnet dem VELDIG! Savnet er nok omtrent like stort for en far, men jeg vil tro "bekymringsdelen" ikke er så sterk for en far. Ihvertfall ikke de fedrene jeg kjenner. De har nok en bedre evne til å slappe av og tro at ting går bra.

Så det ville slett ikke være for å være vanskelig mot far, eller for å nekte ungene den opplevelsen, hvis jeg ikke hadde kunnet gå med på en slik ordning.

Dessuten så var det jo far selv som valgte å reise. Han har jo et valg han også. Hvis han velger å reise, og det ender med at han ikke ser barna på et år fordi mor ikke klarer å gå med på en slik ordning, så er det vel kanskje han som har gjort et egoistisk valg?

[Gjest kvinnerkvinner]

Gi meg EN ENESTE LINK som tilsier at jeg ville sagt noe annet om det var mor som reiste.

Jeg har i alle mine innlegg vært tilhenger at barna skal bli hørt og at flertallet skal bestemme. Det har jeg sagt I ABSOLUTT ALLE INNLEGG som har relevans til dette.

Hvis du skal komme med en påstand om meg som person bør du i det minste komme med noe mer enn en løs påstand, for så feil som du har tatt i dette innlegget er det vel lenge siden du har gjort.

Jeg GARANTERER at du ikke vil finne en eneste kommentar i mine 6500 tidligere innlegg som støtter dit syn på meg.

Problemet ditt er at du har mistet all troverdighet her inne.... De fleste oppfatter deg som svært negativ ovenfor mødre med hovedomsorg for barna.

[Gjest Gjest]

Jeg er også gjest men jeg har ikke oppfattet Far til 2 på den måten. Å tillegge andre meninger på den måten synes jeg er en kjerringhersketeknikk!

[Far til 2]

Problemet ditt er at du har mistet all troverdighet her inne.... De fleste oppfatter deg som svært negativ ovenfor mødre med hovedomsorg for barna.

Ja jeg er negativ til alenemødre som motarbeider barns og fedres ønske om mer samvær/omsorg med en oppegående far. Men der stopper også min negativitet til alenemødre.

Jeg er også negativ ovenfor alenefedre som oppfører seg på samme måte.

Jeg er skeptisk til samværsfedre som velger å flytte så langt at samvær blir vanskelig (ref en tråd som gikk for 6-7 ? dager siden).

Jeg er m.a.o. skeptisk til alle foreldre som ikke prioriterer barna etter samlivsbrudd. Om det finnes alenemødre som nekter å innse dette må jeg leve med det, men det er ikke troverdige utspill du kommer med om du ikke kan forsvare påstandene og vise til innlegg jeg har kommet med tidligere. Du har faktisk 6.500 innlegg å velge mellom så utvalget burde være stort nok, men jeg tror kansje du vil få bekreftet det jeg sier lenger opp i dette innlegget om du leter. Da er det kansje ikke interesant å lete lenger ?

PS.

Mitt innlegg i denne tråden bekrefter forøvrig min påstand om at jeg ikke er negativ til alenemødre.

Endret 2. oktober 2009 av Far til 2

[Gjest Hilde K S]

Jeg er skeptisk til samværsfedre som velger å flytte så langt at samvær blir vanskelig (ref en tråd som gikk for 6-7 ? dager siden).

Men dersom barna flytter langt fra mor, sammen med far, er du ikke negativt innstilt? Slik som i dette tilfellet? Her er det også snakk om flytting så langt bort at samvær blir vanskelig...

Til trådstarter; jeg synes ikke du er en egoistisk mor, tvert om. Du prioriterer barna sine ønsker og det er bra. Jeg skjønner godt at du savner dem, det hadde jeg også gjort.

Er det ingen mulighet for å se dem oftere? Har de for eksempel mulighet til å reise til Norge en uke i løpet av høsten?

[Gjest TS]

Heisan.

Uff, pms og at barna er lang borte er ikke bra, blir ekstra tungt da. Passer veldig på at ikke barna skal merke hvor mye jeg savner de, de sier alltid at de er glade i meg og at de savner med, og jeg sier jo selvfølgelig det samme. Men med normal/blid stemme. De har det utrolig bra der borte og skravler masse om alt de ser og opplever. Og de kommer jo til å mestre både engelsk og spansk flytende når de er ferdig der, og jeg vet det vil være en fordel senere i livet. De lærer også at ikke alle har det sånn som vi her det her hjemme i trygge norge.

Er nok ingen mulighet for at de kommer hit dette året, det er svært lite ferie ved skolen, samt lang reise/tidsforskjell, så en uke blir bare mas. Og det de har av fri der nede skal de heller bruke til å reise rundt der nede. Men skal ned i julen og være nesten en mnd, og i påsken. Så jeg greier meg jo, og har tatt på meg ett stort prosjekt på jobben jeg aldri ville ha gått igang med om de hadde vært i Norge. Så det blir ett lærereikt år for alle, selv om jeg savner de så vanvittig mye noen ganger. Men men ,bare 2 mnd og 25 dager til jeg ser de igjen:-)

[Gjest TS]

Mente 2 mnd og 15 dager:-) Jippi

[Far til 2]

Men dersom barna flytter langt fra mor, sammen med far, er du ikke negativt innstilt? Slik som i dette tilfellet? Her er det også snakk om flytting så langt bort at samvær blir vanskelig...

Nå må du gi deg.

I en tråd for ca 1 uke siden var den en tråd der far flyttet langt bort slik at samvær ble vanskelig. Jeg sa da at jeg forstod at han måtte ha jobb (mangel på jobb var årsdak til flyttingen), men at han burde flytte tilbake så raskt som mulig, og helst innen et års tid.

Jeg har også sagt at barn må høres, og i dette tilfellet ble barna TILBUDT å flytte til far en periode. Det var ingen som tvang dem, og ts sier selv at de stortrives.

Jeg har rost de foreldrene som prioriterer barna ønsker der dette er mulig, og av samme grunn har jeg rost ts for å ta hensyn til barn og far (dvs flertallet).

Jeg kan forstå at det er motdebatanter som ikke er enig med meg når jeg sier at barnas ønske må prioriteres fremfor aleneforeldre (uansett om det er mor eller far), men jeg kan ikke forstå at det er grunn til å kritisere meg for at TS har valgt å lytte til barnas og fars ønsker fremfor egne ønsker i en kort periode slik som i dette tilfellet.

Slik det er nå blir jeg kritisert for å forsøke å ivareta barnas ønsker.

Jeg blir kritisert for å forsøke å ivareta fars ønsker.

Nå blir jeg faen meg kritisert for at jeg støtter mors avgjørelse også.

Er det fordi jeg er mann at det er så greit å skyte på meg uansett hvem jeg støtter.

[Gjest kvinnerkvinner]

Slik det er nå blir jeg kritisert for å forsøke å ivareta barnas ønsker.

Jeg blir kritisert for å forsøke å ivareta fars ønsker.

Nå blir jeg faen meg kritisert for at jeg støtter mors avgjørelse også.

Er det fordi jeg er mann at det er så greit å skyte på meg uansett hvem jeg støtter.

Du kan nok ikke dra frem kjønns-kortet i denne diskusjonen, det underbygger bare det inntrykket mange har av deg; jeg angripes fordi jeg er mann.

Det er mulig du ikke mener å fremstilles som så skjev i synet på alenemødre/alenefedre men i steden for å krype ned i skyttergraven så er nå andedningen glimrende for å se på hva er det mange reagerer på. Hvorfor sitter mange igjen med det inntrykket de har av deg.

Du har helt sikkert mye å fare med, men så fort noen er uenig med deg så begynner du å tillegge de meninger de ikke har, lese imellom linjene og oser av at om man ikke er med deg så er man i mot deg. Da er det vanskelig å se at du snakker om barnas beste.

[Far til 2]

...

...så fort noen er uenig med deg så begynner du å tillegge de meninger de ikke har, lese imellom linjene og oser av at om man ikke er med deg så er man i mot deg. Da er det vanskelig å se at du snakker om barnas beste.

Så gi meg ETT eksempel hvor jeg ikke taler barnas sak (eller der DU mener jeg ikke taler barnas sak).

[Noli]

Det er så unsannsynlig kjipt at alle diskusjonder der Far til 2 uttaler seg sklir ut og blir diskusjoner om ham, i stedet for det tråden handler om. Har sett dette fenomenet en god stund nå, og det overrasker meg at det ikke blir moderert bort. Svar heller på det TS diskuterer og slutt å krangle om hva dere tror Far til 2 mener.

[Eliza Doalot]

Det er så unsannsynlig kjipt at alle diskusjonder der Far til 2 uttaler seg sklir ut og blir diskusjoner om ham, i stedet for det tråden handler om. Har sett dette fenomenet en god stund nå, og det overrasker meg at det ikke blir moderert bort. Svar heller på det TS diskuterer og slutt å krangle om hva dere tror Far til 2 mener.

Jeg er helt enig i dette, og jeg synes oppriktig talt det er litt respektløst ovenfor ts.

Så til saken: Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig å være så langt og lenge borte fra barna sine, spesielt siden du møter litt negative holdninger. Men tenk på det, du gir barna dine en fantastisk mulighet og erfaring som de kan ha glede og nytte av hele livet. Jeg synes det er flott at du klarer å sette dine egne følelser tilside for at barna dine skal få oppleve det de gjør!