Hva er rettferdig fordeling av utgifter hos dette paret?

[Gjest Gjest]

Kvinnen i dette eksemplet er 30 år og barnløs, tjener 800 000 i året og har 1000 000 i egenkapital (etter salg av leilighet). Hun flytter sammen med en 40-årig mann som tjener 400 000, og som eier en bolig. Kvinnen kjøper seg inn slik at hun eier 1/3 del av boligen (takst 3 mill). Så langt, alt vel.

Mannen har to særkullsbarn, snart tenåringer. De bor mest hos far, men er ofte hos mor i helgene.

Hvordan skal dette paret fordele vanlige husholdningsutgifter? Hva er mest rettferdig?

1) Hun tjener mest og bør betale mest, dvs spytte i felleskassa %-vis etter inntekt?

2) Mannen har to hjemmeboende særkullsbarn. Derfor bør han betale 3/4 av utgiftene og hun 1/4? Den dagen de evt får barn sammen, øker hennes andel av fellesutgifter.

3) Hun eier 1/3 del av boligen, derfor bør hun betale 1/3-del av utgiftene?

4) Kvinnen tar opp lån for å bli eier av 50% av boligen, hun bør da betale 50% av fellesutgifter?

[Gjest Gjest]

Hun bør betale 1/3 av oppgraderingsarbeid på boligen, og 1/2 av rene smaksmessige oppussinger.

Han bør dekke inn det hans særkullsbarn koster, i f.eks mat og strøm. Det er ikke fullt 75% av fellesutgiftene, da de ikke er der 100%. Far får også 3 barnetrygder, (sannsynlig) bidrag fra mor og skatteklasse to til deldekning av kostnader.

Dette gitt at de velger separat økonomi.

Eiendomsforhold til boligen betyr ingenting for mat, strøm osv.

Hadde mannen vært lavtlønnet, ville det være naturlig å spytte inn noe mer fordi det ikke er noe særlig med en blakk og en rik i et forhold, eller at barna lever som fattige, men han er her forsørgerdyktig alene.

For at faren skal dekke sin del, må han ha mest å si i forhold til hvilket forbruksnivå de skal legge seg på. Hvis hun vil nyte mer godt av sin inntekt, f.eks ifht høye matbudsjetter med fine viner eller fancy ferier, må hun dekke storparten av dette.

Hadde jeg vært den høyestlønnte, ville jeg nok vurdert fellesøkonomi eller en skjevdelt innbetaling til felleskassen, i hvertfall på sikt. Når forskjellene blir veldig store, kan overføring fra den ene til den andre i hverdagsutgifter utjevnes ved ulik eierprosent i boligen.

[Timar]

Tja, kanskje en "rettferdig" løsning er at de rett og slett betaler likt til husholdningen?

Utgifter som direkte skyldes barna, betaler han såklart, det er derfor han får barnetrygd osv. Men siden hun tjener mest, så ville det kanskje være fornuftig å betale halvparten av mat og strøm og internett osv.

Hvis dette paret ikke har noe gjeld, så vil jeg tro de har god økonomi, ihvertfall når de har slått seg sammen.

[Gjest Gjest]

Når forskjellene blir veldig store, kan overføring fra den ene til den andre i hverdagsutgifter utjevnes ved ulik eierprosent i boligen.

Dvs du mener at hvis de betaler likt inn til felles, hvilket egentlig er urettferdig siden han står for større utgifter gjennom sine særkullsbarn, så kan dette oppveies mot at hun "gratis" får en større eierandel i boligen, f.eks at hun blir stående som eier av 50%?

Men hva da med særkullsbarnas rettigheter?

[Gjest jan erik]

he he kjerringer og økonomi funker ikke:)

[Gjest Stjernedryss]

Spille det noen rolle hva som er rettferdig da? Er ikke det viktigste at man fungerer bra sammen som en familie? Hvorfor skal hun forresten eie 1/3 av boligen? Er det ikke mer naturlig å enten ha 50/50 eller at den ene eier hele. Jeg synes ikke man skal tenke såmye på kroner og øre i et parforhold, men heller finne en løsning som fungerer for begge.

[Gjest Gjest]

Er det ikke mer naturlig å enten ha 50/50 eller at den ene eier hele.

Det er blitt ganske vanlig at samboere har ulik eierandel i bolig, det må jo gjenspeile en slags holdning om at man ikke tror det kommer til å vare, siden man er redd for å "dele likt", evt gjenspeiler det at man er redd for å gjøre noe som kan komme i konflikt med særkullsbarns juridiske retter - kan skape dårlig stemning ved senere arveoppgjør...???

[mann23]

Hun skal ikke betale noe for barna, det blir feil. Når det kommer til husholdningsutgifter bør en regne ut slik at han betaler % mer det tillegget som kommer f.eks. av å kjøre barna på trening, mat til barna osv.

Hun har tjent opp penger, de skal hun få lov til å beholde selv og ikke sponse noen unger som ikke er sine.

[Gjest Gjest]

Hun har tjent opp penger, de skal hun få lov til å beholde selv og ikke sponse noen unger som ikke er sine.

Er ikke det en liten generøs innstilling? Disse barna blir jo endel av hennes familie også, siden hun er sammen med en mann som har barn?

Personlig syns jeg de bør dele fellesutgifter likt, og at han bør overføre eierandeler til henne, slik at de også eier bolig likt, i tillegg til selvfølgelig livsforsikring og gjensidig testamente som sikrer henne boligen i tilfelle han faller fra. Han kan jo sitte i uskifte overfor sine barn, hvis hun faller fra først.

[Gjest Gjest]

Er ikke det en liten generøs innstilling? Disse barna blir jo endel av hennes familie også, siden hun er sammen med en mann som har barn?

Personlig syns jeg de bør dele fellesutgifter likt, og at han bør overføre eierandeler til henne, slik at de også eier bolig likt, i tillegg til selvfølgelig livsforsikring og gjensidig testamente som sikrer henne boligen i tilfelle han faller fra. Han kan jo sitte i uskifte overfor sine barn, hvis hun faller fra først.

Og det er ikke litt vel generøst at han skal overføre en halv million av sin trygghet til henne, han som både har halvparten så mye inntekt, og forsørgeransvar for to barn?

Barna skal forsørges av sin mor og sin far.

Hvis far faller fra, er det viktigere å sikre hans mindreårige barn, enn samboeren, så lenge de ikke har felles barn. Hun har jo selv trygghet i bolig når hun eier 1/3 av den gjeldfritt, og god inntekt. Hun har ikke problemer med å etablere seg på nytt uten noen støtte fra ham.

Uskifte er ikke relevant her, hun har ikke livsarvinger. Hun må opprette testamente hvis han skal arve, hans barn har ikke arverett. Ellers arver hennes familie, og da må han kjøpe dem ut av boligen.

[Gjest Gjest]

Spille det noen rolle hva som er rettferdig da? Er ikke det viktigste at man fungerer bra sammen som en familie? Hvorfor skal hun forresten eie 1/3 av boligen? Er det ikke mer naturlig å enten ha 50/50 eller at den ene eier hele. Jeg synes ikke man skal tenke såmye på kroner og øre i et parforhold, men heller finne en løsning som fungerer for begge.

Hun eier 1/3 av boligen fordi hun hadde 1/3 av taksten å spytte i som egenkapital, og er derfor gjeldfri for den biten. Hun kunne selvfølgelig lett fått et lån til de siste 500 000, men for ham er det kanskje greiest at hun ikke eier altfor stor del hvis det evt blir brudd og utkjøping senere?

Hvorfor skulle 50/50 være mer naturlig enn at hver eier det de betaler for?

[Gjest Gjest]

Det er blitt ganske vanlig at samboere har ulik eierandel i bolig, det må jo gjenspeile en slags holdning om at man ikke tror det kommer til å vare, siden man er redd for å "dele likt", evt gjenspeiler det at man er redd for å gjøre noe som kan komme i konflikt med særkullsbarns juridiske retter - kan skape dårlig stemning ved senere arveoppgjør...???

Det er ganske vanlig at samboerforhold oppløses etter noen år, og de fleste synes da det er bittert å ha gitt bort flere hundretusener til en eks, når de trenger de pengene for å etablere seg på nytt med tak over hodet til sine barn, bil osv.

[Gjest Gjest]

Dvs du mener at hvis de betaler likt inn til felles, hvilket egentlig er urettferdig siden han står for større utgifter gjennom sine særkullsbarn, så kan dette oppveies mot at hun "gratis" får en større eierandel i boligen, f.eks at hun blir stående som eier av 50%?

Men hva da med særkullsbarnas rettigheter?

"Gratis" større eierandel? Hun letter far for løpende utgifter, og får igjen for det ved økt eierandel.

Far kan selvsagt heller beholde eierandelen og ha trangere løpende økonomi fordi han dekker alt for sine selv. Det er jo det han har gjort før damen kom inn i bildet, han lettes jo allerede av at hun har kjøpt seg inn.

Det er bare en måte å gi far en mer lik kjøpekraft i hverdagen, ikke noe jeg mener at alle bør gjøre

[Gjest Gjest]

Tja, kanskje en "rettferdig" løsning er at de rett og slett betaler likt til husholdningen?

Utgifter som direkte skyldes barna, betaler han såklart, det er derfor han får barnetrygd osv. Men siden hun tjener mest, så ville det kanskje være fornuftig å betale halvparten av mat og strøm og internett osv.

Hvis dette paret ikke har noe gjeld, så vil jeg tro de har god økonomi, ihvertfall når de har slått seg sammen.

Mat skyldes jo direkte barna, de får nesten 100% økte matutgifter ifht om det var de to, kanskje mer enn 50% fordi ungdommer spiser mye og ofte dyrere mat. Strøm også øker.

Hvorfor er det rettferdig at hun skal overta hans forsørgeransvar? Hvilke goder får hun ut av det?

[Gjest Gjest]

Hvorfor skulle 50/50 være mer naturlig enn at hver eier det de betaler for?

Fordi det er fint å være likestilt i eierskapet til felles hjem:)

[Gjest Gjest]

så lenge den som tjener mest ikke krever høyere levestandard enn den andre har råd til, synes jeg man skal dele 50/50. Vi leier en liten leilighet fordi jeg har lenge gått på attføring, mens han har gått i full jobb. Vi har betalt 50/50. Jeg vil ikke ha pengene hans, de kan han kose seg med. Dersom han hadde forlangt en bedre leilighet enn jeg hadde råd til, måtte han spyttet i litt mer. Nå har jeg også fått meg jobb, og vi tenker på å bygge hus snart.

Når det er sagt så er vi ikke så nøye på det at vi har oversikt over hvem som handla mat sist og hvor mye hver har brukt på det, men vi deler husleie o.l likt.

[Gjest Gjest_Mona_*]

Dvs du mener at hvis de betaler likt inn til felles, hvilket egentlig er urettferdig siden han står for større utgifter gjennom sine særkullsbarn, så kan dette oppveies mot at hun "gratis" får en større eierandel i boligen, f.eks at hun blir stående som eier av 50%?

Men hva da med særkullsbarnas rettigheter?

Særkullsbarnas rettigheter?

ALtså det er ikke noen spesielle rettigheter som trår i kraft før faren dør. Da arver barna 2/3 av hva han etterlater seg. Får dette paret barn sammen så vil det barna bli en av 3 barn som arver 2/3.

Hun skal ikke betale noe for barna, det blir feil. Når det kommer til husholdningsutgifter bør en regne ut slik at han betaler % mer det tillegget som kommer f.eks. av å kjøre barna på trening, mat til barna osv.

Hun har tjent opp penger, de skal hun få lov til å beholde selv og ikke sponse noen unger som ikke er sine.

Hvorvidt det er urettferdig eller ei er vel opp til hver enkelt. Selv er jeg bonus-mamma og betaler gladelig 50% av de daglige utgiftene. Kjøper også et og annet klesplagg til jentene og toalettsaker. Bare hyggelig det. For meg er det ikke feil i det hele tatt å betale ting for de. Vi er da en familie!

[mann23]

Særkullsbarnas rettigheter?

ALtså det er ikke noen spesielle rettigheter som trår i kraft før faren dør. Da arver barna 2/3 av hva han etterlater seg. Får dette paret barn sammen så vil det barna bli en av 3 barn som arver 2/3.

Hvorvidt det er urettferdig eller ei er vel opp til hver enkelt. Selv er jeg bonus-mamma og betaler gladelig 50% av de daglige utgiftene. Kjøper også et og annet klesplagg til jentene og toalettsaker. Bare hyggelig det. For meg er det ikke feil i det hele tatt å betale ting for de. Vi er da en familie!

Hvis hun har lyst til å betale for ungene må hun jo for all del bare det. Men tviler på at TS hadde postet denne med mindre det var litt tvil om hvor mye denne damen burde bidra med?

[Gjest Gjest_Pia_*]

Er viktig her at hun som går inn i forholdet, beholder sine penger, og beholder selvråderetten over sitt eget liv og sin egen økonomi.

Å betale for mannens barn er helt meningsløst, det får holde med at hun etterhvert kanskje kan gi dem en presang til jul eller noe. Det er mannens barn, og han skal betale for dem selv. Når de får barn sammen, så kan hun heller dele utgiftene på felles barn sammen.

Jeg vil og anbefale henne og kjøpe seg så mye inn i huset som mulig. Med en så høy lønn som hun har så kan det være lurt å investere for fremtiden, og da på en slik måte at hun ikke får så mye mer penger å rutte med i dagliglivet enn mannen. Beste hadde vært om hun kunne kjøpt seg opp til nærmere 70% av boligen, da sikrer hun også deres felles arvinger om de får barn, og seg selv. Samtidig får mannen mulighet til å bidra mest til fellesutgiftene siden han og det som hører han til faktisk står for 3/4 av bruken av alle fellesutgifter.

Å forlange at TS skal gå ned i forbruksmønster, skal ikke kjøpe seg for mye inn i boligen og at hun dele sine penger bare fordi hun skal være hyggelig er helt meningsløst for TS sin del, dette vil hun selv bare tape på.

Rettferdig fordeling er at mannen tar 3/4 av alle utgifter i husstanden, og at en bestemmer seg for et visst beløp som er felles hver måned hvor han da betaler inn 3/4 av det. For at han skal få til dette kan TS kjøpe seg opp i huset, og dermed frigjøre middler for mannen. Til slutt eier TS mesteparten av huset, og mannens barn har vokst opp med en romslig og god økonomi hjemme. Alle tjener på det, og ingen sponser den andre.

[Gjest Gjest]

Er viktig her at hun som går inn i forholdet, beholder sine penger, og beholder selvråderetten over sitt eget liv og sin egen økonomi.

Å betale for mannens barn er helt meningsløst, det får holde med at hun etterhvert kanskje kan gi dem en presang til jul eller noe. Det er mannens barn, og han skal betale for dem selv. Når de får barn sammen, så kan hun heller dele utgiftene på felles barn sammen.

Jeg vil og anbefale henne og kjøpe seg så mye inn i huset som mulig. Med en så høy lønn som hun har så kan det være lurt å investere for fremtiden, og da på en slik måte at hun ikke får så mye mer penger å rutte med i dagliglivet enn mannen. Beste hadde vært om hun kunne kjøpt seg opp til nærmere 70% av boligen, da sikrer hun også deres felles arvinger om de får barn, og seg selv. Samtidig får mannen mulighet til å bidra mest til fellesutgiftene siden han og det som hører han til faktisk står for 3/4 av bruken av alle fellesutgifter.

Å forlange at TS skal gå ned i forbruksmønster, skal ikke kjøpe seg for mye inn i boligen og at hun dele sine penger bare fordi hun skal være hyggelig er helt meningsløst for TS sin del, dette vil hun selv bare tape på.

Rettferdig fordeling er at mannen tar 3/4 av alle utgifter i husstanden, og at en bestemmer seg for et visst beløp som er felles hver måned hvor han da betaler inn 3/4 av det. For at han skal få til dette kan TS kjøpe seg opp i huset, og dermed frigjøre middler for mannen. Til slutt eier TS mesteparten av huset, og mannens barn har vokst opp med en romslig og god økonomi hjemme. Alle tjener på det, og ingen sponser den andre.

Genialt!

Takk

TS