Er perfeksjonisme positivt eller negativt?

[lilla91]

Hva mener dere?

Med perfeksjonist mener jeg mennesker som har skyhøye forventninger til seg selv (og automatisk alle andre også), må fullføre alt til gitte frister, og gjøre det best av alle. Rekke alt, jobbe, ha et fullt sosialt liv, samtidig få nok søvn og trening og tenke på helsa, være verdens beste venn, ha gode familiebånd, etc. etc..

Klassisk situasjon: klokka 3 på en natt, etter en lang dag med å oppfylle kravene til seg selv til punkt og prikke, skal man være den morsomste og den mest livlige i gjengen, uten å drikke alkohol i det hele tatt, for man skal jo være sunn og tenke på helsa og kondisen, samtidig som det sosiale samvære spiser av den dyrbare søvntiden vi så sårt trenger.

Føler jeg til tider (eller, hele tiden blir vel rettere sagt) forventer alt for mye av meg selv og får kjempedårlig samvittighet hvis jeg har satt meg 100 ting som mål, og bare oppnår 99 av de. Jeg skjønner at det er umulig at ALT er perfekt til punkt og prikke, jeg forstår det innerst inne, men prøver likevel, forgjeves, å oppnå "alt" i verden, og i stedet for å være fornøyd med alt jeg faktisk klarer å prestere, er jeg deppa for alt det jeg ikke klarer å oppnå i like stor grad som jeg gjerne skulle ønske. Til og med de perfekte rollene i filmene tilfredstiller ikke mine krav, jeg finner alltid ting som kunne vært bedre.

Og jeg er sikker på at det ikke bare er meg det gjelder. FPS (Flink Pike Syndromet) er i ferd med å bli et virkelig syndrom, for vi forventer alt for mye av oss.

Er det noen som har noen "slap in your face" kommentarer til oss overdrevne perfeksjonister?

[Gjest Gjest]

Du ligger noe litt annet i perfeksjonisme enn vanlig. Å være perfeksjonist betyr ikke at man kaver rundt og skal rekke alt mulig. Det går mer på at det man gjør vil man gjøre perfekt. Ikke på at man skal gjøre absolutt alt mulig. Flink-pike-syndromet og perfeksjonisme er ikke helt det samme.

Jeg er perfeksjonist, men jeg bruker mye tid på å slappe av i sofaen. Jeg er perfeksjonist i arbeidet mitt, det jeg leverer skal være av topp kvalitet. Jeg er perfeksjonist når jeg trener kampsport; jeg skal få til teknikkene perfekt.

Jeg streber ikke etter å være et perfekt menneske, jeg streber etter å gjøre en perfekt jobb og være perfekt i kampsport. Å ha masse venner betyr lite for meg, jeg anser ikke det som å være perfekt.

[Gjest Cipheria]

Litt perfeksjonisme kan vere bra. For mykje dveling ved oppgåver kan vere destruktivt og øydeleggjande for sjølvbilde. Scientific American hadde ein artikkel om dette nyleg. Dei anbefalte å bevisst gjere ein slurvefeil for å vise deg sjølv at det går bra, sjølv om ting ikkje er perfekte.

[Gjest Gjest]

Er det noen som har noen "slap in your face" kommentarer til oss overdrevne perfeksjonister?

Jeg vil anbefale deg å roe ned før du treffer veggen. Jeg har selv vært hardt angrepet av Flink-Pike-Syndromet, og endte med å være så utmattet at jeg knapt klarte å komme meg ut av huset uten hjelp. Det ble en lang sykemelding, mange samtaler hos psykolog og en tøff vei tilbake til arbeidslivet.

Nå har jeg lært at alt jeg gjør ikke trenger å være perfekt. Jeg kan si ifra på jobben at "nå har jeg allerede for mye å gjøre, så jeg kan ikke påta meg flere oppgaver". Det kunne jeg aldri før. Jeg sa alltid ja og jobbet for fire, mens de rundt meg hadde mye mindre å gjøre. Jeg har lært meg å akseptere at jeg ikke trenger å være perfekt. Faktisk er det umulig å være perfekt, og man blir bare utslitt av å strebe mot det perfekte.

Det man må stille seg mentalt inn på er at det er ok å være middels iblant. Man kan ikke være best på alt.

[Miko]

Nå har jeg lært at alt jeg gjør ikke trenger å være perfekt. Jeg kan si ifra på jobben at "nå har jeg allerede for mye å gjøre, så jeg kan ikke påta meg flere oppgaver". Det kunne jeg aldri før. Jeg sa alltid ja og jobbet for fire, mens de rundt meg hadde mye mindre å gjøre. Jeg har lært meg å akseptere at jeg ikke trenger å være perfekt. Faktisk er det umulig å være perfekt, og man blir bare utslitt av å strebe mot det perfekte.

Det man må stille seg mentalt inn på er at det er ok å være middels iblant. Man kan ikke være best på alt.

Signerer denne. Jeg har blitt enig med meg selv om at 70% i mange tilfeller er helt ok - alt trenger ikke være 100%. Vi blir litt mer avslepen i kantene når vi blir eldre, da er det lettere å tåle at ikke alt vi gjør er perfekt. Ikke rekker vi alt heller.

Come down - ingen takker deg for at du rekker alt og gjør alt perfekt. Tvert i mot, det skaper heller irritasjon og avstand til andre. Lær deg å gi litt faen. Det er likevel fullt mulig å gjøre en mer enn god nok jobb i det daglige.