Gjest Gjest Skrevet 30. september 2009 #1 Skrevet 30. september 2009 Ubehagelig i den forstand at man plutselig får så mye å miste! Jeg trivdes egentlig greit som singel, men gikk egentlig å ventet på å møte noen. Enn så lenge holdt jeg meg opptatt med fritidssysler og venner. Nå er jeg i et forhold med en mann jeg merker at jeg blir mer og mer glad i. Vi har det stort sett utrolig bra sammen og alt burde vært perfekt! Bortsett fra at det ikke er det! 1. Jeg er normalt sett ikke sjalu, men fordi jeg vet at han har snusket rundt i sine tidligere forhold blir jeg utrolig skeptisk nå som følelsene mine er så sterke. Han unnskylder seg med at det skjedde helt på slutten/begynnelsen, og at det var et tegn på at noe ikke stemte i forholdet. Det ble derfor slutt også. 2. Jeg er livredd for å gjøre noe feil, og analyserer derfor alt. Føler allikevel at jeg ikke får til å værei forhold. JEg ønsker å være litt alene innimellom, og dette blir dårlig mottatt. Samtidig blir jeg lei meg hvis han har lagt andre planer når vi egentlig skulle vært sammen. JEg får liksom ikke til å kose meg så mye i eget selskap lenger. 3. Det virker som alle er utro, misfornøyde osv. Det er liksom bare et spørsmål om tid føler jeg. Får derfor ikke til å være helt lykkelig, selv om jeg egentlig er det, og han ikke har gjort noe annet enn å være den perfekte kjæresten. Jeg er blitt så kynisk!! Går bare å venter på at han skal gjøre noe som bekrefter det jeg frykter på en måte... 4. JEg takler ikke menn som absolutt må kommentere andre damers kropp når de er sammen med kjæresten sin. På grunn av dette har jeg blitt ekstra skeptisk. Problemet er at jeg ikke vet om det faktisk er jeg som er problemet, og som saboterer forholdet fordi jeg er redd for å miste. Eller om han har en del sider som gjør at jeg føler slik jeg gjør. Liker ikke at han henger med venninner jeg vet han har hatt sex med blant annet, samtidig vet jeg ikke om det er noe jeg egentlig kan si noe på, siden de var venner lenge før jeg kom inn i bildet. De hadde imidlertid sex like før vi begynte å date... Uff!
Gjest Gjest_meg_* Skrevet 30. september 2009 #2 Skrevet 30. september 2009 ikke alle er sånn som den du nevner
I Grosny Skrevet 30. september 2009 #3 Skrevet 30. september 2009 Du må nok bare gi litt blaffen og slappe av. Disse stressgreiene, og sjalusitendensen hos deg er den største trusselen mot forholdet deres. Nyt livet. Går det så går det, og hvis du klarer å slappe av, så vil han trives. Hvis han merker at du blir amper og irritert derimot, så kan han trekke seg litt unna, og kjærligheten blir litt såret. La han gjøre hva han vil, men si i fra når det plager deg. Å ti still, men heller reagere med anspent og irritert kropp er feil. Glem de utrogreiene. Han var aldri utro mot deg, og kommer ikke til å bli det heller. Hans utroskaper var overgangsutroskap, og slikt forekommer bare i innledning og avslutning av forhold. Det er helt normal å slutte å like partneren sin før man reellt flytter ut, og det var nok noe sånt som var hans grunnlag da. Men du må si fra om denne alenetiden.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå