Om sukkeravhengighet

[Gjest Gjest]

Først litt om meg: har slitt med spiseforstyrrelser, både anoreksia og overspising. Er godt på vei med å få et normalt forhold til mat igjen nå. Kan veldig mye om kosthold.

Når jeg får et overspisingsbehov trenger jeg sukker. MYE sukker. Hvis jeg merker jeg er på kanten, og så tar èn bit sjokolade, da er det gjort.

Den generelle oppfatningen er at man kan bli avhengig av sukker på samme måte som røyk og narkotika. Og at hvis man skal bli kvitt denne avhengigheten må man kutte sukkeret helt.

Jeg får i meg en del sukker i løpet av en dag. Ikke sånn forskrekkelig mye, sikkert mindre enn mange, men dog. Allikevel føler jeg ikke noen avhengighet. Jeg kan fyse like mye på mandler som sjokolade f.eks. Og jeg kan ta 2 biter uten å måtte spise hele plata. Dette med forbehold om at jeg har en "normal" dag i hodet hva spiseforstyrrelsen angår.

Så hva er egentlig greia med denne sukkeravhengigheten? Hvorfor er noen avhengig og ikke andre?

[Gjest Gjest_bente_*]

Først litt om meg: har slitt med spiseforstyrrelser, både anoreksia og overspising. Er godt på vei med å få et normalt forhold til mat igjen nå. Kan veldig mye om kosthold.

Når jeg får et overspisingsbehov trenger jeg sukker. MYE sukker. Hvis jeg merker jeg er på kanten, og så tar èn bit sjokolade, da er det gjort.

Den generelle oppfatningen er at man kan bli avhengig av sukker på samme måte som røyk og narkotika. Og at hvis man skal bli kvitt denne avhengigheten må man kutte sukkeret helt.

Jeg får i meg en del sukker i løpet av en dag. Ikke sånn forskrekkelig mye, sikkert mindre enn mange, men dog. Allikevel føler jeg ikke noen avhengighet. Jeg kan fyse like mye på mandler som sjokolade f.eks. Og jeg kan ta 2 biter uten å måtte spise hele plata. Dette med forbehold om at jeg har en "normal" dag i hodet hva spiseforstyrrelsen angår.

Så hva er egentlig greia med denne sukkeravhengigheten? Hvorfor er noen avhengig og ikke andre?

Jeg er sukkeravhengig og har vært det så lenge jeg kan huske. Det er noe med at jo mer sukker du får i deg, jo mer sugen på mer blir du. Hvis jeg klarer å "avruse" meg en ukes tid, minsker suget betraktelig. Men så var det det å klare å holde seg unna sukker i så mange dager, da, eheh...

Jeg kjenner personer som ikke er så glad i godterier og som ikke liker sjokolade. Men det er da stort sett menn. Det er vel flest kvinnelige "søtmomser". Kanskje det har en psykologisk forklaring? Sukker gir oss muligens en kortvarig lykkerus i en ellers stressende hverdag?

[Gjest ts]

Jeg er sukkeravhengig og har vært det så lenge jeg kan huske. Det er noe med at jo mer sukker du får i deg, jo mer sugen på mer blir du. Hvis jeg klarer å "avruse" meg en ukes tid, minsker suget betraktelig. Men så var det det å klare å holde seg unna sukker i så mange dager, da, eheh...

Der er du inne på det jeg ikke forstår.. Jeg får i meg sukker daglig, men trenger likevel ingen "avrusning" for å ikke gå berserk på sukker. Nå skal det sies at jeg spiser veldig sunt, men jeg får i meg sukker likevel. Og jeg må ikke kjempe for å la være å spise godteri. Hvorfor må du det og ikke jeg?

[Marblecake]

Der er du inne på det jeg ikke forstår.. Jeg får i meg sukker daglig, men trenger likevel ingen "avrusning" for å ikke gå berserk på sukker. Nå skal det sies at jeg spiser veldig sunt, men jeg får i meg sukker likevel. Og jeg må ikke kjempe for å la være å spise godteri. Hvorfor må du det og ikke jeg?

Genetikk, hvordan kroppen forstår opptak av sukker, nedbrytelse til glykose og insulin nivå.

[Fruktvand]

Tror det er mange faktorer som spiller inn. Men den største grunnen til at noen MÅ ha sukker er vel selvdisiplin. Er en vant til å spise mye sukker er det vanskligere å si nei til seg selv og nekte seg det godet kroppen er vant til. Så jeg tror psyken spiller en gode del inn i å innbille folk at de er avhengige av sukker. Men at det egentligt er et forsøk for å mette lykkefølelsen og tilfredsfølelsen en liten stund. Litt endorfiner av sjokoladen så er en i himmelen kanskje 5 min.. så er det på an igjen.

Elsker det som er søtt selv men klarer å begrense det fordi jeg ikke vil ende opp som overvektig. Frykten for det er vel grunnen til at jeg istedenfor å spise hele 200 g sjokoladen heller tar 5 biter.

[Mia-]

Jeg er kvinne, er ikke spesielt glad i sjokolade eller søtt. Men surt og salt! Når jeg skal kose meg på lørdager, er det popcorn og potetgull som gjelder. Av og til kan det hende jeg kjøper noe surt smågodt, men det må være surt(syrlig. Jeg er veldig glad i nøtter, men er grusomt allergisk, så det kan jeg ikke spise.

Jeg vil tro at hvilken smaker man foretrekker henger nøye sammen med genene. Min mor er lik meg, glad i salt og surt, mens min far synes til og med tomat er surt og vil heller ha søtt.

[Gjest Gjest]

Jeg er kvinne, er ikke spesielt glad i sjokolade eller søtt. Men surt og salt! Når jeg skal kose meg på lørdager, er det popcorn og potetgull som gjelder. Av og til kan det hende jeg kjøper noe surt smågodt, men det må være surt(syrlig. Jeg er veldig glad i nøtter, men er grusomt allergisk, så det kan jeg ikke spise.

Jeg vil tro at hvilken smaker man foretrekker henger nøye sammen med genene. Min mor er lik meg, glad i salt og surt, mens min far synes til og med tomat er surt og vil heller ha søtt.

Noen er sugne på søtt, noen higer etter fett og frityr, noen begge deler. Er veldig glad ikke noe av dette frister meg. Veldig glad i mat, men synes desserten ødelegger hele middagen.

[Chanel.No5]

Veldig glad i mat, men synes desserten ødelegger hele middagen.

Funnet mitt motsatte menneske

Jeg hopper gjerne over middagen om jeg vet jeg har en herlig dessert i vente, så må si meg enig med deg at vi alle har forskjellige lyster og laster

Endret 2. oktober 2009 av Lotte27

[Teriyaki]

Jeg er heller ikke noe desertmenneske. Kake, is, pudding, kremer osv. frister meg bare ikke. Men er veldig glad i sjokolade som f.eks. smash og forskjellig potetgull da.

Eneste tiden jeg sliter med ekstremt søtsug, er når jeg har ca. tre piller igjen på p-pillebrettet. Da kicker alvorlig pms, og et alvorlig sug etter sjokolade. Det er ubehagelig i hele kroppen da, rett og slett. Som regel klarer jeg å etter hvert overse det suget, for jeg liker ikke å spise masse sånt i hverdagene. Heldigvis varer dette kun i max to dager før det går tilbake til ca. normale tilstander.

Endret 3. oktober 2009 av Teriyaki

[Gjest Gjest]

Tror det er mange faktorer som spiller inn. Men den største grunnen til at noen MÅ ha sukker er vel selvdisiplin. Er en vant til å spise mye sukker er det vanskligere å si nei til seg selv og nekte seg det godet kroppen er vant til. Så jeg tror psyken spiller en gode del inn i å innbille folk at de er avhengige av sukker. Men at det egentligt er et forsøk for å mette lykkefølelsen og tilfredsfølelsen en liten stund. Litt endorfiner av sjokoladen så er en i himmelen kanskje 5 min.. så er det på an igjen.

Elsker det som er søtt selv men klarer å begrense det fordi jeg ikke vil ende opp som overvektig. Frykten for det er vel grunnen til at jeg istedenfor å spise hele 200 g sjokoladen heller tar 5 biter.

Jeg tror du er inne på noe. At det er psyken og (mangel på) selvdisiplin. For når jeg er i overspisingsmodus så MÅ MÅ MÅ jeg ha masse sukker. Men it's all in my head. En spiseforstyrrelse er jo i hodet. Når jeg har normalt dager er ikke suget etter noe søtt der på samme måten i det hele tatt. Og jeg er jo samme person fra en dag til en annen - ergo må det sitte i hodet.. Det er lett å bruke "sukkeravhengighet" som en unnskyldning for ikke å gjøre noe med saker og ting..

[Gjest Ella Mae]

Min erfaring er at når man først klarer å slutte med sukkerholdige produkter som sjokolade, brus osv så forsvinner lysten og suget på dette. Jeg var en skikkelig godtegris og kunne glatt spise en stor pose smågodt selv. Men etter at jeg kuttet det ut så smaker det ikke lengre med hverken brus eller snop om jeg så forsøker. Men tiden fra man velger å bevisst kutte ut sukker og til man kommer dit, kan være en ganske kjip tur.

[TipsyTopsy]

Min erfaring er at når man først klarer å slutte med sukkerholdige produkter som sjokolade, brus osv så forsvinner lysten og suget på dette. Jeg var en skikkelig godtegris og kunne glatt spise en stor pose smågodt selv. Men etter at jeg kuttet det ut så smaker det ikke lengre med hverken brus eller snop om jeg så forsøker. Men tiden fra man velger å bevisst kutte ut sukker og til man kommer dit, kan være en ganske kjip tur.

Det har jeg og erfart.

Jeg drikker mye te, med mye sukker i. Her i huset går en kg sukker vekk i løpet av en-to uker (og jeg er den som tar opp mest av sukkeret )

Har funnet en ertstatning, og det er denne.

Smaker som sukker, og da er jeg egentlig fornøyd!

Endret 8. oktober 2009 av TipsyTopsy

[Gjest Tigress]

Det har jeg og erfart.

Jeg drikker mye te, med mye sukker i. Her i huset går en kg sukker vekk i løpet av en-to uker (og jeg er den som tar opp mest av sukkeret )

Har funnet en ertstatning, og det er denne.

Smaker som sukker, og da er jeg egentlig fornøyd!

Hmmm, sjølv ikkje EU tillet stevia som menneskefôr - burde ein ikkje vere litt skeptisk då? Kan jo tenkjast at det ikkje er marknadskreftane men vettet som hindrar steviaen, litt forska på som han er, til å sleppe fritt ut?