Alt skjærer seg

[Gjest langtidsfrustrert]

Jeg er ikke forelska nå, men opplever jevnlig å få gryende følelser for gutter. I starten tør jeg ikke håpe, men så får jeg mer og mer oppmerksomhet, og tegnene blir såpass sterke at jeg begynner å tenke at det kanskje er håp likevel. Så i det jeg får dette lille håpet er det som et trylleslag, han glir unna. Hver gang!

Hvorfor er jeg bare interessant en liten periode? Bare lenge nok til at jeg begynner å ønske, og opplever at jeg får litt følelser. Så må jeg bruke lang tid på å glemme han, og kjenne på hvordan det er å aldri møte noen som virkelig ønsker å bli kjent med meg..

[Wildlily]

Kanskje du er for intens? jeg er det, så tiltrekker meg bare "kjedelige" gutter som ikke jakter selv :D De jeg virkelig liker blir "put off" av at jeg er interessert.

Vite det at den som er minst engasjert har mest makt

Endret 29. september 2009 av Wildlily

[Gjest Gjest]

Nei, det er det jeg ikke er.. Jeg vet at gutter trekker seg unna meg, derfor er jeg alltid skeptisk og holder igjen. Først når tegnene er veldig tydelig gir jeg litt av meg selv, og gradvis åpner jeg meg mer og mer. Når vi begynner å bli kjent blir han kjøligere og kjøligere, jeg prøver å ta litt initiativ et par ganger, men jeg ser at han har glidd unna igjen.

Sånn fungerer det altså, og det er MEG det er noe galt med.

[Gjest Gjest]

Uff, hørtes ikke så bra ut. Har hatt noe av samme problemet selv. I mitt tilfelle så tror jeg også det hele er min skyld. Jeg har innbilt meg at jeg "river ned muren" og åpner meg, at jeg er direkte, at jeg viser stor interesse. Men jeg har innsett at jeg er elendig på å kommunisere følelser, at jeg kan virke litt "for" selvsikker og selvstendig og litt for lite klar for forhold. Menn blir usikre og skremt rett og slett. Jeg fremstår tydeligvis som en person som kan dumpe dem hvert øyeblikk, selv om jeg ligger der flat og ber om å bli elsket.

En annen type menn blir jo skremt når du er for ivrig, når det går for fort for dem. Kvinner er gjerne mest spennende når man må jakte litt. Og forhold er noe som bare må skje av seg selv, om du bringer det på banen mer eller mindre direkte slik at han må avklare for deg og seg selv at dette er seriøst så kan han plutselig begynne å tenke seg om både to og tre ganger - og begynne å tvile selv om alt går bra. En annen beslektet greie er jo den at noen bare er mest etter sex eller en flørt, ikke forhold. Du er interessant nøyaktig like lenge som det tar før de begynner å lukte at du vil noe mer.

Kan det være en av disse grunnene?

Jeg tipper kanskje den første, for du høres veldig forsiktig ut. Kanskje for forsiktig.

En annen sak er jo at av og til finner man bare ut at man ikke passer sammen når man blir bedre kjent. Vi har alle vært gjennom mange "gryende" forhold hvor det har vist seg tidlig at det bare er å gi opp imens leken er god. Kanskje du er dårlig på å se dette og lar deg bare rive med av forelskelsen når du først slipper deg løs.