jeg har ingen venner, alle er opptatt

[Gjest Gjest]

som sakt, di få venninnene jeg har, er opptatt med jobb og kjæreste. jeg er singel, hvordan skaffe meg nye venner når jeg ikke er et partymennekse eller liker sosiale aktiviteter? trenger hjelp takk. Bor i oslo

[Gjest Gjest_hanne_*]

som sakt, di få venninnene jeg har, er opptatt med jobb og kjæreste. jeg er singel, hvordan skaffe meg nye venner når jeg ikke er et partymennekse eller liker sosiale aktiviteter? trenger hjelp takk. Bor i oslo

Du kan være med meg!

[Gjest Gjest]

Meld deg på et eller annet kurs eller inn i en forening, gå på noe slags hobbytreff, kort sagt: Finn en aktivitet som andre folk også driver med. Da har du noe å prate om med de du treffer der. ("Kan du hekle luftmasker? Jeg tror jeg sliter litt med den kanten her.")

[canya]

Folk nevner alltid "meld deg på hit og dit og gå på kurs og blablabla" det høres bare litt for søkt ut. Typiske responser på slike spm som ts spør om.

Nei, det jeg tror fungerer best, er faktisk å skaffe deg en profil her, og gå inn på de trådene her på kvinneguiden der hvor de finnes så mange andre i din situasjon, som ønsker akkurat det samme som deg! Det finnes mange slike tråder her på forumet som er spsielt for folk som vil treffe nye venner! Ihvertfall i Oslo der du selv bor!

Mye enklere og mindre press ved å møte folk som vet at man er ute etter nye venner, og som selv også er ute etter det samme! istedet for å bruke en masse penger på å melde seg på kurser og foreninger og gud vet ikke hva, i håp om at det finnes folk der som er på ens egen alder og som forhåpenltigvis er vennlige og som kanskje muligens vil ta en inn i varmen etter lang tid.

Nei, de blir for mye pes og sjansespill. Gå heller inn for å gå på treff som blir arrangert av brukerne selv her på forumet, ingen forpliktelser og alle er ute etter det samme.

Endret 29. september 2009 av canya

[Gjest Gjest]

Folk nevner alltid "meld deg på hit og dit og gå på kurs og blablabla" det høres bare litt for søkt ut. Typiske responser på slike spm som ts spør om.

Kommer vel litt an på om man faktisk er interessert i den aktiviteten man melder seg på. Hvis ikke, tror jeg du har rett i at det ikke vil funke. Men er man oppriktig opptatt av treskjæring, får man sikkert mange gode nye treskjæringsvenner på kurs

[canya]

Joda om man er spesielt interessert så kan man jo være heldig å slå 2 fluer, men da må man ta i forbehold at kurset kan bestå av 70 åringer når en selv er 30 f.eks.

Eller at folk på kurset allerede har nok med sitt eller nok av venner og familie å være sammen med. Pluss at kurser o.l koster penger..

Nei, mye bedre å gå aktivt ut etter det man faktiske er ute etter. Det finnes nok av venneløse folk som hadde vært perfekte venner for hverandre, og da får man bare håpe at de folka kan treffe hverandre f.eks her på kvinneguiden.

[Gjest 123]

Hei jeg har samme problem. Er det en plass man kan prate her?

[Cata]

Folk nevner alltid "meld deg på hit og dit og gå på kurs og blablabla" det høres bare litt for søkt ut. Typiske responser på slike spm som ts spør om.

Enig. Har prøvd metoden selv, med elendig hell gjennom mange år. Problemet er at det skal være et "mottakerapparat" også og folk flest har sin etablerte vennekrets. Så selv om man møter mange hyggelige mennesker på kurs/fritidsaktiviteter, så er det ingen automatikk i at de samme menneskene blir venner utenfor sportshallen eller kurslokalet.

Joda om man er spesielt interessert så kan man jo være heldig å slå 2 fluer, men da må man ta i forbehold at kurset kan bestå av 70 åringer når en selv er 30 f.eks.

Eller at folk på kurset allerede har nok med sitt eller nok av venner og familie å være sammen med. Pluss at kurser o.l koster penger..

Nemlig!

[Gjest Gjest]

Enig. Har prøvd metoden selv, med elendig hell gjennom mange år. Problemet er at det skal være et "mottakerapparat" også og folk flest har sin etablerte vennekrets. Så selv om man møter mange hyggelige mennesker på kurs/fritidsaktiviteter, så er det ingen automatikk i at de samme menneskene blir venner utenfor sportshallen eller kurslokalet.

Nemlig!

Hei Cata:)

har du tips? hvordan klarte du å få venner?

[Cata]

Hei Cata:)

har du tips? hvordan klarte du å få venner?

Vel *kremt* det er problemet. Jeg har faktisk ikke klart det, til tross for flere års anstrengelser. Det er derfor jeg blir lettere irritert når jeg ser utsagn av den typen jeg kommenterte.

Har prøvd et par forskjellige idretter, samt andre aktiviteter og kjenner masse folk på et overfladisk nivå, men venner er det dårlig med gitt.

Det er jo ikke slik at jeg ikke har venner i det hele tatt, for da jeg var student så klarte jeg på mirakuløst vis å skaffe meg ganske mange gode venner, men de bor så langt unna at det er umulig å finne på ting sammen med dem i det daglige.

Så jeg er nok ikke den rette til å gi råd, dessverre. De beste "jaktmarkene" er vel blant kolleger eller studiekamerater, men når man kommer ut i arbeidslivet så er jo kollegene på forskjellige stadier i livet så mulighetene begrenses litt der også. Jobber man i et firma der det er forholdsvis mange som ikke er etablert med familie tror jeg det er litt lettere enn på mer "satte" arbeidsplasser.

[Gjest Purple]

Jeg har fått venninner gjennom KG. Følg med i trådene i Treff-forumet, og gå på treff!

[Sommersol]

Jeg tror ikke det å melde seg på et kurs etc trenger være helt dødfødt, men det kreves av den som ønsker kontakt. Det nytter liksom ikke bare å melde seg på kurs for så å sitte på kurset og vente på at noen kommer og vil bli venn med deg.

De vennene jeg har fått nye i voksen alder, har jeg truffet enten i forbindelse med jobb, eller fritidsaktiviteter, men det krever jo at en gjør noe for det selv.

Jeg har truffet mennesker jeg har funnet interessante og da tatt kontakt videre. Jeg tror vi må være mindre redde for å ta initiativ, gjerne invitere på uformell kvelds hjemme, felles shoppingtur osv.

De aller fleste vil synes dette er koselig, og sikkert ta det som et kompliment at du er interessert i å bli bedre kjent med akkurat dem

[Twink]

Jeg synes det er en god ide å prøve ulike fritidstilbud hvis det er noe man har en interesse for, altså liker du å tegne, er det en god ide å melde seg på et tegnekurs. Man finner jo ofte venner og bekjente gjennom felles interesser. Men om man ikke har noen spesiell interesse for noen hobby, eller en hobby som det ikke arrangeres kurs eller treff for, så har det jo ikke så mye for seg.

Hva med frivillig arbeid? Røde kors, dyrebeskyttelsen, etc. Jeg har fått flere gode venner gjennom min frivillige innsats i dyrebeskyttelsen.

[Gjest Gjest_Tine_*]

Hva med venners venner eller kollegaer?

[Gjest Gjest_Oslo_*]

Min erfaring er at det er vanskelig, ja kanskje nesten umulig å få nye skikkelige venner i voksen alder.

Jeg har møtt andre kvinner på jobben som jeg har følt stor samhørighet med, men utenom jobb hører man liksom ikke noe mer fra dem. Og bytter man jobb, hører man aldri noe mer. Selvom man kanskje prøver å ta kontakt, responderer de ikke.

Jeg har også svart på kontaktannonser fra damer i samme situasjon som meg. Samboere, evnt med barn. Vi møtes en gang eller to, og dermed fader konakten ut. Selvom jeg prøver å holde kontakten, så går det liksom over alikevel. Og jeg er ikke en intens jente som maser eller sender mange meldinger. Får jeg ikke respons, så sender jeg ikke flere. Ønsker ikke at folk skal tenke at jeg er innpåsliten heller.

Så jeg tror at å finne venner i voksen alder kan være svært vanskelig. Selv sitter jeg uten en eneste venninde. Har noen bekjente jeg kan ringe i ny og ne, men ingen ordentlige venner. Bare samboeren. Livet er kjedelig.

[Cata]

Hva med venners venner eller kollegaer?

Venners venner betinger jo at man har venner i utgangspunktet (på det stedet man bor). Kollegaer kan være en mulighet, men det er ikke alltid personkjemien klikker inn på "vennskap" selv om man er gode kolleger.

[Cata]

Jeg har møtt andre kvinner på jobben som jeg har følt stor samhørighet med, men utenom jobb hører man liksom ikke noe mer fra dem. Og bytter man jobb, hører man aldri noe mer. Selvom man kanskje prøver å ta kontakt, responderer de ikke.

Nemlig. Det må være et mottakerapparat også. Det hjelper ikke at man selv søker kontakt og inviterer og tar initiativ når man bare får avslag. Etter 5. avslag med begrunnelsen: "Beklager, det passer ikke for jeg skal ........ med familien" så skjønner man jo at det er liten vits i å fortsette å foreslå å treffes. Man vil jo ikke gjerne ende opp som "vennestalker" heller .

[Gjest megvel]

Nettopp!!!!

Det blir faktisk vanskeligere når man har samboer også, for det er jo så lett å bare gå hjem og være sosial der da!

Alle mine venner hadde plutselig kjærester, samboere og barn, meg inkludert, og vi brukte plutselig ingen tid sammen. Etter ei stund innser man at man ikke lengre er venner, bare bekjente og så sitter man der.

Så godt som alle jeg kaller venner bor så langt unna at hvis jeg skal treffe dem må jeg først ta buss i en halvtime, så tog en time og så må de hente meg på stasjonen som er en halvtimes kjøretur fra de igjen.

[Gjest En gjest]

Min erfaring er at det er vanskelig, ja kanskje nesten umulig å få nye skikkelige venner i voksen alder.

Jeg har møtt andre kvinner på jobben som jeg har følt stor samhørighet med, men utenom jobb hører man liksom ikke noe mer fra dem. Og bytter man jobb, hører man aldri noe mer. Selvom man kanskje prøver å ta kontakt, responderer de ikke.

Jeg har også svart på kontaktannonser fra damer i samme situasjon som meg. Samboere, evnt med barn. Vi møtes en gang eller to, og dermed fader konakten ut. Selvom jeg prøver å holde kontakten, så går det liksom over alikevel. Og jeg er ikke en intens jente som maser eller sender mange meldinger. Får jeg ikke respons, så sender jeg ikke flere. Ønsker ikke at folk skal tenke at jeg er innpåsliten heller.

Så jeg tror at å finne venner i voksen alder kan være svært vanskelig. Selv sitter jeg uten en eneste venninde. Har noen bekjente jeg kan ringe i ny og ne, men ingen ordentlige venner. Bare samboeren. Livet er kjedelig.

Enig med deg, jeg syns også det er svært vanskelig å få nye venner i voksen alder. De vennene jeg har har jeg hatt helt siden barndommen, bortsett fra to som jeg har truffet etter at jeg ble voksen, men de bor på en annen kant av landet.

Og de gamle vennene er opptatt med jobb og familie, så ja, livet er litt kjedelig på vennefronten, du har helt rett.

[Gjest redstar]

Huff, kjenner meg litt igjen:( Enten er dem gravide, fått barn eller litt for ulik meg... Tida forandres seg kan man si.. :s

Jeg bor i stavanger da..