Småbarnsforeldres sexliv

[Gjest Gjest_mamma_*]

Det er ikke en feiltakelse at jeg poster dette i Barn og familie framfor i Seksualitet, og jeg ber om at innlegget ikke blir flyttet.

Jeg er en lykkelig gift tobarnsmamma, der den yngste er under ett år. Sexlivet er preget av småbarnstilværelsen og det faktum at jeg har gjennomgått to relativt tette svangerskap. I snitt har vi hatt sex en gang i måneden etter at nr. 2 kom til verden. Og antakelig har det vært ca. samme frekvens også siden nr. 1 kom.

Det hører vel med til historien at sexlysten min generelt har vært litt daff de siste årene, også før vi fikk barn. Jeg har bikket 30 .

Vi har knapt begynt småbarnstilværelsen, og de travleste årene er jo foran oss - barn som skal følges opp med lekser og aktiviteter. Likevel stuper vi allerede nå ned i sofaen straks barna er i seng. Livet er fullt av "burder" - vi burde gjøre mer husarbeid, vi burde trene, spise sunnere, snakke mer sammen, skaffe barnevakt og gå på date - og vi burde ha mer sex . Sex har med andre ord havnet på "burde"-listen i stedet for "jeg har lyst på noe godt i kveld"-listen.

For all del, jeg stresser ikke veldig med dette. Jeg elsker mannen min og har tenkt å være sammen med ham i haugevis av år, og jeg tror ikke sexlivet er dødt for alltid. Jeg håper på den berømte lyst-boosten som man hører at kvinner får når de nærmer seg 40 . Og barna blir større, og flytter etterhvert ut, så vi har masser av tid til å ha sex.

Men jeg hører gjerne om andres erfaringer, andre som har klart å riste liv i sexen midt i småbarnsårene. Har andre hatt det liknende, har andre klart å snu en negativ trend, hvor lang tid har det tatt å komme seg ovenpå etc.? Tips mottas også med takk .

[Gjest Gjest]

"Pliktsex" høres jo kjipt ut, men jeg vil i grunnen anbefale det ... For av og til er det et lite tak i nakken som skal til for å komme på sporet igjen. Mye vil som kjent ha mer, men hvis det går uker og måneder uten sex, havner behovet langt bak i hodet et sted. Og da havner man i en dårlig spiral.

Ellers er det jo den banale barnevakt-anbefalingen, da: Få noen til å passe ungene og ta ei natt på hotell. (Og pass på at det ikke ender med nok et svangerskap, förstås.)

[Gjest Skya]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Skya (mod)

[Gjest Gjest]

For all del, jeg stresser ikke veldig med dette. Jeg elsker mannen min og har tenkt å være sammen med ham i haugevis av år, og jeg tror ikke sexlivet er dødt for alltid. Jeg håper på den berømte lyst-boosten som man hører at kvinner får når de nærmer seg 40 . Og barna blir større, og flytter etterhvert ut, så vi har masser av tid til å ha sex.

Du har bikket 30, så 40 er 10 år unna. Er mannen din fortsatt din da? Har han like laber sexlyst?

1 x i måneden er for lite for meg. Hvis mannen min ville legge seg på det nivået, hadde vi hatt et problem som måtte løses i et langt kortere perspektiv enn ti år.

Du burde ikke gjøre mer husarbeid, hvis det gjør at du blir for sliten til å få lyst på mannen din. Da bør du betale noen for å gjøre det, eller senke standarden.

Å bevare forholdet til mannen er kanskje DET viktigste du kan gjøre for dine barn.

[Gjest Gjest]

1 x i måneden er for lite for meg. Hvis mannen min ville legge seg på det nivået, hadde vi hatt et problem som måtte løses i et langt kortere perspektiv enn ti år.

Det er jo en populær myte, det der med gapet mellom partnernes sexlyst. Men i praksis vil jeg tro at om hverdagslivet fungerer, innstiller partnernes sexbehov seg etter hverandres. Altså: Drar man lasset sammen med partneren sin, vil begge føle seg ca like opplagte (eller slitne). (Men for all del, klart det er frustrerende hvis den ene parten "aldri" har lyst. Jeg bare tror ikke at det ligger til grunn for problemene, heller at det er et symptom.)

[Gjest Gjest_mamma_*]

Du har bikket 30, så 40 er 10 år unna. Er mannen din fortsatt din da? Har han like laber sexlyst?

Ja, vi er faktisk to om dette. Vi stuper begge i sofaen om kvelden. Vi kobler av med hver vår datamaskin. Vi har et godt etablert forhold og snakker faktisk om sexlivet vårt, og faktisk kan også menn kan havne i onde sirkler der null sex avler null sex. Det blir litt sånn Anna Anka å tro at det alltid er den frigide kvinnens feil og at alle menn er seksuelt frustrerte .

[Gjest Gjest_mamma_*]

Det er jo en populær myte, det der med gapet mellom partnernes sexlyst. Men i praksis vil jeg tro at om hverdagslivet fungerer, innstiller partnernes sexbehov seg etter hverandres. Altså: Drar man lasset sammen med partneren sin, vil begge føle seg ca like opplagte (eller slitne).

[Gjest Gjest]

Det er jo en populær myte, det der med gapet mellom partnernes sexlyst. Men i praksis vil jeg tro at om hverdagslivet fungerer, innstiller partnernes sexbehov seg etter hverandres. Altså: Drar man lasset sammen med partneren sin, vil begge føle seg ca like opplagte (eller slitne). (Men for all del, klart det er frustrerende hvis den ene parten "aldri" har lyst. Jeg bare tror ikke at det ligger til grunn for problemene, heller at det er et symptom.)

I mitt forhold er det ikke slik. Selv om begge kan miste sexlysten av ytre ting, er det forskjell på hva som gjør oss slitne, og hvor slitne vi er før sexlysten lider under det.

Et forhold hvor det er lite sex, er sårbart overfor utroskap og forelskelser i andre. Selv om ikke en sliten, ukåt partner vekker en når en er sliten selv, kan en annen spennende person som tenner og egger, vekke andre følelser.

Men, jeg har sagt hva jeg tror, alle andre får ha sine meninger. Det er jo deres forhold.