To vs tre barn - erfaringer?

[Gjest Gjest i dag]

Hei, noen som har tre barn som kan komme med kommentarer her? Vi synes det er et vanskelig valg. Har to friske skjønne barn fra før, har lyst på en til, men er usikker på om det er det beste valget for familien. Ønsker ikke å havne i skikkelig tids-klemme, og få veldig mye mindre tid til de to vi har. Kjærlighet har vi nok av, men begge foreldre jobber fullt, og det skal organiseres. Æsj, irriterende at det er det praktiske som gjør at vi nøler, men ønsker altså å høre fra de med erfaring. Blir veldig glad for tilbakemelding.

(o:

[Gjest Gjest_Trebarnsmamma_*]

Ikke noe å lure på - å få nummer tre var noe av det lureste vi har gjort

* Ett ekstra søsken utvider repertoaret i søskenflokken, og er berikende - enten de to man allerede har, er perlevenner eller kranglefanter.

* Ett barn til å elske betyr at man øker mengden kjærlighet i verden. Og det den minste "mister" (sammenliknet med eldre søsken) av en-til-en-tid med foreldrene, vinner han/hun i oppmerksomhet fra søsken.

* Frynsegode: foreldreperm. Den gir hele familien bedre tid over en lang periode. Har man mulighet for å jobbe deltid, kan man ha kjempeutbytte av muligheten for fleksibelt uttak av foreldrepenger.

[Kanutte]

Ulemper:

* en hånd for lite når vi er ute på tur (løsning: eldstemann klarte seg godt selv)

* man kan risikere å få en med utferdstrang...

* litt trangt i en liten bil med to beltestoler og et bakovervendt sete

Fordeler:

* enda en liten sjarmør som smelter mammas hjerte

* enda en lekekamerat til søsknene

* tredjemann kunne være med under armen det første året

De første tre årene med minstemann har vært hektiske siden han har hatt ekstrem utferdstrang. Men nå er det i grunnen bare fint. I sommer (han ble fire i vår) har han stort sett vært ute og lekt med brødrene og det har vært lite trøbbel.

[Gjest Gjest]

Ulemper:

-enda mindre egentid og mindre voksentid sammen

-enda mer rot

-trangt, søsken må dele rom

-dårligere økonomi, større utgifter, større eller 2 biler

-ender ofte m deltidsjobb for mor som på sikt taper økonomisk og karrieremessig

Fordel:

-gleden ved det, tross alt:)

[Gjest Gjest i dag]

Oi, der kom det mange ulemper ja.. veldig klar for å høre fra flere med erfaring - anyone? (takk for svar så langt)

[Gjest Gjest]

Tja, sikkert både fordeler og ulemper med både 1 vs 2 og 2 vs 3 osv. Men alt i alt tenker jeg at man angrer ikke på et barn man har fått, men man kan komme til å angre på et barn man ikke fikk... Klart det kan bli hektisk, lite voksentid osv. men det spørs jo hvor stor aldersforskjell det er på søsken også.

[Gjest Gjest]

Tja, sikkert både fordeler og ulemper med både 1 vs 2 og 2 vs 3 osv. Men alt i alt tenker jeg at man angrer ikke på et barn man har fått, men man kan komme til å angre på et barn man ikke fikk... Klart det kan bli hektisk, lite voksentid osv. men det spørs jo hvor stor aldersforskjell det er på søsken også.

Man kan jo ikke angre på barnet, men hvis man allerede opplever tidsklemma, bør man kanskje prioritere å ta seg av de man allerede har.

[Gjest Dulcis]

Hva med å se det fra søskenes ståsted da?

- en til å støtte seg på hvis det skulle være noe

- en til å finne på noe med, hvis en søsken er lei, så vil kanskje den andre fortsatt leke/snakke/osv?

- senere i livet har man flere søsken å holde kontakt med -> større sjanse for å klare å holde sammen (hvis man ikke er på godfot med en søsken så kan kanskje den andre søsknen hjelpe til på å skvære opp?)

- i verste mulige tilfelle: inntreffer et dødsfall i søskenflokken så står ikke bare en igjen mutters alene...

Sånn ser i hvert fall jeg på det, som 1 av 2 søsken. I tillegg misunner jeg samboeren min sin lille søskenflokk på 3, som lever opp til mine punkt ovenfor.

[Gjest Gjest]

Det kommer jo også an på aldersforskjell, ikke bare antall.

Har man tre barn veldig tett, får man tre små barn samtidig. Om man derimot har litt spredning i alder, er eldstemann gjerne mer selvdreven, og kan til og med hjelpe til.

Jeg skulle ønske jeg hadde flere søsken. Jeg har bare en søster, og hun bor fem timer unna. Så vi ser henne ikke ofte. Og når mine foreldre blir eldre, er det jeg som må ta meg av dem alene... Noe jeg gruer meg til, når jeg ser hvordan det er med mine besteforeldre.

[Miramiss]

Hva med å se det fra søskenes ståsted da?

- en til å støtte seg på hvis det skulle være noe

- en til å finne på noe med, hvis en søsken er lei, så vil kanskje den andre fortsatt leke/snakke/osv?

- senere i livet har man flere søsken å holde kontakt med -> større sjanse for å klare å holde sammen (hvis man ikke er på godfot med en søsken så kan kanskje den andre søsknen hjelpe til på å skvære opp?)

- i verste mulige tilfelle: inntreffer et dødsfall i søskenflokken så står ikke bare en igjen mutters alene...

Sånn ser i hvert fall jeg på det, som 1 av 2 søsken. I tillegg misunner jeg samboeren min sin lille søskenflokk på 3, som lever opp til mine punkt ovenfor.

Det ble desverre tilfelle i min søskenflokk for ett års tid siden. Lillebroren min, som jeg sto aller nærmest, døde brått i en bilulykke. Man vet ikke hva man har, før man mister det.

Det er ikke lett å leve med et slikt tap, men samtidig er det lettere når man har noen igjen..

Endret 31. oktober 2009 av Miramiss

[Gjest faren]

vel, jeg har tre søsken og ingen av oss har egentlig spesielt god kontakt.

vi snakker helt greit sammen, og har tidvis hatt mye kontakt - men den har vært veldig "enveis" fra det ene søskenet fordi vi er så grunnleggende forskjellige som mennesker.

jeg synes ikke søsken er en god argumentasjon ifht livskriser som kan skje i fremtiden, eller "lekekamerater" fordi like mange bruker venner som støtteapparat.

samboeren min er enebarn og har aldri savnet søsken, selv om han har veldig liten familie.

som barn kom vi virkelig ikke overens(bare de to søstrene mine), noe som førte til at det ble mye krangling og slossing som ikke føltes spesielt bra for meg som var yngst da.

kanskje de to hadde det morsomt sammen, men de fortstte ikke å gå sammen i ungdommen.

så man må nok få et tredje barn fordi man virkelig har lyst og føler man har mulighet og overskudd til det - og det bør være eneste grunn.

man kan ikke kontrollere hvordan søsken vil komme overens i fremtiden.

[Gjest Gjest]

Og husk utfordringen med å ha "den i midten" når det blir 3 barn. Kjenner veldig mange søskenflokker med 3 barn der den midterste blir oversett, forskjellsbehandlet (negativt) og/eller blir syndebukk i mange sammenhenger.

[cilja]

Hei, noen som har tre barn som kan komme med kommentarer her? Vi synes det er et vanskelig valg. Har to friske skjønne barn fra før, har lyst på en til, men er usikker på om det er det beste valget for familien. Ønsker ikke å havne i skikkelig tids-klemme, og få veldig mye mindre tid til de to vi har. Kjærlighet har vi nok av, men begge foreldre jobber fullt, og det skal organiseres. Æsj, irriterende at det er det praktiske som gjør at vi nøler, men ønsker altså å høre fra de med erfaring. Blir veldig glad for tilbakemelding.

(o:

Hei. Ble nesten litt rørt jeg. Vi står foran det samme valget, og det føles ikke riktig at det er det praktiske som avgjører... Det er ikke tvil om at vi begge ønsker et barn til, men vi har ikke verdens beste økonomi, og stressnivået med å få den daglige kabalen med jobb, hjem, barn, aktiviteter etc til å gå opp er til tider ganske høyt. Med guri så deilig det skulle være å få ha et lite nyfødt barn igjen og få følge han eller henne i oppveksten. For ikke å snakke om å intrudusere de andre to barna til et nytt lite medlem av flokken. Sukk... vi får se.

[SuperT]

Hei, noen som har tre barn som kan komme med kommentarer her? Vi synes det er et vanskelig valg. Har to friske skjønne barn fra før, har lyst på en til, men er usikker på om det er det beste valget for familien. Ønsker ikke å havne i skikkelig tids-klemme, og få veldig mye mindre tid til de to vi har. Kjærlighet har vi nok av, men begge foreldre jobber fullt, og det skal organiseres. Æsj, irriterende at det er det praktiske som gjør at vi nøler, men ønsker altså å høre fra de med erfaring. Blir veldig glad for tilbakemelding.

(o:

Hei:)

Vi er en familie med mine dine våre barn på til sammen 5 stk i alderen 4-12, og det går fint det! Alle bor hos oss.. og vi jobber fullt begge to. Vi leier vaskehjelp innimellom da.. Det fungerer veldig bra med faste rutiner på alt, for det må man ha når man får så mange barn. Kjærligheten er det eneste dere trenger egentlig:) Resten kommer av seg selv! vi har det supert!