Er jeg egoistisk som prioriterer egen helse

[Gjest Gjest]

De siste månedene har jeg hatt en veldig tøff jobbsituasjon, jeg har vært daglig leder i en liten bedrift med høyt sykefravær og jeg har jobbet 12-14 timer pr dag, 6-7 dager i uka siden april. 1. september begynnte jeg i ny jobb, mellomleder i et større firma, og endelig har arbeidstidene mine normalisert seg igjen. Kjempedeilig:-) Jeg må jobbe annenhver lørdag 10-15 p.g.a. at jeg er medansvarlig for callsenteret vårt. Disse timene avspaserer jeg ved å jobbe litt kortere dager på hverdagene.

På lørdag fyller oldefar 90 år og det skal feires hos tante og onkel som bor nesten to timers kjøring fra her jeg bor. Jeg takket nei, det er første frihelgen min på veldig lenge (den forrige frihelgen min måtte jeg bruke på et kurs i arbeidsgivers regi) og jeg har dessuten vært småsyk den siste tiden (lav feber, vond hals, tett nese) og jeg er rett og slett veldig sliten etter flere måneder med lange dager/mye ansvar og trenger å lade batteriene. Tanken på å skulle tilbringe fire timer i bil, og flere timer i selskap med perifere slektninger jeg ikke kjenner spesielt godt er svært lite fristende.

I går ringte min mor og sa at min far ikke kan kjøre henne, mormor og morfar allikevel, han må ha vakt i helgen (han er veterinær) og hun vil selvsagt at jeg skal kjøre dem og være med på festen. Jeg sa nei, jeg har allerede takket nei til invitasjonen, og jeg orker ikke. Enkelt og greit. Da ble mor kjempesint og sa at jeg fikk ta meg sammen og oppføre meg som en voksen og ikke være så egoistisk. Folk blir tross alt ikke 90 hver dag og såpass måtte jeg kunne stille opp. Jeg sa jeg skulle tenke over det og gi henne beskjed i morgen og nå sitter jeg her og er veldig i tvil om hva jeg skal gjøre...

Jeg skjønner jo hva min mor mener, men fordi jeg er sliten og småsyk har jeg rett og slett behov for å sette livet på pause denne helgen og hente meg inn, ellers er jeg redd jeg blir skikkelig syk. Er jeg en superegoist som tenker sånn?

[Gjest Hallgrim]

Om oldefaren din kreperer i løpet av året, før 91 års dagen, kommer du til å angre som en hund.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde vært med og feiret bursdagen. Skjønner at det sikkert blir slitsomt, men jeg tror følelsen av å ha vært med er mye bedre enn den halvdårlige samvittigheten jeg hadde fått av å bli hjemme. Du ser sikkert ikke oldefaren din så altfor ofte vil jeg tro. Benytt sjansen mens du har den.

Dra heller litt tidlig hjem og kos deg heeele søndagen.

[Gjest TS]

Om oldefaren din kreperer i løpet av året, før 91 års dagen, kommer du til å angre som en hund.

Det er jo litt av dilemmaet da, men samtidig skal det sies at oldefar bor bare en times tid fra der jeg bor og jeg besøker ham omtrent en gang i måneden, så det er ikke sånn at jeg bare ser ham til jul og når det er familieselskap.

Jeg er bare livredd for å bli skikkelig syk siden jeg nettopp har startet i ny jobb...

[Gjest Gjest]

Tror nok jeg ville prioritert en oldefars 90-årsdag høyt.

Høres ut som moren din har blitt urimelig sint fordi hun vil ha deg som sjåfør. Det er ikke ditt ansvar å dekke inn for at hun ikke kjører bil, kjører hun ikke, må hun finne seg i at hun av og til må finne andre løsninger når ikke nærmeste familie er tilgjengelig for å kjøre henne.

Jeg hadde ikke vært bekymret for å bli skikkelig syk av en biltur og et selskap, hvis jeg hadde vært småsyk i hals i noen dager. Hvis du skal bli dårligere, tror jeg du blir det uansett. Hadde det vært snakk om et maratonløp ville det vært noe annet, men immunforsvaret reduseres ikke mye av en slik anstrengelse.

[Gjest Gjest]

Bli hjemme. Ser du Oldefaren ellers, så er det ingen grunn til å reise til et selskap der du knapt får se ham. Tror han har mer glede av besøk i hverdagen sin.

[Gjest Miam]

Tror jeg hadde dratt i selskapet på grunn av oldefaren din, men at moren din vil ha sjåfør.. den har jeg litt mer vanskelig for. Det er litt urimelig av henne, mener jeg da. Man kan ikke forvente at du skal stille opp som sjåfør samma hva liksom, og jeg synes ikke det er noe moren din får bli sint over!

Dra å feir oldefaren din, dra heller tidlig hjem, og slapp av hele søndag og plei deg selv Tviler på du blir i dårligere form fordi du drar!

[spezitas]

Jeg synes du skal lytte til deg selv, jeg, og finne ut hva du selv vil gjøre.

Det er DU som bestemmer over deg selv, og ingen andre!

Jeg ville vært forsiktig med å besøke min mormor på 90 år om jeg hanglet og var småsyk. Jeg vet ikke hvor god helse oldefaren deres har, men min mormor har iallefall helse som skranter, og tåler ikke mye før hun blir syk.

Ser man ting i en litt annen vinkel, så hadde det kanskje vært greit å dra på besøk, for å ha gjort det. Jeg er sikker på at han ville satt stor pris på om du kom. Besteforeldrene/ oldeforeldrene våre lever ikke evig, og jeg vet iallefall med meg selv at jeg hadde hatt forferdelig dårlig samvittighet om min mormor døde uten at jeg hadde vært på besøk. I min familie så er det ikke for ofte at noen fyller rundt tall, og da er det nesten obligatorisk for de fleste å være der, siden vi ikke har så veldig stor familie.

I tillegg så er det vel ikke mange timene selskapet varer?

Klarer du ikke å holde ut i noen timer sammen med familien din?

[Gjest Gjest]

Du ser oldefar relativt ofte. Du er småsyk og trenger hvile. Din mor kan ikke dra fordi din far ikke kan kjøre. Din oldefar blir 90 år. Sakens fakta?

Har verken din mor, morfar eller mormor førerkort og bil? La dem kjøre selv, det er ikke ditt ansvar.

Føler du deg småsyk og gjennomsliten skal du lytte til din egen helse. Har selv presset meg for mye det siste året og gikk på en smell uten like tidligere i sommer. Selv da klarte jeg ikke stoppe opp, og fortsatte kjøret. Så ble det en smell til - og nå har jeg skjønt at jeg må ta det mer med ro og ta hensyn til kroppen. Ikke gjør samme feil som meg.

Besøk heller din oldefar en ekstra gang og ta med kake og gave

Men har du forresten spurt oldefaren din hva han mener?

[Gjest TS]

Takk for tilbakemeldinger:-)

Mor og mormor har ikke lappen og morfar er snart 75 og er ikke så glad i å kjøre lange strekninger lenger, så derfor vil hun at jeg kjører. I teorien kan morfar kjøre, men jeg vet at han helst vil unngå det.

Da invitasjonen til selskapet kom for to uker siden ringte jeg til oldefar og forklarte ham situasjonen, og han hadde full forståelse for at jeg ikke kom og at jeg trang litt tid for meg selv. Jeg har allerede avtalt at jeg skal komme til ham en ettermiddag neste uke for å spise middag. Jeg hadde planlagt å kjøpe med meg en kake og lage litt bursdag for oss to da.

[Anaconda]

Jeg hadde, i likhet med flere andre her, prioritert min oldefars 90-års feiring høyt (vel og merke ikke skyssen til mamsen)

Når det er sagt så er det bare du som vet hvordan du føler deg. Er du sliten og ikke makter, så dra en annen dag i nærmeste fremtid som kompenasjon. Vel og merke er det jo viktig at du faktisk får gjennomført dette, hvis ikke kan den dårlige samvittigheten, som også andre nevner her, komme smygende...og har du en stressende hverdag så er ikke dårlig samvittighet noen bra kombinasjon i forhold til det. Litt argumenter i forhold til å "få det overstått" fra min side altså - eller planlegge allerede nå en annen dag der du må!

[Gjesten]

Jeg ville som mange andre prioritert feiringen. Det er sannsynligvis siste runde bursdagen hans, og han vil helt sikkert sette pris på at du kommer. At han allerede har sagt han har forståelse for at du uteblir... hva skulle han sagt da? Og om det i tillegg er 3 andre mennesker som ikke kommer seg dit uten deg, i tillegg til at resten av familien sikkert har lyst til å se deg, så synes jeg faktisk dette er en "no brainer". Du kan hvile ut på søndagen.

[stjernekyss]

Jeg synes du skal prioritere helsen din ja, men ikke sånn som du fremstiller det her. Gjør hverdagen din mer overkommelig, så blir ikke dette noe problem. Hvis du ikke klarer å se hvordan det er mulig, få hjelp til å se utenfor boksen.

Enig med Gjesten. Dra i bursdag og vær sjåfør. Hvil ut på søndagen.

Personlig synes jeg det er utrolig frustrerende med mennesker som deg selv som jobber livet av seg og klager over det. Det er et valg du tar. Lev med det eller lev annerledes. Men ikke bare klag for å klage uten å gjøre noe med det.

[Anaconda]

Jeg synes du skal prioritere helsen din ja, men ikke sånn som du fremstiller det her. Gjør hverdagen din mer overkommelig, så blir ikke dette noe problem. Hvis du ikke klarer å se hvordan det er mulig, få hjelp til å se utenfor boksen.

Enig med Gjesten. Dra i bursdag og vær sjåfør. Hvil ut på søndagen.

Personlig synes jeg det er utrolig frustrerende med mennesker som deg selv som jobber livet av seg og klager over det. Det er et valg du tar. Lev med det eller lev annerledes. Men ikke bare klag for å klage uten å gjøre noe med det.

Utrolig bra sagt!

[Gjest Gjest]

Daaaaaaakar deg som har stilt opp for arbeidsgiver forrige helg og jobbet så masse sånn at når du skal tilbringe skarve fire timer i bil og noen timer i en 90-årsdag så er du for snufsete til å dra. Og daaaaaakar deg for at mammaen din var slem med deg og sa at hun syntes du var egoistisk som ikke ooooorker å kjøøøøre henne til feeeesten...

Jeg lurer på hva du hadde forventet at en nittiåring skulle si til deg når du ringte og sa: "daaaaaaaakar megjeg harikkeskjøntførnåatdublirnittiså jeg har prioritertjobbenogslittmegheltuuuuuhuhhhuuuuuuhhuuuuuutogorkerikkekommepåfestenmen jeg vilgjernehafestbareduoooooogjehehehehegen annen dag, altså"

...beklager. Du har kanskje vanskelig for å ta dette svaret på alvor, men jeg har veldig vanskelig for å ta deg på alvor også. Du høres ut som ei skikkelig egokjerring.

Skjerp deg!

[Gjest Gjest_kajsa_*]

Jeg synes du skal prioritere helsen din ja, men ikke sånn som du fremstiller det her. Gjør hverdagen din mer overkommelig, så blir ikke dette noe problem. Hvis du ikke klarer å se hvordan det er mulig, få hjelp til å se utenfor boksen.

Enig med Gjesten. Dra i bursdag og vær sjåfør. Hvil ut på søndagen.

Personlig synes jeg det er utrolig frustrerende med mennesker som deg selv som jobber livet av seg og klager over det. Det er et valg du tar. Lev med det eller lev annerledes. Men ikke bare klag for å klage uten å gjøre noe med det.

HEEELT ENIG!

[Gjest Gjest_kim_*]

Enig med trådstarter. Det er ikke alltid man har energi på å gå i "familietragedier"

Er du veldig close med oldefaren din så er det kanskje litt tricky, men hvis dette er en perifer person så synes jeg du gjør helt rett.

Man er voksen og lever sitt eget liv, det er ikke alltid man har verken tid eller lyst til å gjøre alle tillags.

[MissStiles]

Jeg skjønner absolutt hva du mener. Jeg hadde også et dilemma i sommer når bestefaren min fylte 85år. Verken jeg eller søsteren min hadde lyst til å dra i den bursdagen. Vi hadde ikke sett han og hans familie på 5 år. Dvs. at sist gang vi så han, var når han fylte 80år. Lang historie men familien min er rar og mye krangling. Vi endte opp med å reise, både jeg og søsteren min. Jeg synes faktisk det var hyggelig men det kan hende det blir en stund til neste gang.

Jeg angrer ikke på at jeg dro, fordi jeg vet at han begynner å bli gammel og han ble kjempeglad for å se oss. Tror jeg hadde angret om jeg ikke hadde dratt.

[Gjest Gjest]

Synes dette sier veldig mye om din person - når du er villig til å prioritere jobb så mye høyere enn familie.... lurer på om det kommer noen i din 90 års dag?

[Eliza Doalot]

Jeg ville som mange andre prioritert feiringen. Det er sannsynligvis siste runde bursdagen hans, og han vil helt sikkert sette pris på at du kommer. At han allerede har sagt han har forståelse for at du uteblir... hva skulle han sagt da? Og om det i tillegg er 3 andre mennesker som ikke kommer seg dit uten deg, i tillegg til at resten av familien sikkert har lyst til å se deg, så synes jeg faktisk dette er en "no brainer". Du kan hvile ut på søndagen.

Jeg er enig i dette. Han blir (eller feirer) 85 år en dag, du kan hvile ut veldig mange andre dager hvis du bare prioriterer litt.