Svigerfamilie som ikke vil ha meg på besøk...

[Gjest spinning]

Jeg og samboeren har hatt det litt turbulent i det siste (kommunikasjonsproblemer, krangling og diskusjoner, uenighet om diverse saker men vi har fått løst opp det meste nå med å prate oss gjennom det) men nå ser det ut til å ordne seg igjen mellom oss. Hans svigerfamilie som bor på en annen kant av landet, har blitt informert underveis om hvordan det har stått til, og dette har nå ført til at jeg ikke får lov til å komme hjem dit på besøk før det har blitt stabilt, ifølge dem. Er dette rimelig? Hans brors dame bor fast i deres hus og er hjertelig velkommen. Mens jeg selv er ikke ønsket i deres hus. Og jeg har alltid trodd at når et par møter motgang så skal man få støtte fra familien. Min familie støtter oss og hjelper oss og jeg syns at det har hjulpet oss på veien. De snakker med han og kommer på kaffebesøk, middagsbesøk etc og vi besøker de også. Han har alltid vært velkommen dit. Hans foreldre vil ikke ha meg der på besøk engang, og det betyr at når han reiser hjem så kan ikke jeg bli med. Han vil ha meg med, men jeg får ikke bo der hjemme isåfall. Dette opplever jeg som sårende og det får meg til å tenke meg både to og tre ganger om dette virkelig er det rette for meg. Føler meg ikke akseptert eller ønsket av de, og jeg er vel ikke det heller. De hilser ikke engang til meg lengre når de prater sammen på telefonen. Er dette virkelig riktig av dem?

[Gjest Spinning]

Jeg og samboeren har hatt det litt turbulent i det siste (kommunikasjonsproblemer, krangling og diskusjoner, uenighet om diverse saker men vi har fått løst opp det meste nå med å prate oss gjennom det) men nå ser det ut til å ordne seg igjen mellom oss. Hans familie som bor på en annen kant av landet, har blitt informert underveis om hvordan det har stått til, og dette har nå ført til at jeg ikke får lov til å komme hjem dit på besøk før det har blitt stabilt, ifølge dem. Er dette rimelig? Hans brors dame bor fast i deres hus og er hjertelig velkommen. Mens jeg selv er ikke ønsket i deres hus. Og jeg har alltid trodd at når et par møter motgang så skal man få støtte fra familien. Min familie støtter oss og hjelper oss og jeg syns at det har hjulpet oss på veien. De snakker med han og kommer på kaffebesøk, middagsbesøk etc og vi besøker de også. Han har alltid vært velkommen dit. Hans foreldre vil ikke ha meg der på besøk engang, og det betyr at når han reiser hjem så kan ikke jeg bli med. Han vil ha meg med, men jeg får ikke bo der hjemme isåfall. (må da bo hos venner av han der) Dette opplever jeg som sårende og det får meg til å tenke meg både to og tre ganger om dette virkelig er det rette for meg. Jeg vil ikke ha en svigerfamilie som ikke liker meg og som viser det så sterkt. Føler meg ikke akseptert eller ønsket av de, og jeg er vel ikke det heller. De hilser ikke engang til meg lengre når de prater sammen på telefonen. Er dette virkelig riktig av dem? Skal jeg bare droppe forholdet?

(rettelse i teksten)

[Gjest Gjest]

Jeg synes det høres rart ut, jeg er vant til at man prøver å ha et greit og nøytralt forhold til ulike familiemedlemmers partnere selv om det er turbulent eller etter brudd. Og min egen svigermor er veldig raus og snill på dette området. Dessuten synes jeg at man bør overlate til det aktuelle paret å finne ut hva de skal gjøre (med mindre det er drøye ting som vold o.l, da bør en i hvert fall vise at en vet om det), det er ikke akkurat så lett å forstå hvorfor andre velger å være sammen eller gå fra hverandre.

Men om du bør droppe forholdet får du finne ut av selv. Man kan jo ikke noe for hva slags familie man har, samtidig er det jo slitsomt om svigers blir en aktiv ekstra part i forholdet.

[Gjest Smaragd]

Jeg og samboeren har hatt det litt turbulent i det siste (kommunikasjonsproblemer, krangling og diskusjoner, uenighet om diverse saker men vi har fått løst opp det meste nå med å prate oss gjennom det) men nå ser det ut til å ordne seg igjen mellom oss. Hans familie som bor på en annen kant av landet, har blitt informert underveis om hvordan det har stått til, og dette har nå ført til at jeg ikke får lov til å komme hjem dit på besøk før det har blitt stabilt, ifølge dem. Er dette rimelig? Hans brors dame bor fast i deres hus og er hjertelig velkommen. Mens jeg selv er ikke ønsket i deres hus. Og jeg har alltid trodd at når et par møter motgang så skal man få støtte fra familien. Min familie støtter oss og hjelper oss og jeg syns at det har hjulpet oss på veien. De snakker med han og kommer på kaffebesøk, middagsbesøk etc og vi besøker de også. Han har alltid vært velkommen dit. Hans foreldre vil ikke ha meg der på besøk engang, og det betyr at når han reiser hjem så kan ikke jeg bli med. Han vil ha meg med, men jeg får ikke bo der hjemme isåfall. (må da bo hos venner av han der) Dette opplever jeg som sårende og det får meg til å tenke meg både to og tre ganger om dette virkelig er det rette for meg. Jeg vil ikke ha en svigerfamilie som ikke liker meg og som viser det så sterkt. Føler meg ikke akseptert eller ønsket av de, og jeg er vel ikke det heller. De hilser ikke engang til meg lengre når de prater sammen på telefonen. Er dette virkelig riktig av dem? Skal jeg bare droppe forholdet?

(rettelse i teksten)

Min første tanke er faktisk hva forteller ham dem...? Har han overdramatisert, eller noe slikt?

Noe må jo ha fått dem til å ikke ville ha kontakt med deg...

Snakk med ham du, og prøv å forstå om det er en misforståelse noensteder.

Om han forteller familien sin at alt er bra med dere, må de da ta ordet hans for det!

[Gjest Been there]

Hans foreldre vil ikke ha meg der på besøk engang, og det betyr at når han reiser hjem så kan ikke jeg bli med. Han vil ha meg med, men jeg får ikke bo der hjemme isåfall. Dette opplever jeg som sårende og det får meg til å tenke meg både to og tre ganger om dette virkelig er det rette for meg. Føler meg ikke akseptert eller ønsket av de, og jeg er vel ikke det heller. De hilser ikke engang til meg lengre når de prater sammen på telefonen. Er dette virkelig riktig av dem?

Jeg er i samme situasjon som din samboer, min mann er ikke velkommen hos min far.

Derfor har ikke min far hatt besøk av meg og barna på over 10 år...

Og mannen min og jeg har ikke engang hatt problemer, pappa liker bare ikke mannen min, noe han har gitt klart uttrykk for.

Problemet hos dere, er vel at dere har blandet inn foreldrene deres, og de klarer ikke være nøytrale og la dere ordne opp i dette selv.

På en måte har dere lagt opp til det selv ved å involvere familiene deres i problemene, og hans familie virker å være mer beskyttende overfor sine egne enn dine foreldre er... problemet er vel at ved ikke å akseptere at dere prøver å ordne opp, skaper ekstra friksjon i forholdet mellom dere... det er vanskelig for han at de ikke aksepterer deg, og det er vanskelig for deg å bli "syndebukken".

Men sett det på kontoen for livserfaring... dere har lært at neste gang involverer dere ikke familiene, men går til en utenforstående rådgiver dersom dere trenger å snakke med noen andre enn hverandre.

Det er leit, men det er ikke noe dere kan gjøre med det...

Samboeren din må vise at han står ved din side, og at dere ønsker å ordne opp sammen, men ut over det må de selv finne ut av det.

[Gjest Spinning]

Jeg er i samme situasjon som din samboer, min mann er ikke velkommen hos min far.

Derfor har ikke min far hatt besøk av meg og barna på over 10 år...

Og mannen min og jeg har ikke engang hatt problemer, pappa liker bare ikke mannen min, noe han har gitt klart uttrykk for.

Problemet hos dere, er vel at dere har blandet inn foreldrene deres, og de klarer ikke være nøytrale og la dere ordne opp i dette selv.

På en måte har dere lagt opp til det selv ved å involvere familiene deres i problemene, og hans familie virker å være mer beskyttende overfor sine egne enn dine foreldre er... problemet er vel at ved ikke å akseptere at dere prøver å ordne opp, skaper ekstra friksjon i forholdet mellom dere... det er vanskelig for han at de ikke aksepterer deg, og det er vanskelig for deg å bli "syndebukken".

Men sett det på kontoen for livserfaring... dere har lært at neste gang involverer dere ikke familiene, men går til en utenforstående rådgiver dersom dere trenger å snakke med noen andre enn hverandre.

Det er leit, men det er ikke noe dere kan gjøre med det...

Samboeren din må vise at han står ved din side, og at dere ønsker å ordne opp sammen, men ut over det må de selv finne ut av det.

Det som er, er at han sier at jeg må se det fra deres side, og forstå dem. Men jeg føler ikke at jeg blir forstått idet hele tatt. Og jeg lurer virkelig på hva det er han har sagt om meg til de. Jeg syns det hele blir bare en ekstra belastning for forholdet, og hvor mye må man egentlig jobbe for å få noe til å fungere? Jeg har aldri tidligere opplevd maken, har alltid blitt akseptert av tidligere svigerfamilier og fått nære og gode forhold til de. Tilmed den dag idag, snakker jeg med de om jeg møter de på handletur eller lignende. Det er alltid koselig å se de igjen. Men denne svigerfamilien liker meg tydeligvis ikke og kan ikke få vist det nok... Jeg føler ikke at han står på min side heller, siden han ikke kan ta stilling til det som en samboer. Og mener at jeg må forstå det fra deres side. De liker meg ikke, og vil derfor skyve meg vekk og det får de til. Jeg vil ikke bruke frihelger eller ferier på å besøke de etter å ha fått hørt hvor uvelkommen jeg er uansett. Men det overrasker meg at han ikke støtter meg men tar deres parti ved å si at jeg må forstå det fra deres side. Jeg er lei meg og såret pga det mens han tar det som en selvfølge at mine foreldre skal komme på bursdagsmiddag hos han om et par uker. Betyr ikke jeg noenting oppi det hele?

[Gjest Been there]

Men det overrasker meg at han ikke støtter meg men tar deres parti ved å si at jeg må forstå det fra deres side. Jeg er lei meg og såret pga det mens han tar det som en selvfølge at mine foreldre skal komme på bursdagsmiddag hos han om et par uker. Betyr ikke jeg noenting oppi det hele?

Jeg er enig med deg!

Som jeg sa, er det over 10 år siden jeg besøkte min far sist, og det er bare fordi mannen min ikke er velkommen dit.

Jeg kunne reist dit alene, men jeg gjør det av prinsipp ikke.

Er ikke mannen min velkommen, er ikke jeg det heller... så enkelt (og vanskelig) er det!

Hvis du i det hele tatt skal bli akseptert av hans familie, er det nødvendig at han står på din side nå!

Han må si: "Våre problemer, er våre problemer... dere gjør det ikke lettere for meg ved å ta avstand fra kvinnen jeg ønsker å leve sammen med, og vil dere se meg, må dere også akseptere henne".

Du kan ikke kreve at de skal like deg, men du kan kreve at de oppfører seg normalt høflig og respekterer deg!

Klarer de ikke det, må samboeren din ta et valg!

Vil han støtte dem, eller vil han støtte deg...

[Gjest Spinning]

For meg vil det uansett aldri bli et bra forhold til disse etter det her.

Jeg vil alltid føle meg som en uvelkommen gjest der og føle meg utilpass når jeg er der på besøk - om jeg noengang kommer til å besøke de igjen... Noe jeg tviler sterkt på i skrivende stund. Har ikke særlig lyst til å ta den lange turen dit bare for å være uvelkommen og utilpass. Da kan det bare være det samme. Det han derimot ikke forstår, er at jeg ikke har lyst til å bli med han, og mener jeg kan bo hos kompis av han imens. Må fortelle at vi begge er i slutten av tyveårene. Jeg har mista helt interessen av å bli bedre kjent med min "svigerfamilie".

[Gjest Been there]

For meg vil det uansett aldri bli et bra forhold til disse etter det her.

Jeg vil alltid føle meg som en uvelkommen gjest der og føle meg utilpass når jeg er der på besøk - om jeg noengang kommer til å besøke de igjen... Noe jeg tviler sterkt på i skrivende stund. Har ikke særlig lyst til å ta den lange turen dit bare for å være uvelkommen og utilpass. Da kan det bare være det samme. Det han derimot ikke forstår, er at jeg ikke har lyst til å bli med han, og mener jeg kan bo hos kompis av han imens. Må fortelle at vi begge er i slutten av tyveårene. Jeg har mista helt interessen av å bli bedre kjent med min "svigerfamilie".

Beklager, men dette blir for mye sutring på barnehagenivå for min del....

Jeg har prøvd å støtte deg, vise at jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon, og har gitt deg konkrete råd om hva dere kan prøve for å løse situasjonen (han støtter deg, og viser at han vil være sammen med deg) men du VIL jo ikke løse noe som helst...

Du VIL være forurettet.

Se på det på en annen måte da...

Samboeren din har fortalt at dere har hatt problemer, de ønsker å beskytte ham, og tar avstand fra deg.

Dette er forståelig for de aller fleste av oss!

Det som ikke er forståelig, er at samboeren din ikke støtter deg, og viser vilje til å bidra til at hans familie skal akseptere kvinnen han vil leve sammen med.

Det burde han etter min mening gjøre!

Det som heller ikke er forståelig, er at du ikke skjønner at dette er vanskelig for dem også, og at du nekter å gi dem en sjanse til å se at de har et feilaktig inntrykk av deg.

[Glynis]

Jeg forstår at svigerfamilien ikke vil ha besøk av dere sammen hvis dere har en kranglete fortid, selv om dere er stabile akkurat nå. Du sier jo 'ser det ut til å ordne seg igjen' - det synes jeg ikke er overveldende fantastisk akkurat. Det som er greit nok for deg og deres forhold er ikke nødvendigvis greit nok for svigers. Og hvorfor må du absolutt besøke dem nå?

[Jade]

Hadde vært interessant å få vite hva mannen din sa til familien sin angående kranglingen deres. Hvis han har fremstilt deg som en ustabilt monster som har vært stygg med han, så er det gjerne ikke så rart at de ikke vil ha deg der. Jeg sier ikke at det er sant, men kanskje han har overdrevet litt når han har betrodd seg i sinne.

Uansett. Hvis familien min ikke ville hatt besøk av min mann, så hadde jeg ikke latt være å besøke dem. Slike valg kan jeg ikke ta. Men så hadde jeg ikke utlevert mannen min under en krangel heller. Med mindre han hadde mishandlet meg, eller noe sånt.

[tingeling]

Dette bekrefter virkelig at prinsippet vi har her i huset - om aldri å diskutere parforholdet eller problemer med familien - er riktig.

[Noli]

Jeg hadde aldri giddet å være sammen med en mann som informerte foreldrene sine om krangler eller problemer vi har i forholdet vårt. Hvorfor i alle dager har han gjort det? Har du gjort det samme til dine foreldre?

[Gjest Been there]

Dette bekrefter virkelig at prinsippet vi har her i huset - om aldri å diskutere parforholdet eller problemer med familien - er riktig.

Jeg kom på en sann historie jeg hørte for mange år siden...

En kvinne bodde sammen med en mann som mishandlet henne, fysisk og psykisk.

Hvis samboeren sa noe til henne, ringte hun gråtende hjem til faren for å få støtte, og hvis han slo henne, rømte hun hjem .... faren støttet henne hver eneste gang, og hver gang flyttet hun tilbake til sin voldelige samboer.

Så kom den dagen at hun kom gledesstrålende hjem, og fortalte sin far at samboeren hadde fridd, og at de skulle gifte seg å få barn.

Da sa faren i fra at dette kom han ikke til å akseptere! Han likte ikke mannen, og ville ikke se ham som svigersønn og far til hans barnebarn.

Da løp jenta gråtende til en av sine bestevenninner, og skjønte ikke hvorfor faren ikke likte samboeren hennes....

[Gjest Been there]

Jeg hadde aldri giddet å være sammen med en mann som informerte foreldrene sine om krangler eller problemer vi har i forholdet vårt. Hvorfor i alle dager har han gjort det? Har du gjort det samme til dine foreldre?

Ja, hun har gjort det samme...

Og jeg har alltid trodd at når et par møter motgang så skal man få støtte fra familien. Min familie støtter oss og hjelper oss og jeg syns at det har hjulpet oss på veien. De snakker med han og kommer på kaffebesøk, middagsbesøk etc og vi besøker de også. Han har alltid vært velkommen dit.

[*Numi*]

Tja... Som min kjære alltid har sagt til meg - det er meg og ikke familien min han er sammen med, så hvordan familien min er spiller ingen rolle.

Jeg synes det blir helt feil av deg å velge bort samboeren din av den ene grunn at hans foreldre ikke liker deg/tror de ikke liker deg. Det har vel ikke noe med dere to å gjøre, sånn i utgangspunktet? Det er jo han, og ikke foreldrene hans, du er sammen med.

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke helt problemet. Du trenger ikke ha mer kontakt med dine svigerforeldre hvis du ikke vil.

[Gjest Gjest]

Min første tanke er at du har gjort noe mot ham som er nærmest utilgivelig for dem. Eller at han har sagt du har gjort noe sånt. Hvis ikke, og det faktisk bare har vært andre problemer mellom dere som er begge sin skyld, så virker det som en veldig merkelig familie. Da hadde jeg slett ikke ønsket å treffe dem heller, for å si det mildt!

[NoAngel]

sånn var familien til min ex og.. jeg fikk ikke lov å feire jul med dem, eller komme på middag første jule dag. fordi vi hadde slitt litt i oktober...

det ble slutt 4 januar... han valgte å dra dit å være der 3 dager i julen fremfor å være sammen med meg.. dette og hans familie var det som skulle til for å spikre lokket på denne kista...

det og at exen hans fikk komme...

[NoAngel]

Tja... Som min kjære alltid har sagt til meg - det er meg og ikke familien min han er sammen med, så hvordan familien min er spiller ingen rolle.

Jeg synes det blir helt feil av deg å velge bort samboeren din av den ene grunn at hans foreldre ikke liker deg/tror de ikke liker deg. Det har vel ikke noe med dere to å gjøre, sånn i utgangspunktet? Det er jo han, og ikke foreldrene hans, du er sammen med.

jeg ser poenget ditt..

men jeg må jo si at jeg lurer veldig på hva disse mennene forteller sine foreldre...