Hvem kan en kutte ut på gjestelisten?

[Gjest Brunhilde]

Hei!

Jeg lurer på hva dere mener om dette: Vi vurderer å kutte ut enkelte søskenbarn, og også et onkel/tante par som en av oss ikke har sett siden engang på 90- tallet og den andre aldri har møtt.

Ei har en hørt noe fra dem noen gang siden. De kom heller ikke konfirmasjonene til søskene til mannen.

Vi vurderer også å sette en høy "aldersgrense" for søskenbarn slik at vi slipper å invitere mer enn 1, eller 2 på hver side av disse.

Vi har begge også en del beste- og oldeforeldre som er så gamle og skrøpelige at det alt nå har kommet klare signaler om de ikke vil ha mulighet til å delta.

Spørsmålet er da om det er greit å kutte ut en del av disse fra familien på gjestelisten? Vi vil jo heller fylle det opp med folk som vi vet kommer, og som vi har et forhold til enn andre "pliktgjester" som enten ikke kommer uansett hvor glade vi er i dem, eller andre som er nærmest som fremmede å regne.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg lurer på hva dere mener om dette: Vi vurderer å kutte ut enkelte søskenbarn, og også et onkel/tante par som en av oss ikke har sett siden engang på 90- tallet og den andre aldri har møtt.

Ei har en hørt noe fra dem noen gang siden. De kom heller ikke konfirmasjonene til søskene til mannen.

Vi vurderer også å sette en høy "aldersgrense" for søskenbarn slik at vi slipper å invitere mer enn 1, eller 2 på hver side av disse.

Vi har begge også en del beste- og oldeforeldre som er så gamle og skrøpelige at det alt nå har kommet klare signaler om de ikke vil ha mulighet til å delta.

Spørsmålet er da om det er greit å kutte ut en del av disse fra familien på gjestelisten? Vi vil jo heller fylle det opp med folk som vi vet kommer, og som vi har et forhold til enn andre "pliktgjester" som enten ikke kommer uansett hvor glade vi er i dem, eller andre som er nærmest som fremmede å regne.

Selvfølgelig er det greit

Vi skal gifte oss neste sommer, og gjestelisten er endelig klar!

Måten vi kuttet på, var å spørre oss selv om vi virkelig kunne mene det, når vi skal stå foran alle sammen og ønske hjertelig velkommen til bryllupsfest. Det gjorde det brått mye lettere enn jeg hadde trodd å lage listen kortere.

[Eliza Doalot]

Jeg tror svarene du får har vil være veldig farget av hvaslags familierelasjoner den enkelte har.

Jeg hadde et veldig nært forhold til mine besteforeldre, så å ikke invitere dem i bryllup ville vært helt uaktuelt. Hvorvidt de hadde kommet ville jo vært avhengig av formen, men de ville blitt sønderknuste hvid de ikke hadde fått invitasjon.

Tanter/onkler: Jeg ville ikke droppet disse. For det første synes jeg ikke det er så ok å droppe en i en gruppe. For det andre synes jeg det kan være greit å se litt an hvordan en manglende invitasjon vil påvirke familien i ettertid. For meg hadde ikke kostnadsbesparelsen ved å droppe en tante/onkel vært stor nok.

Det samme gjelder egentlig søskenbarn, men terskelen der er lavere for meg. Hvis man bare har kontakt med noen få er det helt greit å bare invitere disse. Man har jo gjerne flere søskenbarn enn tanter/onkler, og man har kanskje ikke så mye kontakt. Jeg synes ogsådet er noe helt annet å invitere 1 eller 2 av 10, enn det er å la være å invitere 1 av 10.

Endret 28. september 2009 av Eliza Doalot

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke at så mange inviterer søskenbarn i bryllup i det hele tatt jeg. Jeg har ingenting vondt å si om mine søskenbarn, men vi treffes svært sjelden (noe som bl.a. skyldes store aldresforskjeller). Jeg har kun vært i bryllup til et søskenbarn selv (kaffegjest for at det skulle være "rettferdig" fordeling av hennes og hans side. Helt greit for meg).

Vi kuttet også ganske hardt på tante/onkel siden. Min mann hadde ingen av sine der, mens jeg hadde to av fem mulige par. Fordi vi prioriterte venner, samt ikke så veldig mange gjester. Har ikke fått sure reaksjoner i etterkant - enten er de høflige som ikke klager, eller så er de vettuge mennesker som skjønner våre prioriteringer.

Men når det gjelder å la være å invitere besteforeldre som jeg mener er mye mer naturlige gjester bare fordi de ikke kommer til å komme blir feil. Da bør man heller invitere med en overkapasitet eller invitere de mer perifere når man har fått et endelig nei fra de gamle.

[Gjest Spinell]

Jeg gikk inn på denne tråden for å svare at et bryllup på mange måter handler om familierelasjoner og at det å kutte ut noen få fra en gruppe kan påvirke familieforhold mer enn man tror. Eliza Doalot har igrunnen satt svært dekkende ord på mine meninger, så jeg henger meg rett og slett på hennes innlegg.

[Anaconda]

Jeg er også enig i at det kommer an på hvilken relasjon man har til den enkelte.

En ting jeg synes er teit er å invitere en venn/venninne uten følge hvis h*n er i et seriøst forhold, er samboer. En venninne av meg opplevde dette tidligere i år; typen ble invitert i bryllupet til en kompis, men ikke hun. (De har vært sammen i 2 år og vært samboer i ett!) Dette var, etter slik jeg har skjønt, et resultat av at de skulle korte ned gjestelisten. Er det bare meg eller er ikke dette litt merkelig? På kanten til frekt!

[Gjest TS]

Vi er ganske klar på at vi ikke kommer til å invitere onkel/tante paret. Vi ser ikke noe grunn siden vi ikke har noe med dem å gjøre, og det er det vel få andre og som har.

Besteforeldre er vi veldig glad i, og vi kommer vel til å invitere dem og vente på avslaget heller.

Søskenbarn tror vi at det blir vanskelig med, da det er vel snakk om kanskje 2 på hver siden, men alle disse har partnere så vi må vurdere det siden vi inviterer med partner.

Eneste vi ikke inviterer med partner er når det er kun kjærester og de har kun vært sammen i kort tid (under 6 mnd) og vi ikke har møtt dem og de ikke bor sammen når vi sender ut invitasjonene.

Forresten handler ikke dette kun om kostnader men også at det er ikke stor plass i lokalet.

[Anaconda]

Vi er ganske klar på at vi ikke kommer til å invitere onkel/tante paret. Vi ser ikke noe grunn siden vi ikke har noe med dem å gjøre, og det er det vel få andre og som har.

Besteforeldre er vi veldig glad i, og vi kommer vel til å invitere dem og vente på avslaget heller.

Søskenbarn tror vi at det blir vanskelig med, da det er vel snakk om kanskje 2 på hver siden, men alle disse har partnere så vi må vurdere det siden vi inviterer med partner.

Eneste vi ikke inviterer med partner er når det er kun kjærester og de har kun vært sammen i kort tid (under 6 mnd) og vi ikke har møtt dem og de ikke bor sammen når vi sender ut invitasjonene.

Forresten handler ikke dette kun om kostnader men også at det er ikke stor plass i lokalet.

Dette blir selvfølgelig noe annet

[juliane]

Selvfølgelig trenger dere ikke å invitere mennesker dere ikke har sett på ti år! Da får det heller være at de er en del av "en gruppe", det er jo en grunn til at dere ikke har noe kontakt.

[lilleGrethe]

Vi kommer til å invitere alle onkler og tanter, men kun de søskenbarna som er nærmest oss i alder/ som vi har hatt mest kontakt med. For oss ble det noen eller ingen, for jeg har alt for mange søskenbarn til å invitere alle.

Jeg synes ikke noe om å kutte i den eldre generasjonen (ihvertfall i direkte oppadgående linje som besteforeldre/oldeforeldre). De setter pris på en invitasjon selv om de ikke har mulighet til å komme. Så kan dere heller regne med litt frafall blant dem.

[Gjest Gjest_hei_*]

Jeg skjønner ikke at så mange inviterer søskenbarn i bryllup i det hele tatt jeg. Jeg har ingenting vondt å si om mine søskenbarn, men vi treffes svært sjelden (noe som bl.a. skyldes store aldresforskjeller). Jeg har kun vært i bryllup til et søskenbarn selv (kaffegjest for at det skulle være "rettferdig" fordeling av hennes og hans side. Helt greit for meg).

Vi kuttet også ganske hardt på tante/onkel siden. Min mann hadde ingen av sine der, mens jeg hadde to av fem mulige par. Fordi vi prioriterte venner, samt ikke så veldig mange gjester. Har ikke fått sure reaksjoner i etterkant - enten er de høflige som ikke klager, eller så er de vettuge mennesker som skjønner våre prioriteringer.

Men når det gjelder å la være å invitere besteforeldre som jeg mener er mye mer naturlige gjester bare fordi de ikke kommer til å komme blir feil. Da bør man heller invitere med en overkapasitet eller invitere de mer perifere når man har fått et endelig nei fra de gamle.

Dette er jo selvfølgelig opp til hver enkelt, og her sier du din subjektive mening, hvorpå "forklaringen" for din del skyldes store aldersforskjeller/lite kontakt, men å si på et generelt grunnlag at det er merkelig at andre inviterer søskenbarn blir bare rart. For min del har jeg ingen søsken, og har vokst opp med 5 søskenbarn i nær alder, der jeg med 2 av dem har delt både dåp, konfirmasjon, samt grunnskole og vgs med en av dem, så jeg står mine svært nær. Det blir like rart andre veien, om jeg som er nær mine søskenbarn skulle si at "jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle som gifter seg inviterer sine søskenbarn". Familierelasjoner varierer i nærhet/kontakt, der det fins alt fra barn som ikke har kontakt med søsken/foreldre, til mennesker som besøker oldemoren sin hver dag. Bare en liten vinkling fra min side, som står i et motsetningsforhold til ditt ståsted

[Gjest Gjest]

Dette er jo selvfølgelig opp til hver enkelt, og her sier du din subjektive mening, hvorpå "forklaringen" for din del skyldes store aldersforskjeller/lite kontakt, men å si på et generelt grunnlag at det er merkelig at andre inviterer søskenbarn blir bare rart. For min del har jeg ingen søsken, og har vokst opp med 5 søskenbarn i nær alder, der jeg med 2 av dem har delt både dåp, konfirmasjon, samt grunnskole og vgs med en av dem, så jeg står mine svært nær. Det blir like rart andre veien, om jeg som er nær mine søskenbarn skulle si at "jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle som gifter seg inviterer sine søskenbarn". Familierelasjoner varierer i nærhet/kontakt, der det fins alt fra barn som ikke har kontakt med søsken/foreldre, til mennesker som besøker oldemoren sin hver dag. Bare en liten vinkling fra min side, som står i et motsetningsforhold til ditt ståsted

Joda, er enig i at jeg skriver ut fra mitt eget ståsted. For noen er jo søskenbarn og venner synonymt. Men etter å ha lest en del her inne virker det som at mange inviterer søskenbarn av plikt (gjerne fordi foreldrene forventer det). Da mener jeg at søskenbarn er "for langt" ute i familierekken til at de må inviteres. Jeg kan heller være med på at tanter og onkler må inviteres av plikt selv om jeg også synes at det er tull.

Svaret mitt påvirkes jo også av hve jeg er vant til å ha sett i andre bryllup jeg har vært i, og i min omgangskrets er det ikke vanlig med søskenbarn. Skyldes sikkert også ofte at da blir det veldig mange, og jeg har vært i få 150-gjesters bryllup.

Men det jeg prøvde å understreke i svaret mitt at vi prioriterte det på den og den måten, og da valgte vi venner fremfor tanter og onkler. Skyldtes også litt generell dårlig oppførsel av en av mine onkler i selskapligheter som gjorde at han var uønsket som gjest i vårt bryllup...

[PecanPie]

Om det er greit eller ei kommer som tidligere sagt helt an på hvilken relasjon man har til personen.

I min familie er det tradisjon å invitere alle. Vi er såpass spredt (og ganske mange..), så disse store hendelsene er der hvor alle møtes og koser seg. Tanter og onkler er det lite diskusjon om skal inviteres eller ei. Hadde man plukket ut et og annet søskenbarn og tante/onkel med følge hadde det blitt leven, tenker jeg!

Det ble ganske sterke reaksjoner da kusinen min og hennes mann inviterte alle søskenbarn på hans side, men ikke hennes.

Når det kommer til besteforeldrene syns jeg helt klart dere skal invitere dem, selv om de selv sier at de nok ikke klarer å komme! Får man en invitasjon er man likevel inkludert i festen, på en måte

[Gjest Gjest]

I min familie er det tradisjon å invitere alle. Vi er såpass spredt (og ganske mange..), så disse store hendelsene er der hvor alle møtes og koser seg.

Samme hos oss. Det er ikke rart slekter sklir fra hverandre hvis man ikke engang møtes i bryllup og begravelser. Det er i allefall min litt praktiske holdning til dette. Hvis jeg ikke hadde blitt invitert til bryllup i slekta, ville jeg knapt ane hva søskenbarna mine drev med for tiden, og i allefall ville jeg ikke kjent partnerene deres. Men nå, når vi alle er flinke til å invitere alle, har vi en stor og rimelig sammensveiset familie

Litt styr, ja, men absolutt verdt det (i min mening).

[Gjest Gjest]

Samme hos oss. Det er ikke rart slekter sklir fra hverandre hvis man ikke engang møtes i bryllup og begravelser. Det er i allefall min litt praktiske holdning til dette. Hvis jeg ikke hadde blitt invitert til bryllup i slekta, ville jeg knapt ane hva søskenbarna mine drev med for tiden, og i allefall ville jeg ikke kjent partnerene deres. Men nå, når vi alle er flinke til å invitere alle, har vi en stor og rimelig sammensveiset familie

Litt styr, ja, men absolutt verdt det (i min mening).

Med tanke på at i de fleste familier og slekter er generasjonsskifte og generasjonskløft, hvordan skal du holde kontakten med disse søskenbarna og alt dette når alle bryllupene er overstått for en generasjon og det kanskje er 15-20 år til neste gang?

[Eliza Doalot]

Jeg må bare kommentere dette med invitasjon til søskenbarn igjen.

For de som har noen få søskenbarn synes jeg det virker naturlig å be disse. Dette er vel gjerne personer man opp igjenom også har hatt litt kontakt med ifm bursdager, konfirmasjoner, begravelser og generelle besøk. Men noen har jo veldig mange, og da blir det litt anderledes.

Mannen min har ca 40 søskenbarn på den ene siden. Med følge ville dette blitt rundt 70 pers. Skulle vi invitert alle disse ville vi doblet størrelsen på bryllupet. Mesteparten har han ingen kontakt med, og har heller aldri hatt det bortsett fra en og annen familiesamling. Løsningen for oss ble derfor å invitere de søskenbarna som han har og hadde hatt nær, mer vennskapelig kontakt med.

[Gjest Gjest]

Huff og huff. Dette med søskenbarn. Tar opp igjen denne tråden i stede for å starten en ny.

Vi har vært sammen i mange, mange år. Derfor føler jeg at et bryllup er en familiefeiring, vi har jo visst at vi skal dele livet sammen lenge vi.

Dermed er det naturlig for oss at familie er de viktigste gjestene.

Dessverre er det slik at vi er "moderne" familier (les forledre som har vært gift x flere, halvsøsken, stesøsken osv). Dermed ender den nærmeste familie opp med å være over 40 stk. I tillegg kommer tanter/onkler som hos oss er selvskrevne gjester (16 stk, men også her er det flere som er skilt osv, slik at vi har kontakt med drøyt 20 "tanter og onkler").

Så har vi de aller nærmeste vennene vår som vi har kuttet til 10 stk.

Også kommer søskenbarnene som vi begge har relativt god kontakt med, noen mer og andre mindre. De er 28 stk, og nesten alle er gift eller samboere. Ca 50 stk.

Totalt blir det altså ca 120 stk vi kunne tenke oss å invitere. Men et slik bryllup har vi hverken råd til eller lyst på.

Så hva gjør man da med søskenbarna?

1) Droppe alle som en?

2) Invitere kun de en har mest kontakt med? Selvom dette innebærer at en inviterer kun deler av en søskenflokk? Et lite utvalg på ca 10 stk.

3) Ha en egen uformell søskenbarn feiring?

Det siste alternativet høres fristende ut, problemet er bare at godt som alle bor langt unna der vi skal ha brylluet (på indre østlandet). De fleste bor i Oslo-området og vi selv bor i nord-Norge.

Hva hadde du gjort?

[Anglofil]

Jeg mener det er opp til brudeparet hvem de skal be, så nei, jeg synes ikke det er galt i det hele tatt.

Selv velger jeg å ikke be mine søskenbarn av flere grunner: jeg har stor familie, de er mange år eldre enn meg (den eldste er godt opp i 40-åra, selv er jeg snart 23 år), jeg har ikke hatt særlig kontakt med noen av dem mye pga stor aldersforskjell, men også kjønn (jeg er eneste jente og mange år yngre enn dem alle).

Forloveden min derimot skal invitere sine søskenbarn - og det forstår jeg godt. Han har liten familie, og selv om han ikke har hatt mye kontakt med dem sånn sett - og aldersforskjellen er stor her også, så er det viktig at han har en del familie rundt seg (siden han ikke har annen familie å ta av).

Mvh Yvonne

Endret 4. november 2009 av Yvonne

[Anemone_]

Vi holder også på med gjesteliste, og det er ikke lett å bli enig når min forlovede bare går inn og endrer på lista. Han har stor familie i forhold til meg, og vil invitere ALLE. Han har mange onkler og tanter og vil invitere alle disse pluss søskenbarn og barna til søskenbarn. Dette blir veldig mange gjester som skaper problemer både med lokalet og økonomisk, men han er foreløpig ikke til å rikke... Noen som har noen forslag til gode argumenter eller lignende? Jeg har for øvrig ikke møtt hans søskenbarn eller barna deres, og er det så vanlig å skulle ha med alle barn?

Jeg var rask med å begrense "mine" gjester, og da jeg sa til han at det fikk han se på og så fikk jeg den skyllebøtta om at jeg sammenlignet og var for opptatt av å ha like mange gjester... Hjelp... det skal jo være hyggelig å planlegge?

[Gjest megvel]

Vi holder også på med gjesteliste, og det er ikke lett å bli enig når min forlovede bare går inn og endrer på lista. Han har stor familie i forhold til meg, og vil invitere ALLE. Han har mange onkler og tanter og vil invitere alle disse pluss søskenbarn og barna til søskenbarn. Dette blir veldig mange gjester som skaper problemer både med lokalet og økonomisk, men han er foreløpig ikke til å rikke... Noen som har noen forslag til gode argumenter eller lignende? Jeg har for øvrig ikke møtt hans søskenbarn eller barna deres, og er det så vanlig å skulle ha med alle barn?

Jeg var rask med å begrense "mine" gjester, og da jeg sa til han at det fikk han se på og så fikk jeg den skyllebøtta om at jeg sammenlignet og var for opptatt av å ha like mange gjester... Hjelp... det skal jo være hyggelig å planlegge?

Barna til søskenbarn er vel ikke vanlig å invitere i det hele tatt. Vi skal ikke invitere noen søskenbarn. Har så mange onkler og tanter at lista er lang nok den, uten 40 søskenbarn med partnere.

Hvis du ber han om å se litt på hva det vil koste kan det nok være han skjønner hvorfor du vil kutte ned på gjestene. Betaler dere selv kan det være enkleste veien å gå. Ellers vil jeg si at de som betaler for festen må vite hvor mange som kommer. Det er jo dyrt!