Jeg prøver og prøver.. han gir f.. i forholdet vårt

[Gjest TS]

Hei alle sammen!

jeg har vært samboer i 4 år snart, og i de 2 første årene var det helt fantastisk.

etterhvert ble det kjøligere, jeg mistet helt sex lysten og det var pga at han aldri vil gi meg nærhet, kysse, la meg stryke på han osv. Det eneste han ville var å ha sex. Jeg tok opp dette med han mange ganger, men han nektet for at det var sånn.

forholdet har hanglet, vi har hatt det fint noen ganger, kranglet endel (over at han klager at jeg må rydde, ikke bruke så mye varmt vann, ikke søle når jeg spiser, ikke lage flekker med glasset når jeg drikker osv) Han pirker på meg for småting og det er ikke moro.

Prøver å snakke med han men han nekter å kommunisere (det har han altid gjort)

vi har sagt at nå skal vi prøve men ingen har kanskje gjort det 100%. i de siste 4 månedene har jeg virkelig prøvd, men han har bare gitt faen.

nå vil han bare selge boligen vår, og komme seg ut og bort fra meg.

han vil ikke snakke om ting, og han ser ikke at jeg virkelig prøver.

jeg gråter og gråter og han mener jeg bare sipper, og bryr seg ikke om det

er så glad i han også og vil ikke leve uten han, men nå gir han jo bare faen.

hva skal jeg gjøre her?

klem fra ulykkelig og trist

[Antagonist]

Les hva du selv skriver. Det topper seg vel med at dere "kranglet endel (over at han klager at jeg må rydde, ikke bruke så mye varmt vann, ikke søle når jeg spiser, ikke lage flekker med glasset når jeg drikker osv) Han pirker på meg for småting og det er ikke moro."

Good riddance, ville jeg sagt.

[Gjest ts]

Les hva du selv skriver. Good riddance, ville jeg sagt.

det er kanskje sykt. jeg er midt oppi dette og føler at det er normalt at han blir sur for sånne ting..

[Gjest Gjest_Drew_*]

He's just not that into you!

[Licota]

Jeg har vært i et forhold hvor jeg har kjempet og kjempet for kjærligheten, omsorgen og kvalitetstiden, som han aldri gadd å bruke tid på. Kjempet for å få han til å se meg, til å se oss og være min kjæreste. Jeg forsvarte han ovenfor mine foreldre, jeg gråt foran min venner. Og jeg brukte så alfor mye krefter på noe som aldri ville ende slik jeg ville det.

For min del tok det tre år før jeg klarte å krabbe ut av det, gjøre det slutt. Stenge følelsene ute og si til han at jeg ikke ville mer, ikke orket mer. Menn som ikke klarer å sette pris på den og det de har, er ikke verdt å bruke krefter på.

Mitt tips - du skriver at du gjentatte ganger har tatt dette opp med ham. Forlat ham, pakk baggen din og gå. Si at du ikke gidder mer, og denne gangen må du mene det. Og ikke se deg tilbake, for det lønner seg ihvertfall ikke... Så kanskje han lærer av sine feil, og ikke gjør det samme med en eventuell neste kjæreste.

[Gjest TS]

Jeg har vært i et forhold hvor jeg har kjempet og kjempet for kjærligheten, omsorgen og kvalitetstiden, som han aldri gadd å bruke tid på. Kjempet for å få han til å se meg, til å se oss og være min kjæreste. Jeg forsvarte han ovenfor mine foreldre, jeg gråt foran min venner. Og jeg brukte så alfor mye krefter på noe som aldri ville ende slik jeg ville det.

For min del tok det tre år før jeg klarte å krabbe ut av det, gjøre det slutt. Stenge følelsene ute og si til han at jeg ikke ville mer, ikke orket mer. Menn som ikke klarer å sette pris på den og det de har, er ikke verdt å bruke krefter på.

Mitt tips - du skriver at du gjentatte ganger har tatt dette opp med ham. Forlat ham, pakk baggen din og gå. Si at du ikke gidder mer, og denne gangen må du mene det. Og ikke se deg tilbake, for det lønner seg ihvertfall ikke... Så kanskje han lærer av sine feil, og ikke gjør det samme med en eventuell neste kjæreste.

Jeg tror du har rett i det du sier. Han setter vel ikke sånn pris på meg som han burte gjøre. Det gjør så vondt nå, men jeg skal gå fra han.

Gruer meg bare sånn til å bli helt alene, ha dårlig råd, selge leiligheten osv osv..

er så redd for å angre meg også. Har du angret deg etter du gjorde det du gjorde?

Klem

[Gjest Gjest]

Angre???

Du vil komme til ett punkt der du tenker "Hva faen tenkte jeg på???"

Garantert.

[Gjest Distiller]

Angre???

Du vil komme til ett punkt der du tenker "Hva faen tenkte jeg på???"

Garantert.

Enig med denne.

Det kan være vanskelig å ta steget, og faktisk gjøre det.

Men min erfaring er at du i ettertid ikke skjønner hvorfor du gadd å prøve så lenge som du gjorde.

[Gjest Gjest]

Så kanskje han lærer av sine feil, og ikke gjør det samme med en eventuell neste kjæreste.

Gode råd, men synes ikke man har noen plikt til å forbedre sin partner overfor nye kjærester heller...

[Gjest ts]

Gode råd, men synes ikke man har noen plikt til å forbedre sin partner overfor nye kjærester heller...

nei jeg vil jo ikke at han skal bli drømme mannen når han møter en ny heller:( :(

[Gjest ts]

Angre???

Du vil komme til ett punkt der du tenker "Hva faen tenkte jeg på???"

Garantert.

tror du det?

håper du har rett. er så redd for å bli ensom også

[Gjest ts]

Angre???

Du vil komme til ett punkt der du tenker "Hva faen tenkte jeg på???"

Garantert.

tror du det?

håper du har rett. er så redd for å bli ensom også

[Gjest ts]

Enig med denne.

Det kan være vanskelig å ta steget, og faktisk gjøre det.

Men min erfaring er at du i ettertid ikke skjønner hvorfor du gadd å prøve så lenge som du gjorde.

Jeg skulle så gjerne ønske at jeg visste det ble sånn.

Men begynner jo å lure også på om jeg noen gang kan bli lykkelig igjen

[Gjest Cynthia]

Jeg synes at han virker kald og arrogant. Han behandler deg heller ikke godt. Har selv vært i et dårlig forhold (der han nektet å kommunisere, kun satt foran PCen og ga meg skylden for alt), og jeg vet hvor ødeleggende det kan være. Det verste er, at det blir, som du sier, til at man tror det er normalt at de reagerer sånn. Jeg slo opp med exen, og selv om det var drittøft, og jeg var kjempeusikker, har jeg ikke angrer ett eneste sekund. Jeg vet at jeg fortjener bedre, og det gjør du også.

[Gjest ts]

Jeg synes at han virker kald og arrogant. Han behandler deg heller ikke godt. Har selv vært i et dårlig forhold (der han nektet å kommunisere, kun satt foran PCen og ga meg skylden for alt), og jeg vet hvor ødeleggende det kan være. Det verste er, at det blir, som du sier, til at man tror det er normalt at de reagerer sånn. Jeg slo opp med exen, og selv om det var drittøft, og jeg var kjempeusikker, har jeg ikke angrer ett eneste sekund. Jeg vet at jeg fortjener bedre, og det gjør du også.

Takk for støttende ord

jeg er bare så redd for at jeg ikke finner noen igjen, eller at han var mitt livs kjærlighet men at det er meg som ikke har behandlet han bra.

Får sånne syke tanker i hodet og tenker noen ganger at det er min feil at han er sånn.

Tenkte du også det eller er det meg som er på vei til å bli gal?

[Gjest Cynthia]

Takk for støttende ord

jeg er bare så redd for at jeg ikke finner noen igjen, eller at han var mitt livs kjærlighet men at det er meg som ikke har behandlet han bra.

Får sånne syke tanker i hodet og tenker noen ganger at det er min feil at han er sånn.

Tenkte du også det eller er det meg som er på vei til å bli gal?

Jeg tenkte også sånn. For han hadde jo sine gode sider (eller det vil si, de sidene jeg falt for ved ham), og jeg tenkte hele tiden at "hvis jeg bare prøver litt mer, så går det kanskje bedre". Problemet er at det ikke gjorde det. Nå i ettertid tror jeg faktisk at han innså det samme som meg, og gjorde oppførselen enda vanskeligere i håp om at en av oss skulle avslutte marerittet.

Det er IKKE din skyld at han er som han er. Min ex prøvde seg med unnskyldningen om at "han ikke hadde det bra i forholdet", men som jeg sa til ham, det gir ham IKKE rett til å gi blaffen i den han skal elske, og kjøre egotripp all over the place. Jeg hadde det heller ikke bra, men jeg gjorde da det jeg skulle av husarbeid og andre ting. Jeg tror at når de har kommet til det punktet der de har sluttet å bry seg, så er det lite man kan gjøre. I mitt tilfelle tenker jeg at forholdet kanskje kunne vært reddet om vi begynte å prioritere hverandre før enden var nær, men samtidig er jeg glad for at vi ikke gjorde det. Som mamma så fint sa til meg; når det skurrer så tidlig, er det tegn på at det ikke er ment å vare. Og da er det like greit å komme seg ut først som sist. Før man er gift og har barn og virkelig "sitter i det".

Kjenner meg igjen i det du skrev om ensomhet. Jeg var livredd for å ende opp alene (han var så distansert og kald at jeg lurte på om jeg kunne bli elsket), men jeg ser jo nå at det ikke blir noe problem. Men jeg skjønner frykten, den er kjempevond. Then again, ved valget mellom å være ensom sammen med noen, eller å være ensom alene, hadde jeg faktisk valgt sistnevnte. Det føles kanskje håpløst akkurat nå, men det finnes lys i tunnellen.

Endret 28. september 2009 av Cynthia

[Gjest zeba]

Jeg synes det er trist at du finner deg i denne måten å bli behandlet på, fordi du er redd for å bli ensom? Så og si alle, er en eller annen gang, i gjennom en kjærlighetssorg, det er tøft (en stund) men ikke på langt nær så tøft som det er å leve i et forhold som bare bryter deg ned. Det at han "hakker" på deg, synes jeg er et trekk ved din samboer som får meg til å undres over hvorfor du vil leve med han? Han behandler deg ikke med respekt. Han virker ikke glad i deg lenger. Så jeg tror dessverre ikke det er noe du kan gjøre for å redde dette.

Jeg synes du burde komme deg ut av forholdet og gå deg videre i livet. Det virker som du er en kvinne som jobber for et forhold. Du fortjener derfor langt bedre enn dette. Du fortjener å møte en mann med samme syn på et forhold som deg selv!

Generelt, må jeg si av å lese litt rundt på KG, at det finnes utrolig mange elendige menn, som ikke vet hva kommunikasjon og respekt for andres følelser er, du er dessverre sammen med en av dem. Du bør komme deg vekk. Med dine verdier tror jeg ikke det blir vanskelig å møte en ny, snill mann.

Lykke til!

[Gjest Gjest_MissCoverdale_*]

Bryt tvert over!

Jeg var i et slikt forhold i fire år, og de siste to prøvde jeg å komme meg ut av det, men var rett og slett redd for å sitte igjen aleine og savne ham.

Til slutt klarte jeg det, og var grådig bestemt på å ikke ta tlf når han ringte, og jeg unngikk steder jeg visste det var stor sjanse for å treffe ham. Dette for å gjøre bruddet lettere, og ikke falle tilbake i samme fellen. For hvis dere fikser det, og det blir bedre en stund, så kan jeg garantere at det glir tilbake til at han gir faen.

Etter et halvt år som singel (jeg bestemte meg egentlig for å være singel leenge, og bli "kjent med meg selv"), så traff jeg drømmemannen! En som er myye kjekkere, verdens snilleste, og forteller meg daglig hvor mye han setter pris på meg. Vi har det bare helt topp sammen, og jeg er verken sjalu eller mistenksom (slik jeg var i det gamle forholdet).

Og for to uker siden var vi ute på byen, og gjett om vi traff på eksen min da. Dritafull, ensom, og klengende. Da kom tanken " hva var det jeg tenkte på?!!?!" slik som hun over sa.

Så jeg lover deg, uansett hvor håpløst det måtte virke nå, så blir det bedre! Mye bedre til og med=)

[Gjest Gjest_lolita_*]

han aldri vil gi meg nærhet, kysse, la meg stryke på han osv. Det eneste han ville var å ha sex.

han klager at jeg må rydde, ikke bruke så mye varmt vann, ikke søle når jeg spiser, ikke lage flekker med glasset når jeg drikker osv

Prøver å snakke med han men han nekter å kommunisere

han har bare gitt faen.

nå vil han bare selge boligen vår, og komme seg ut og bort fra meg.

.

jeg gråter og gråter og han mener jeg bare sipper, og bryr seg ikke om det

Se på det du har skrevet over. Og du "er så glad i han og vil ikke leve uten han"..... Hva behager???

Ser du ikke hva du selv skriver?! Denne mannen er jo en drittsekk og en egoist, og det kan du ikke leve uten?

[Gjest Blondie65]

Jeg kjenner ikke han, og aner derfor ingenting om hva som er sant og hva som er din versjon av virkeligheten. Men det er nok så tydelig at dere ikke passer sammen og at du klamrer deg til et forhold aom ikke er liv laga. Du blir nedgradert og pirket på og likevel er du så glad i han. Du kjemper en hard kamp for å forbedre forholdet men det blir ikke sett eller satt pris på. Du kjemper for å forbedre forholdet - og det er en kamp som er umulig å vinne for det lar seg ikke gjøre for en person alene. Og du er redd for å være alene.

Hm ... her var et mye dejavu for mitt vedkommende. Og min aller aller største frykt? Å bli alene.

For det første var den frykten totalt ubegrunnet. Jeg har aldri hatt så mange venner som etter jeg ble skilt. Dårlig råd? Joda jeg har slitt i perioder. Men vet du, jeg vil heller spise havregrøt kokt på vann uten sukker i tre måneder i strekk enn å gå tilbake til det forholdet. Det var ingenting der verdt å kjempe for, selv om det ikke så sånn ut der og da. Og angre? Det var han som gjorde det slutt etter at jeg til slutt ga opp kampen. Din samboer har nå sagt at det er slutt, hva slags valg har du egentlig da? Du kan bli og vente til han fornedrer deg ytterligere ved å være utro eller gå med hodet hevet mens du enda har et valg.

Kommer det til å gjøre vondt? Ja. Kommer det til å gjøre vondt på regelmessig basis i 2 år slik du har opplevd nå? Nei.

Og så til 100.000 kroners spørsmålet: hvorfor vil du være sammen med en du ikke orker sex med?