Føler meg fanget og kvalt,. hjelp vårsåsnill

[Eris]

For nesten ett år siden møtte jeg min nåværende kjæreste/samboer, Ola. Jeg var på et dårlig sted i livet mitt, arbeidsløs, deprimert og skulle man tro alle vennene mine, halvveis alkoholiker. Ola kom inn i livet mitt og brydde seg virkelig. Han lyttet til meg, kjøpte mat til meg og kjørte meg til steder jeg skulle. Den ene måneden før jeg fikk dagpenger lånte han meg til og med penger til husleien min. uten han, hadde jeg blitt kastet ut på gata.

Gjennom hele denne perioden, nesten fra jeg møtte han første gang begynte han å nevne at han var forelsket i meg. Aldri face to face, men alltid på en melding rett etter at vi hadde funnet på noe sammen. Jeg var veldig nøye med å aldri si ”glad i deg og” og lignende tilbake. Og jeg sa flere ganger til han rett ut at jeg ikke var interessert.

Men han sluttet aldri å mase. Etter hvert begynte han og skulle ha klem hver gang vi møttes og skiltes, og selv om det gjorde meg svært ubekvem kunne jeg ikke akkurat nekte ham noe alle de andre vennene mine fikk.

Så begynte vi å rote sammen. Ja jeg vet utrolig dumt av meg. Men jeg hadde det som sagt ikke særlig bra. Hele tiden fortsatte han å mase om at vi skulle bli sammen, og om hvor vi stod. Ja jeg sier mase, fordi for meg var det evinnelig mas. Dag og ut dag inn. Dette førte til mange krangler, fordi jeg svarte jo alltid at jeg ikke ville ha kjæreste, at jeg ikke var interessert og at hvis han ikke sluttet å mase og presse meg på det området så kunne vi ikke møtes mer osv.

Etter hvert ble livet mitt bedre. Jeg tok ferdig vgs ved privatist eksamener. Og ola hjalp meg med motivasjon. Han kjørte meg til eksamenene og var med hele veien. Uten han hadde jeg aldri blitt ferdig.

Så kom sommerferien 09 og da var han blakk, så jeg betalte en kieltur da med alt, siden han hadde betalt huseleien min. og jeg fikk også beskjed om at jeg hadde kommet inn på universitetet. Jeg ga ola en stor klem, jeg var jo over lykkelig! Drømmen min gikk i oppfyllelse! Og da begynte han og mase om å bli sammen nok en gang. Denne gangen svarte jeg ja da. Ikke fordi jeg er forelska! Langt ifra, jeg har aldri vært interessert i han! Men fordi han fikk meg til å føle det som at det skyldte jeg ham nå.

Så nå sitter jeg her. I en by langt hjemmefra, med ola. Han ble med meg på flyttelasset.

Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre. Han har fanget meg. Slik føler jeg det. Jeg kjempet lenge imot, sa klart ifra at jeg ikke ville ha ham, men han ga aldri opp så da gjorde jeg det isteden. Jeg føler at han har fanget meg og låst meg inne. Vi har ikke sex lenger heller. Etter at han presset meg til å bli sammen med han, har jeg ikke sexlyst i det hele tatt lenger. Det får jeg jo selvfølgelig høre nesten daglig, ”vi har aldri sex lenger vi” osv,. pluss konstante hentydninger til kroppen min, rumpa mi, puppene mine alt!! Hele jævla tiden!!

Jeg vil ikke ha kjæreste, lang mindre samboer. Men ved å spille på min dårlige samvittighet så klarte han og mase meg inn i livet mitt. Jag klarer ikke mer. Jeg er så ulykkelig her. Ikke bare alt dette, men så krangler vi hele tiden, han er sykelig sjalu og legger alltid skylden på meg uansett hva som skjer.

For eksempel, i dag var vi på kino. Da lyset gikk på og vi reiste oss opp for å gå i kø ut av salen stakk han paraplyen sin opp mellom beina mine. Jeg ble sint, slo den vekk og freste noe sånt som sånn gjør du ikke! For meg er dette utrolig ekkelt, jeg tåler omtrent ikke at han tar på meg lenger, så at han gjør noe sånt offentlig gjør meg sint og kvalm! Hele veien fra kinoen gikk han og slang dritt til meg,. Vendte alt over på meg! At jeg kunne oppføre meg sånn, at jeg kunne bli sint på han for noe sånt, osv hele veien. Da vi kom hjem fortsatte det. Og da han hadde gått og lagt seg sendte han meg melding om at hvis ikke jeg skjerpet meg seriøst så kom han til å dra fra meg. Jeg gadd ikke svare for jeg bryr meg ikke om han drar. Jeg ville blitt glad. For problemet mitt er at jeg ikke klarer å slå opp med han. Særlig ikke når han hele tiden hinter til at han tross alt har flyttet til andre siden av landet for min skyld.

Det ble ett langt innlegg. Værssåsnill og ikke kom med det vanlige slå opp nå, og at det er drittsekk av meg og la han tro at jeg er glad i hen osv,. Jeg sliter her. Jeg føler meg fanget. Jeg er som en plante som langsomt visner og dør.

[leirbål]

Dette var vondt å lese. Jeg vil gi deg en stor , og så kan du velge om du vil ta den imot.

Når det gjelder forholdet ditt til Ola vil jeg si deg at du skylder ham ingenting. Han valgte selv hjelpe deg. Han kan ønske seg alt han vil, men du skylder ham ingenting annet enn ett tusen takk. Og det har han garantert fått.

Jeg forstår at det er utrolig vanskelig for dere begge å ha det som dere har det nå.

Og det er kun en løsning, du bør gjøre det slutt.

Jeg forstår at det ikke er enkelt, og jeg kan støtte deg igjennom prosessen om du vil.

At han flyttet langt med deg er ikke noe du skal lide for. Han kan jo bare flytte tilbake igjen.

For du skylder ham ikke noe. har du mulighet til å finne en annen leilighet? Det er nok enklest for deg om du flytter. Jeg ville leid en leilighet/ hybel, og gjort det slutt ikke lenge før flyttedagen.

Det du opplever nå er en slags prostitusjon. Du må komme deg ut av det. for din egen skyld, men også for han sin skyld. Dere fortjener begge å være med en dere elsker.

[Gjest haren]

nå skal jeg sette det litt på spissen.

du sier du føler han har presset deg, og "tvunget" deg til å ta avjgørelsen om å bli sammen.

men det var du selv som tok det valget.

jeg akn forstå at det lå mange forklaringer på hvorfor du gjorde det.

du bruker mye av plassen på å skrive om hva han gjorde for å overtale deg til dette, og årsakene til hvorfor det skjedde.

for å komme ut av dette, og ikke inn i liknende situasjoner igjen i fremtiden må du gjøre følgende:

1. se innover, ikke utover. hvorfor tar du de valgene du gjør? ikke let utenfor ette svar når du ikke har letet innover.

det er viktig at du ikke tenker dømmende om deg selv, men du må virkelig ta et tak i din egen ansvarlighet i dette.

2. når du klarer å se ditt eget ansvar, så kan du også klare å se ditt eget ansvar til å komme ut.

du sier også at ifølge vennene dine var du nærmest alkoholiker. dette er noe jeg mener du må ta tak i - ta et aktivt ansvar ovenfor dine egne valg.

du har tydligvis straffet deg selv med både høyt alkoholinntak - og nå dette forholdet.

det er du selv som har straffet deg selv først og fremst, hva andre har gjort er ikke det viktigste.

for meg hjelepr det ofte å tenke på setningen: "you are respons-able". nårman deler ordet responsable i to, så ser iallefall jeg tydelig at jeg selv er respons-able. altså at man har evnen og ansvaret til hvilken respons man skal ha.

man trenger ikke like det som skjer, men man har et valg.

som jeg sier: det akn være tusen forklaringer på hvorfor duer her du er nå, men like fullt er det DITT ansvar å få deg selv ut av denne situasjonen.

ikke klandre noen, ikke sett deg selv i offer-situasjon, ikke tenk negativt om denne andre personen eller deg selv - men gjør en aktiv handling.

når du så har kommet deg ut av situasjonen så tror jeg du kan ha veldig godt av å gå dypt inn i deg selv og dine handlingsmønstre, for du har hatt et kaotisk liv.

jeg tror du kan ha godt av å få inn litt balanse og refleksjon - for det virker som om du lar deg styre av veldig mye annet akkurat nå.

tenk helhetlig og hva du vil for ditt liv i det lange løp. handle etter det.

[Gjest Cynthia]

En tommelfingerregel; ikke gå inn i, eller bli værende, i et forhold på grunn av dårlig selvtillit eller medlidenhet overfor partneren. Som andre påpeker; det er ikke rett overfor verken ham eller deg.

[Gjest Gjest]

Jeg føler ikke at du setter deg selv i en offer posisjon her, heller at du setter han der, og gjør deg selv til den stygge ulven. En utakknemlig liten dritt.

"Hele jævla tiden" , jeg dro på smilebåndet av dette utsagnet ditt. Kjenner meg så godt igjen. "FÅ FRED DIN HELVETES JÆVLA UFYSNE EKLE DRITT", jeg brølte det ut til slutt. Og da var det gjort. Ikke den beste måten å gjør det på, har fått masse dritt slengt etter meg etterpå. Men for det første, jeg fortjener det muligens, og for det andre, jeg bryr meg overhodet ikke. Han er ute av livet mitt, og nå er jeg sammen med en som får frem de beste følelsene i meg. Ikke de verste. La ham gå, la ham gå, du trenger ikke hans råd.

Seriøst, hvor mye mer tid og energi gidder du å bruke på en du overhodet ikke bryr deg om. Gi deg selv og ikke minst han en mulighet til å finne noen der kjærligheten er gjensidig. Det er egentlig det eneste du skylder han.

[Guriane]

Jeg føler ikke at du setter deg selv i en offer posisjon her, heller at du setter han der, og gjør deg selv til den stygge ulven. En utakknemlig liten dritt.

"Hele jævla tiden" , jeg dro på smilebåndet av dette utsagnet ditt. Kjenner meg så godt igjen. "FÅ FRED DIN HELVETES JÆVLA UFYSNE EKLE DRITT", jeg brølte det ut til slutt. Og da var det gjort. Ikke den beste måten å gjør det på, har fått masse dritt slengt etter meg etterpå. Men for det første, jeg fortjener det muligens, og for det andre, jeg bryr meg overhodet ikke. Han er ute av livet mitt, og nå er jeg sammen med en som får frem de beste følelsene i meg. Ikke de verste. La ham gå, la ham gå, du trenger ikke hans råd.

Seriøst, hvor mye mer tid og energi gidder du å bruke på en du overhodet ikke bryr deg om. Gi deg selv og ikke minst han en mulighet til å finne noen der kjærligheten er gjensidig. Det er egentlig det eneste du skylder han.

Enig med gjest

Det virker som du er sammen med han bare fordi du føler du skylder han det. Og det er helt feil grunnlag å basere et forhold på. Om han har flyttet til andre kanten av landet for din skyld får så være, forhold kan gå skeis, du kan ikke gi opp ditt liv fordi du ikke vil gjøre det ubehagelig for han. Skjønner at det ikke er noen god situasjon! Han har flyttet så langt for din skyld og så skal du bare avvise han. Men igjen, følelsene dine kan ikke gå på bekostnig av hans.

Synes det var merkelig oppførsel av han å stadig mase på deg om å få lov til å bli sammen med deg når du hadde en dårlig periode. Det var vel ikke akkurat det du trengte da. Du burde kanskje heller ikke sagt "ja" da til slutt. Men jeg kan forstå hvorfor du gjorde det!

Det er så lett for andre å si at du bør gå. Men tenk etter om du synes det er verdt å kaste vekk dager og år på en du egentlig ikke bryr deg om. Vær glad for at han hjalp deg den gangen, men ikke tilbakebetal han med et forhold. Sånn det er nå frarøver dere hverandre muligheten til å finne ekte kjørlighet. Det eneste du skylder han er faktisk å la han gå.

Håper det ordner seg

[Gjest Gjest megda]

Kjære deg...du er jo ikke drittsekken her. Han manipulrer deg! Han oppfører seg om en drittsekk! Kom deg langt vekk fra han og kutt ut det der at du har dårlig samvittighet for det trenger du jo ikke!! Kjære deg hør på fornuft! Gå! Det er jo ikke meningen med livet at du skal gjøre det andre sier og har behov for. Det er ditt liv og DU skal gjøre og si hva du har behov for. Unnskyld at jeg sier det men DRIT i andre! Hallo! Det virker som du har hodet skrudd feil på. Ja unnskylød igjen at jeg virker litt hard nå men du sliter med noe siden du lar folk herse med deg slik. Det er ikke slik vi skal te oss! Gå! Løp!

Alt er bedre enn å bli...kjære deg...jeg vet du innerst inne hører meg....hør på deg selv! Du vet da dette!!!

[Gjest UncleJay]

Fyren skjønte intuitivt at du var i en vanskelig situasjon, og at han enkelt kunne komme inn i livet ditt ved å "kjøpe seg inn". Samtidig kunne du nok vært mer kritisk da du skjønte hva han ønsket seg til gjengjeld.

Uansett hva som har skjedd tidligere gjenstår faktum: Du er sammen med en fyr du ikke tåler, og som du tegner et svært usympatisk bilde av.

Det er selvsagt ikke noe grunnlag for noe som helst, og du kan gjøre det slutt med god samvittighet. Jeg tviler sterkt på at han har det bra. Gjør dette ferdig så snart som mulig.