Jeg fant katten min død på fredag

[Jentepusen]

Pus hadde vært savnet noen dager, og jeg gikk ut for å rope på henne.

Hun pleide alltid å svare meg om hun var i nærheten.

Tilfeldig gikk jeg ned mot hovedveien, og gikk den veien jeg aldri går - og der lå hun utstrakt i grøfta, kald og stiv.

Etter å ha vært i "sjokk" i noen minutter gikk jeg hjem, og fikk tilatelse av huseier til å begrave pusen i hagen. Lurer på hva naboene tenkte kl 23.30 på kvelden, da jeg fant frem spade og begynte å spa.

Saken er bare at jeg er så trist, og føler meg så tom.

Gruer meg for jobb i morra, for merker jeg er så "amper", så kunder - dont fuck with me liksom.

Tenker at, det var jo bare en katt... Føler meg så unormal med disse følelsene....

Det er jo ikke noen menneske... Men en katt

[Anaconda]

selvfølgelig er du normal man blir jo glad i dyr også!

-dessuten var jo dette en lite hyggelig måte å finne det ut på!

Endret 27. september 2009 av annipanni

[Gjest katteeier]

Så klart blir vi lei oss når vi mister dyret vårt.

Mista pus i februar, og vi sitter og mimrer om han enda.

(noen hadde sparka han så han var helt ødelagt, han kom hjem og jeg kjørte han til vetrinær, men de kunne ikke gjøre noe)

[Nimorna]

Uff så fælt

Stakkars pusen, og stakkars deg. Håper du får en lett dag på jobb i morgen!

[Anaconda]

.

noen hadde sparka han så han var helt ødelagt, han kom hjem og jeg kjørte han til vetrinær, men de kunne ikke gjøre noe

fy f.......

[superlady]

Gamlepusen døde av alderdom for 16 år siden og jeg tenker fortsatt på ham og drømmer noen ganger om ham om natten.

For enda lenger siden døde hunden vår (da var jeg 6 år) og henne savner jeg fortsatt. Men ikke i like stor grad som da jeg var barn da.

[Ella_Grey]

Selvfølgelig er du normal. Det er helt forferdelig når dyr man er glad i dør, føler med deg.

@katteeier, så forferdelig! J"#%& h"#%# drittskapninger som gjør noe sånt!

[Gjest Lamia Lenis]

...

Endret 18. oktober 2009 av Lamia Lenis

[Gjest Gjest]

Føler med deg... det må være helt forferdelig.

Har en nydelig kattunge på 7 uker. Jeg er så glad i henne.

Folk som er stygge mot dyr blir straffet senere en gang. Hadde jeg sett noen som hadde vært stygg mot et dyr tror jeg det hadde svartnet for meg.

[Gummiloppa]

Det er ikke "bare" en katt, det er et levende vesen med stor personlighet som man blir veldig knyttet til. Blir litt provosert når folk sier sånt... Men selvfølgelig er det normalt at du sørger over katten din, hadde heller vært unormalt om du ikke gjorde det.

Endret 28. september 2009 av Tillepike

[Gjest Gjest_Michelet]

Helt normalt det du føler

Og ikke tenk på hva naboene tenker ,jeg har stått uti hagen mutters alene og begravet til og med smådyr som hamster og akvariefisker og grått en skvett,jeg tror folk skjønner at man er glad i dyrene sine og sørger over dem når man mister dem...Da jeg mistet den første hunden min lå jeg i sengå å gråt i 3 dager(jeg var faktisk over 20 år da),følelsen dempes etterhvert og da sitter man igjen med alle de gode minnene

[-Lexi-]

Det er en helt normal og sunn reaksjon å bli lei seg når dyret dør.

[Gjest negasjon]

Det er normalt. Du har lov å sørge over katta di. Jeg har også mistet katt.

Du ga pusen frihet, ingenting annet og det var det beste du kunne gi.

Det var bra gjort og mer kunne du ikke gjøre.

Endret 29. september 2009 av negasjon

[Gjest Gjest]

*gi en stor, mental klem*

Hvis du er unormal, må jeg være utenomjordisk, for jeg måtte ta meg en dag fri da jeg mistet katten min som jeg hadde hatt fra jeg var 7 år gammel. Var amper stemning i huset i ei uke og jeg savner ham fremdeles. De blir jo familiemedlemmer. Godt gjort av deg å faktisk bry deg, virkelig!

[Gjest Gjest_mea_*]

Du er et normalt menneske med normale reaksjoner. Det er normalt å sørge når vi mister noen vi er glad i, enten det er mennesker eller dyr. Vi i vår familie har alltid vært glad i kattene våre, og vi mimrer stadig vekk over de ulike kattene vi har hatt opp igjennom årene. De hadde alle sin særegne personlighet og væremåte, og vi har spesielle minner med hver enkelt av de. Jeg får tårer i øynene og kjenner det stikker langt inn i hjerterota når jeg tenker på de fantastiske kattene våre som har avgått med døden, enten de har blitt påkjørt, blitt skutt ihjel av en psyko i nabolaget (!), eller dødd av kreft og alderdom. Bare ta tiden til hjelp, og tillat deg å gråte over katten din. Jeg føler med deg! Men du gav katten et verdig katteliv, med mulighet til å være ute. Livet ble kanskje for kort for katten, men den hadde det bra mens den levde! Fra en katteelsker til en annen: takk for at du bryr deg om dyr!

[Gjest Simbelmynë]

Selvfølgelig er det normalt. Jeg vil si at de som ikke sørger over dyra sine i det hele tatt er ganske kalde mennesker. Dersom du bor og lever med en annen i flere år er det ganske følelsesløst å ikke være trist når hun dør. Hvorfor er det liksom underforstått at andre dyr ikke er verdig samme kjærlighet som mennesker?

[Fandenivoldsk]

Du er helt normal. Du skulle sett meg når hamstrene mine døde - jeg grein hver kveld i flere uker! Utrolig så knyttet man blir til disse dyrene.

Håper det går bra

[Gjest Gjest_hei_*]

Så trit! Føler med deg! Har pus selv, og en blir så utrolig glad i dem, og livet blir så tomt når noen en er glad i dør. Klem fra nok en pusejente

[*appifany*]

Jeg har to søte pusikatter, og den ene vil være innekatt mens den andre er utekatt(det har bare blitt sånn med tiden). Når utekatten min er ute så er jeg sånn litt smånervøs, det er kanskje å ta det litt langt da, men jeg er "nervøs" for at noe skal skje. At det er noen som kjører på han eller at han ikke klarer og komme seg unna en psykopat. Jeg blir like glad hver gang han kommer inn, og kommer til å gå under den dagen de ikke er her mer.

Føler med deg, og håper det går bra med deg