Tørr ikke bli gravid pga. jobb

[Gjest vanskelig]

Har veldig lyst på barn, er enda ung (er i begynnelsen av 20 årene)

Har mann,hus,utdanning og fast jobb. Er akkurat ferdig med utdanningen og tørr ikke å bli gravid, da jeg vet at arbeidsplassen min ikke vil like det.

Hvor lenge må jeg jobbe før det er ''greit'' for dem ?

Off, vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, lurer egentlig bare på om det er noen andre der ute som tenker som meg. Vi føler oss klare og alt er helt topp, men får vondt i magen ved tanken på å fortelle det på arbeidsplassen...

[Chiquita]

Når arbeidsgivere ansetter noen i din alder, så har de innkalkulert sjansen for at du skal bli gravid.

Så arbeidsgiver hverken skal eller kan si noe på det, selv om du hadde oppdaget at du har blitt gravid to uker etter ansettelse.

Kanskje blir dere ikke gravide med en gang dere slutter heller. Gjennomsnittlig bruker man 3-6 mnd på å bli gravid (mener jeg å ha lest en plass) Og så 9 mnd svangerskap - da blir du jo i bedriften i et år før en permisjon.

[Gjest Arhirwen]

Jeg begynte i ny jobb 2. juni i år. Og neste helg er jeg 2 mnd. på vei. Nå har jeg en spesiell historie fra tidligere i år ang. graviditet, og det fikk arbeidsgiver vite på jobbintervjuet. Jeg ble allikevel ansatt i en ledende stilling.

Men jeg går med en slags dårlig samvittighet også - men det er mest ovenfor kolleger med tanke på bemanningssituasjon o.l.

Og på en annen måte gir jeg "bæng", fordi jeg setter familien og livet så mye høyere enn jobb/karriere - nettopp pga det som skjedde i vår. (står skrevet i starten på gravid-dagboken min om det skulle være av interesse).

Har ikke sagt noe til arbeidsgiver eller kolleger enda, men må nok si det snart. Jeg hater å gå sånn og holde på en så fantastisk nyhet! :happy:

Så får jeg bare satse på at det blir tatt godt imot!

Gjør det du føler er riktig, og snakk med mannen din!

[Minnimusepus]

Jeg er lærlig og har akkurat født, det er jo ikke noe de hadde regnet med

Kviet meg litt for å fortelle det, men det er mitt valg og jeg lar ikke de bestemme når jeg skal få barn. Jeg tror de vil bli glade på dine vegne uansett, og som chicuita sier så må de regne med at jenter på din alder begynner å tenke på å stifte familie

[Gjest Gjest]

Siden du er såpass ung synes jeg du burde vente til du har jobbet der cirka et år

[Nuith]

Med tanke på alderen din ville jeg ventet til jeg hadde jobbet der 1-2 år, dersom det var en jobb jeg ønsket å beholde.

Om du mistrives i jobben og bare har plukket opp en "tilfeldig" jobb for å tjene opp svangerskapspenger blir det noe annet... Men for en jobb du ønsker å ha et godt forhold til ledelsen/de andre ansatte i, bør du nok vente litt.

(Ja, jeg vet at de ikke har LOV til å behandle deg annerledes, men tro meg, de tenker det uansett. Bor i et annet land og her er "har du tenkt deg barn snart?" spørsmålet en viktig del av ansettelsesprosessen...)

[Mary Philbin]

Arbeidsgiveren din må nesten regne med at du blir gravid, med tanke på at du er etablert, har mann og er i modermoden alder.

Ei venninne av meg gikk på sjefens konfor bare uker etter hun fikk jobb der og sa at "jeg har en dårlig og en god nyhet; jeg er gravid, og du er ikke faren!"

Det var ikke noe problem, men det tar seg uansett sjendent godt ut å permitere seg før en har kommet godt inn i jobben, spesielt når en ikke har mye til arbeidserfaring fra tidligere. Derfor ville jeg ventet er par år.

Lykke til

Endret 28. september 2009 av Mary Philbin

[Gjest Gjest_hogwash_*]

Jeg begynte i ny jobb 2. juni i år. Og neste helg er jeg 2 mnd. på vei. Nå har jeg en spesiell historie fra tidligere i år ang. graviditet, og det fikk arbeidsgiver vite på jobbintervjuet. Jeg ble allikevel ansatt i en ledende stilling.

Har ikke sagt noe til arbeidsgiver eller kolleger enda, men må nok si det snart. Jeg hater å gå sånn og holde på en så fantastisk nyhet! :happy:

Så du har både fortalt det og ikke fortalt det til arbeidsgiver?

[Mary Philbin]

Så du har både fortalt det og ikke fortalt det til arbeidsgiver?

Det hun hadde fortalt var vel noe fra tidligere, ikke fra denne graviditeten? Slik forsto jeg i alle fall det.

[Gjest Gjest]

Jeg ville ALDRI tatt hensyn til en arbeidsgiver dersom jeg ønsket å bli gravid.

[Gjest Arhirwen]

Så du har både fortalt det og ikke fortalt det til arbeidsgiver?

Det hun hadde fortalt var vel noe fra tidligere, ikke fra denne graviditeten? Slik forsto jeg i alle fall det.

Helt riktig, Mary Philbin

[Jade]

Hvis din arbeidsgiver ikke vil like at du blir gravid, så må du nesten regne med at de ikke vil like når du må være hjemme pga sykt barn eller planleggingsdag i barnehagen. Vil du gå rundt med vondt i magen i to uker før du tør å be om fri noen timer en morgen, fordi barna skal stelle i stand påskefrokost i barnehagen? Det skal være kos å stifte familie. En barnefientlig arbeidsplass kan ødelegge mye! Kanskje på tide å se seg om etter en ny arbeidsplass? Med mindre du bare tror at de vil reagere negativt på en slik gledelig nyhet!

[Gjest Gjest]

Om du føler at du er klar for å begynne å prøve å bli gravid syns jeg ikke at arbeidsplassen skal holde igjen for det. Som sagt tidligere her kan det ta tid før du blir gravid. Om du ikke er ute etter en super karriere hadde jeg ikke tenkt på jobben. Mange studerer ferdig, får seg jobb og blir gravide med en gang

Men....man skal også tenke på at man som regel har en prøvetid på ny jobb. Hvis du har en prøvetid på 6mnd, som er normalt, ville jeg nok ha ventet med å prøve til jeg ble ferdig med den. Man vet jo aldri, kanskje klaffer det med en gang for dere. Da er det også litt lettere å fortelle om det til arbeidsgiver. Dette hvis du mener at de vil reagere negativ på om du har blitt gravid. Man kan vel diskutere dette til man blir gul og blå.

[thumbalina]

Jeg hadde det på akkurat samme måte, og grudde meg mye for å fortelle det på jobb.. sjefen var heldigvis positiv og alt sammen, men jeg føler alikevel på en slags "dobbeltmoral" med at de egentlig syns det er litt stress og negativt.... samtidig som de utad er positive til meg.. men jeg har kommet frem til at sånn er det bare, og jeg må bare jobbe med meg selv om snu på det i mitt hodet... at jeg ikke må bry meg, men fortsette som før og gjøre en god innsats før jeg går ut i permisjon - også forsøke å gå innom jobb en del på besøk i løpet av permisjonstiden for å holde et godt forhold til alle ansatte og sjefer...

Så ønsker du å starte familie og du føler deg klar på alle måter så syns jeg du skal gjøre det. Ikke la jobb eller sjefen stå i veien for familieplaner. Det vet at det er en mulighet for at det skal skje, så det vil uansett ikke komme som noen bombe. Ikke la samvittigheten din ødelegge for familieplaner.