Et rop om råd

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg er en kvinne i midten av 30 årene. Jeg er sammen med en mann som er kristen, noe ikke jeg er. Jeg synes det har fungert bra mellom oss, han har respektert mitt syn selv om han ønsker jeg kunne delta mer på gudstjenestene. Nå ønsker han å gifte seg, og maser om det hele tiden, med blant annet vi blir jo ikke yngre o.s.v. Jeg merker jeg får helt spasmer jeg når det blir tatt opp. Nå får jeg plutselig tanken om jeg elsker ham eller ei. Og jeg vet ikke om jeg er moden for å gifte meg enda (selv om jeg er midten av 30 årene) eller er det han jeg ikke ønsker å gifte meg med? Han er den beste personen det er, og vi har det godt sammen. Er det noen som har hatt det slik før man tok det store steget? Hva er egentlig å elske? Jeg liker å være med ham og sånn, men jeg er redd jeg ikke har den store følelsen for ham men jeg vet ikke for jeg har vel aldri hatt den store følelsen heller. Uff dette ble mye forvirrende kan jeg tenke meg. Setter derimot pris på hva dere har opplevd og slikt og hva dere mener om ordet elske?

Mvh

Fortvilet kvinne

[Gjest Purple Haze]

Jeg hadde nok ikke giftet meg hvis jeg var så i tvil om følelsene mine som du er.

Og det er vanskelig å beskrive hvordan det føles å elske noen. Med kjæresten min, så er det bare noe jeg vet og føler med hele meg.

Hvis du ikke klarer å forestille deg livet uten kjæresten, da elsker du. Når du har et genuint ønske om å dele livet med den personen, når du bare vil den andre alt godt, når du ønsker å gjøre livet til den andre godt å leve, da elsker du.

Ønske om å støtte, dele, oppleve og gi til den andre er kjærlighet. Og ønske om nærhet, kos, sex, kommunikasjon, godhet og varme er kjærlighet.

Sånn ser hvert fall jeg på det

[leirbål]

Jeg ville ikke ha giftet meg med mannen min om jeg ikke hadde vært helt sikker.

Det du beskriver er mer enn vanlig tvil, synes jeg.

Du åpner med en stor forskjell, tro. Det å være uenige på det området gjør et ekteskap ende vanskeligere, det har jeg sett utrolig mange eksempler på rundt om.

Når jeg giftet meg med mannen min visste jeg med hele meg at det var dette jeg ville.

Om han blir alvorlig syk eller skadet er det verdt det.

Jeg vil ikke leve uten ham. Han gjør meg hel.

Så mitt råd til deg er å gå videre. Du møter kanskje noen som vekker den helt store følelsen hos deg også en dag. Eller du kan leve i et fint forhold med en som ikke ønsker ekteskap. Men sett ham fri, så han også kan finne en som ønsker det han ønsker. Å gifte seg.