~Tea~ Skrevet 27. september 2009 #1 Skrevet 27. september 2009 Jeg har sett at det allerede er emner om dette her, men nå er mitt problem at det blir veldig begrenset med mulighet for å snakke sammen (både tlf,sms,e-post). Har bare vært en uke fra hverandre, og jeg er allerede smågretten og irritert. Noe som overrasker meg, for jeg trodde virkelig jeg kom til å takle dette helt fint, i og med at vi har visst om det fra starten. Han skal være vekke i 3mnd'er, og jeg vet det ikke er så gale, men når man kun har vært sammen i 5,5mnd så er det likevel litt. Noen som har lignende erfaring og tips til hvordan man takler det? Jeg prøver å tenke positivt, og jeg er ikke sjalu eller bekymret for utroskap. Egoistisk nok, så vil jeg bare ha karen min her.
Gjest Iah Skrevet 27. september 2009 #2 Skrevet 27. september 2009 Du sier dere har vært borte fra hverandre i en uke, og min erfaring er at det er verst i starten. Så går det seg til. Og det hjelper veldig på at det er for en tidsbegrenset periode slik at man ser lyset i tunellen.
Gjest korean89 Skrevet 27. september 2009 #3 Skrevet 27. september 2009 hei! jeg er i akkurat samme situasjon som deg, jeg må nemlig også vente i 3 mnd eller mer på min elskde, men vi har vært sammen snart 1 å et halvt år, det jeg husker første gangen handro fra meg er at det var utrolig tungt å jeg følte meg så alene, men så begynte jeg og tenke på at hvorfor være trist? han kommer jo tilbake å det at vi er så langt borte fra hverandre kan styrke forholdet vårt og vise om vi virkelig vil dette her, vi får en sjangse til å savne hverandre og ta vare på de stundene vi har sammen! så det er ikke så ille som en skulle tro, viss man elsker hverandre og stoler på hverandre kan man få til alt. jeg mener også at om et forhold ryker pga avstand ville det ryket uansett =) lykke til og bare vær positiv, ikke tenk så mye på typen, ta opp tid sammen med venner så kommer dagene til og fly avgårde og snart er dere sammen igjen,tro meg det hjelper ikke sitte hele dagen og sutre over at kjæresten ikke er der, han kommer ikke fortere fordet;) det med lite kontakt kan være utrolig vanskelig, det husker jeg selv, men som sagt, ta opp tid med venniner, finn en hobby som tar tid og ikke bekymre deg om utroskap :)men nå er jo jeg kommet til det stadiet der vi snart blir å flytte sammen og jeg overlever med tanken på dette da jeg har funnet han jeg vil dele resten av livet mitt med:)
vivana Skrevet 27. september 2009 #4 Skrevet 27. september 2009 Jeg er i AKKURAT samme situasjon - han skal være i utlandet i 3 mnd, og det har gått en uke. Men vi har kjent hverandre betydelig mindre, så forholdet er jo helt ferskt. Uansett så klarer jeg meg fint - har erfaring av å vente i lengre perioder fra et tidligere forhold, så jeg bare aksepterer dette - sånn er det. Men for å få tiden å gå fortere, gjør jeg noe nyttig imellom - jobber, studerer, og skal på kurs:) Jeg har også mer tid for venniner - vi går ut, lager mat sammen osv. Med andre ord, jeg gjør alt det jeg ikke har så mye tid til når kjæresten er her. Sexmangel kan også være plagsom til tider, men det kan overleves, he he.
leirbål Skrevet 28. september 2009 #5 Skrevet 28. september 2009 Hei. det er ikke lett å være i et avstandsforhold uten særlig mulighet for kontakt. Men dere kan jo skrive brev til hverandre. det er jo ganske gammeldags, men utrolig koselig å få et håndskrevet brev fra kjæresten sin. Ellers har Iah rett. Det blir lettere etterhvert. tilbring tid med venner og familie. Gjør morsomme ting, og fortell om det i brevene etterpå. Det er vondt, men du er jo heldig som har en dato å glede deg til.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå