Savner x'en noe fryktelig.

[Gjest Anonymous]

Det har nå gått fem måneder siden det ble slutt. Nesten et halvt år. Men savnet er like trykkende.

Det skal legges til at det var JEG som gjorde det slutt etter at jeg kom hjem fra ferie. Jeg fikk god tid til å tenke på forholdet vårt mens jeg var vekke. Fant ut at mye måtte forandres.

Da jeg kom tilbake, hadde han truffet en annen. Noen få dager etterpå ringte han. Sa at han savnet meg og ville ha meg tilbake. Jeg sa nei. Tenkte på den nye dama. Følte meg så utrolig såret. Vi hadde vært sammen i tre år.

Når sant skal sies, traff jeg faktisk en fyr jeg ble betatt av da jeg var på ferie. Men det skjedde ingenting. Likevel fikk det meg til å tenkte. Jeg ønsket å forandre på det som ikke var bra i forholdet vårt.

Noen dager seinere fikk jeg vite av en felles kompis at x'en hadde vært utro flere ganger før... Med forskjellige damer han hadde sjekka opp på byen. Han visste ikke om de hadde hatt sex eller no', men det var i alle fall flere tilfeller hvor han hadde klint med andre damer og de hadde forlatt utestedet sammen... Hånd i hånd.... Da jeg fikk vite dette, følte jeg meg bare så utrolig såret... Sendte en mld til x'en i fult sinne og ba han om å ikke ta kontakt med meg mer. (angrer på at jeg sendte den mld nå, men der og da tenkte jeg ikke helt klart)

Så nå har det gått en stund, da... Og jeg har ikke hørt noe fra han. Og jeg tenker like mye på han enda. Det gjør så utrolig vondt! Jeg har gått til lege/psykolog, men synes ikke dette hjelper noe særlig. Har vært sykemeldt i lang tid pga kjærlighetssorg (!) men har begynt å jobbe igjen nå.

Forholdet var langt fra bra til tider... eller kanskje det bare var meg som hadde urealistiske holdninger. Dette var mitt første seriøse forhold. Jeg var veldig ung da vi ble sammen, 21 år. Han er 7 år eldre. I alle fall... Han kan være utrolig snill... men også fryktelig slem. Dvs. at han ofte psyket meg ned med å si lite hyggelige ting om at jeg ikke var god nok, flink nok, osv. Det er greit nok å måtte kjempe sine "slag" på jobb eller skole, men jeg synes at på hjemmefronten fortjener en støtte.

Likevel... Savnet er der, det vil bare ikke forsvinne!!!! Jeg elsker han enda. Jeg ønsker det ikke, men gjør det likevel. Tårene er forlengst "grått bort", men å går kveld lå jeg bare i senga med en av genserne hans under armen og følte meg så usigelig trist.

Skal jeg ta kontakt med han igjen? Går rundt med en slags smerte/ensomhet i kroppen som ikke vil gi seg. Føler meg som en robot. Kanskje han ikke ønsker å ha kontakt med meg lenger, han har såvisst ikke ringt etter at jeg sendte de meldingene. (men når sant skal sies så gikk jeg rundt med avskrudd mobil i en måned etterpå i "frykt" for at han skulle ringe. Var redd for at hele verden skulle rase sammen bare jeg hørte stemmen hans) Han er fremdeles sammen med den "nye" dama, såvidt jeg vet.

Mener å ha lest et eller annet sted at hvis en går rundt med kjærlighetssorg i mer enn 3 mdr, blir den kronisk. Men jeg tror ikke det er så enkelt. Hverken lege eller psykolog klarte å løse opp denne "knuten" inne i meg. Jeg tror det er fordi jeg virkelig elsker denne personen. Jeg tror nok at jeg aldri vil få han helt "ut av systemet"

Jeg var ulykkelig i forholdet med denne fyren, men jeg er enda mer ulykkelig UTEN han!!!!!

Hva skal jeg gjøre?

[Suzy]

Først og fremst tror jeg ikke at du skal være redd for at kjærlighetssorgen vil vare for evig om den hr vart over tre måneder... Bare tull... Hvor lenge det er vondt er helt individuelt *klapper trøstende på ryggen*

Ettersom dette var ditt første seriøse og langvarige forhold er det bare rimelig at du savner og sørger, men jeg syns likevel ikke du skal ta kontakt med ham igjen.

Dette er tross alt an fyr som har så lite respekt for deg at han er utro mot deg så fort du snur ryggen til. Vil du virkelig risikere det?

Tro meg når jeg sier at du ikke på noen måte bør satse på et forhold som "langt fra var bra" - for å bruke dine ord. Før eller senere vil du treffe en mann som er deg verdig og da vil du angre på at du ikke dunken x'en i hodet lenge før!

Bruk tid på deg selv. Kom deg ut i verden igjen. Tilbake på jobb. Ikke tenkt på å treffe noen, men tenk på deg selv og på å nyte deg selv. Gjør det du vil. Knytt venninnene dine tettere til deg. Gå ut på byen. Lek, lev og lær!

Det tar tid å bli hel igjen - det kan ta veldig lang tid - men det er greit. Bare ikke gi opp!!!

Lykke til! Husk at du har hele livet foran deg og at det fins bra fyrer der ute også :D

Suzy :blunke:

[Gjest Minny]

Vet hvordan det føles....

Kjærlighetssorg tar tid; for noen veldig lang tid og for andre kortere tid. Det som er viktig er å ikke henge seg opp i sorgen og savnet, men sparke seg sjøl i baken og komme seg ut i verden igjen. Ta kontakt med venner du ikke har sett på en stund, begynn å trene, meld deg på kurs... Finn i det hele tatt noe å bruke tiden på istedenfor å sitte å kjenne på sorgen. Det hjelper - snakker av erfaring!!

Min ex og jeg var sammen i 13 år og samboere i nesten 8... Det var over halve livet mitt den gangen... Vi hadde liten kontakt i 3-4 år, kun tilfeldige møter på hjemstedet, men etter at han hadde det tøft i sitt nye forhold tok han kontakt med meg igjen. Vi tok opp igjen vennskapet og er fortsatt gode venner - jeg elsker ham og han elsker meg - men ikke som kjærester lenger...

Han har ny samboer, to små barn og jeg skal gifte meg neste høst!!

Husk også at det var du som følte at noe mangler i forholdet, det var du som valgte å gå. Det må jo være en grunn til at du valgte å gjøre det slutt??

Lykke til!!! :blunke:

[Gjest Anonymous]

Hei! Det var meg som skrev det første innlegget. Joda, det stemmer at det var meg som slo opp. Men hallo? Dråpen er tross alt nådd når jeg kommer hjem fra ferie og han har FUNNET EN ANNEN!!! Hva i alle dager skulle jeg ellers ha gjort? :cry:

[elinia]

Han har funnet en annen, vært utro og du skriver at du var ulykkelig i forholdet med ham. Er han virkelig så fantastisk at han er verd å savne så mye? Eller lever du i illusjonen om at alt kommer til å bli bedre hvis dere blir sammen igjen?

Kom deg ut, begynn på noe slik du kan få tankene over på noe annet, vær masse sammen venner og prøv å få han ut av livet ditt. Ikke enkelt, men det er vel egentlig den eneste reelle løsningen?

[Gjest Anonymous]

Du har rett. Jeg lever vel i en slags illusjon om at ting skal bli bedre hvis vi ble sammen igjen. Jeg er jo langt i fra perfekt jeg heller, da. Men jeg merker at jeg har forandret meg, og kanskje han også? Like etter at det ble slutt, snakket vi sammen på tlf. Han ville ha meg tilbake, sa han var villig til å forandre seg... Jeg vet ikke, jeg. Jeg vet bare, som sagt, at jeg er mer ulykkelig UTEN fyren. Så... Kanskje jeg bare må godta at han ikke er perfekt. (Selv om han kunne si/gjøre mange sårende ting. Kanskje han ikke var helt kar over det selv hvor sårende det kunne være)

[elinia]

Han sier han er villig til å forandre seg, men tror du det virkelig vil gå i lengden? Dessuten; vil du at han skal forandre seg?

Slike ting er alltid vanskelig, men mitt råd er å ikke prøve en gang til. Jeg tror du vil bli skuffet. Det er mulig å komme over ham, bli mer lykkelig uten. Finne en annen som setter større pris på deg. Ingen av oss er perfekte og man kan ikke kreve det av en partner heller. Men man kan kreve å bli behandlet med respekt og man skal jo føle seg elsket.

[Rapitap]

HALLOEN!

Ditt problem er helt klart at du ikke VIL gi slipp på ham. Det må du for din egen skyld!! Sett deg selv foran alt - og prøv å overbevis deg selv om at han er, død eller noe.

GI SLIPP!!

[Gjest Anonymous]

Jeg har ikke sett'n på fem måneder.... Og ikke sendt mld på tre! Synes jeg har vært ganske flink, jeg! Men nå er jeg redd for at jeg kan komme til å "sprekke" og ringe han... *sukk* Sukke ønske HAN kunne ringe... *dobbelt-sukk*

[*marte*]

Du fortjener bedre enn denne mannen! Ingen mennesker fortjener å bli bedratt, eller å bli trykket ned.

Du sier at du selv ikke er perfekt, men hvem er vel det? Om noen uker/måneder/år finner du en som er perfekt for deg, og som du er perfekt for, og det er alt som teller!

*stor trøsteklem* Lykke til! (sitt på fingerne dine så du ikke ringer han :D)

[Gjest Anonymous]

hvorfor føler du kjærlighetsorg over en slik fyr

det er jo helt latterlig

syns ike du har rett til å syte jeg da når du savner en sånn fyr

[AUF]

Du trenger minst et år på å komme over det...

Du må gjennom alle merkedager med tradisjoner og sånt, og så kan det begynne å gå over.

Noen trenger kortere tid, andre lengre... Alle er forskjellige vet du

Gi det litt mer tid du

[Gjest Vega]

Pratet med ei venninne av meg - hennes samboer gjennom mange år fant en ny osv. Det tok henne tre år å komme over sine følelser for ham - men da var hun endelig fri.

Synes ikke han høres som noe å samle på. Notorisk utro osv. Vær heller glad du er kommet så langt, at du ikke sitter der hjemme, mens han er ute på byen og ligger med andre, bak din rygg. Nå får han jo gjøre som han vil - du blir iallfall ikke sveket lenger.

Sorgprosessen du er i nå, er noe du må igjennom. Tenk deg om - det er da noe positivt med å være single også?

Alle trenger vi de periodene i våre liv der vi er single - det kan kjennes smertelig - og til tider ufattelig sårt, men prøv å fokuser på alt du nå er fri til å ta avgjørelser på vegne av deg selv - og fokuser på framtidenl, din framtid.

For du vil garantert møte en ny en dag, det er bare spørsmål om tid. Og for hver dag som går, nærmer det øyeblikket seg, da du igjen vil forelske deg og alt dette vil være glemt. Sannsynligvis vil du komme over det, før du treffer en ny mann du faller for.

Vet du vil si at menn ikke interesserer deg - men det er pga din situasjon og situasjoner kan forandre seg. Det spørs jo hvem man møter. Man skal ikke hoppe i et forhold bare for å slippe å være single - det må klaffe.

Du er i en tøff fase. Men det er kun en fase. I mellomtiden må du stelle pent med deg selv - og gjøre ting som er positive, selv om du føler deg handlingslammet, apatisk - og alt virker svart.

Du har jo også fått høre en del om deg selv fra han som er negativt, og som virker nedbrytende på deg, selv om du ikke tror det. Det at du i det hele tatt tror at du kanskje vil gå tilbake til han, viser at du ikke har tatt innover deg hvordan han egentlig er - .

Prøv å få fram aggresjonen din - den må være godt gjemt. For hvorfor i heiteste er du ikke mer forbannet på ham? Utro, drittslenging osv. Du fortjener ikke det der, ingen gjør det.

Men den perioden du er inne i nå - er ikke noe unaturlig fase - det er noe mange har måttet gå igjennom. Husk - du er ikke alene. Det bare kjennes sånn ut.

Klem fra

[Gjest Vega]

Obs. Når det gjelder om du skal ta kontakt med ham igjen - så kan ingen gi deg bastante råd - du kommer likevel til å gjøre akkurat det du selv bestemmer deg for. Slik er vi skapt, vi mennesker.

Lurer på en ting - kuttet du ut dine venner da du ble sammen med ham - eller har du venneflokken intakt? Spør, fordi menn som rakker ned på partner, gjerne gjør alt for å isolere dem fra venninner også... (gjerne ved å rakke ned på dem, slik at han forteller at han ikke liker at du har kontakt, uten å si det direkte...)

Ta kontakt igjen, med dine venninner, dersom det er tilfelle.

[Gjest Anonymous]

Dette er patetisk!!!!!!!!! :-? Du savner den dårlige behandlingen han ga deg? Jeg forstår du har det vondt..........Men______________________

Hvis du ikke selv mener du fortjener bedre, så har du kanskje rett?

Da er det synd på deg! Du er antagelig maschosist. Du nyter visst å lide du............ :o

Og uansett hvor vondt du har det, tenk litt på dette_ du sørger over en person som ikke engang `gir deg EN tanke.______og han viser at han ikke vil ha deg tilbake. Patetisk, eller hva`` :oops:

[elinia]

Du er antagelig maschosist. Du nyter visst å lide du............ :o

Synes du tar litt vel hardt i her. Selv om man vil ha tilbake en person man elsker selv om han ikke har behandlet henne godt, betyr det ikke at man nyter å lide eller er maschosist.

Man vil vel alltid huske de gode tingene i forholdet, det som gjorde at de holdt sammen.

Jeg har en venninne som er sammen med en mann som ikke behandler henne særlig godt. Hun er fullstedning klar over det, men samtidig klarer hun heller ikke å bryte ut fordi hun elsker ham, vil være sammen med ham.

Til Gjest som startet tråden: synes Vega skrev et glitrende innlegg som inneholder mange av de tipsene du trenger for å komme over ham.

[Gjest Anonymous]

Hehe! Så jeg er både patetisk og masokist???? Jaja, om ikke annet så fikk jeg meg en god latter! Takk skal du ha!

[Gjest Anonymous]

huffameg.. har det ikke helt bra du!? Men ærlig talt.. Du må bare glemme denne fyren.

Og kanskje, hvis du tenker ORDENTLIG etter, så er det ikke egentlig ham du savner, men ideen om ham!!

Du trenger nok bare bli småforelsket på ny, og det vil skje. Alltid! Se fremover. Lykkt til!

:blunke: