Kan vennskapet reddes?

[Gjest ts]

Vi har vært nære venner i flere år, men så viser det seg at han har en solid tiltrekning til meg, og også hatt forelskelsesfølelse i perioder.

Begge ønsker å beholde vennskapet, men den situasjonen som er nå er jo ikke bra. Han er også i et hanglende forhold, jeg er ikke sammen med noen.

Er det noen som har klart å løse dette på noen annen måte enn å avslutte vennskapet? Eller at han får følelser for en annen?

Vi skal nå ikke ses på en stund, er mer usikre på å ha telefonkontakt.

[Gjest haren]

vel, fra hans side så har det jo ikke vært et vennskap - men som du sier delvis forelskelse.

for meg så er det en relasjon på "falske" premisser, og da hadde det blitt vanskelig for meg å vurdere om han egentlig kom til å være vennen min når følelsene forsvant.

hadde en slik venn, vi hadde følelser for hverandre på ulike tidspunkt.

det skal sies at vi var forholdsvis unge, men vennskapet fortsatte iallefall ikke - og vi har nesten ikke kontakt idag.

den gangen trodde jeg vi var bestevenner, men med en gang hans forelskelse gikk over så var jo ikke jeg like interessant lengre, iallefall ikke på samme nære måte.

jeg tror løsningen her er å ha avstand i en lengre periode, og så kan man heller se når man har avklart forhold til hverandre hvorvidt man finner kontakten igjen.

han kommer nok helt garantert til å falle tilbake på deg igjen når/hvis dette forholdet hans ryker.

[Gjest ts]

Takk for svar

Han svinger, og han har også hatt forelskelser til andre i de årene vi har vært venner, med perioder med følelser for meg innimellom. Jeg er usikker på hvor mye som er følelser for meg, og hvor mye som er søken fordi han ikke har det bra der han er.

Hvem tar eventuelt en beslutning om å ikke ha kontakt? Han, eller bør jeg ta ansvaret?

[Wildlily]

Helt klart at det beste for ham er om du tar avstand, men med forklaring selvsagt.

[Wildy]

Been there... og er fortsatt like lite klok...

Har en kjempevenn som jeg er utrolig glad i og setter så stor pris på. Men vi har begge endt opp med perioder hvor det plutselig har vært følelser inne i bildet, og det har blitt komplisert.

Vi har vært åpne på det når det har skjedd.Vi har hatt perioder hvor vi har hatt null kontakt, ganske enkelt fordi den ene av oss ikke orker\fikser det. Og det er greit. Vi er her for hverandre igjen når "stormen" har lagt seg.Vi har kranglet, kjefte og nesten sloss, elsket og hatet.

Vi ender alltid opp med å ha en eller annen form for kontakt allikevel. Begge er vi godt etablert i nye orhold på hver vår kant, og er fornøyd der vi er. Utfordringen er å finne en måte å forholde seg til hverandre på uten å såre hverandre og uten å gå over streken.

[Gjest ts]

Been there... og er fortsatt like lite klok...

Har en kjempevenn som jeg er utrolig glad i og setter så stor pris på. Men vi har begge endt opp med perioder hvor det plutselig har vært følelser inne i bildet, og det har blitt komplisert.

Vi har vært åpne på det når det har skjedd.Vi har hatt perioder hvor vi har hatt null kontakt, ganske enkelt fordi den ene av oss ikke orker\fikser det. Og det er greit. Vi er her for hverandre igjen når "stormen" har lagt seg.Vi har kranglet, kjefte og nesten sloss, elsket og hatet.

Vi ender alltid opp med å ha en eller annen form for kontakt allikevel. Begge er vi godt etablert i nye orhold på hver vår kant, og er fornøyd der vi er. Utfordringen er å finne en måte å forholde seg til hverandre på uten å såre hverandre og uten å gå over streken.

Hvordan takler deres partnere at dere er venner når det i perioder er følelser?

[Wildy]

Jeg har vært helt åpen til min samboer om dette, og for meg har det vært til hjelp. Han vet hvor han har meg, og vet hva som foregår. Og han har vært så storsinnet at han har gitt meg tid og rom til å "sørge" litt når det har vært vanskelig.Jeg "mister" i perioder en god venn som jeg setter umåte stor pris på , og det er vondt.

For kameraten min vet jeg at det er veldig vanskelig, hans samboer er ikke akkurat begeistret for meg, noe jeg har all forståelse for. Hadde ikke selv likt at min samboer hadde konatk med en kvinne han til tider var forelsket i.....

Jeg holder meg derfor også "unna", og ligger lavt..... ;-)

Det har også vært perioder hvor jeg har opplevd følesler for han, og det har vært vondt og vanskelig. Jeg har sprunget til jeg har spydd, bantes og grått, og det har gått over..... Man er ikke forpliktet eller nødt til å gi etter for følelsen av forelskelse eller tiltreking.

Denne kameraten er virkelig en sjelevenn, men vi tar også litt livet av hverandre. Han er på ingen måte aktuell som partner, men vi har en kontakt som jeg setter umåte stor pris på, så lenge det er på et "levbart" nivå.

For oss har det vært ryddig å snakke om det, si noe om hvor man er og hvordan det oppleves. Det å være ærlig på følelser er ikke alltid enkelt, og det å undertrykke eller sette ting til side er enda verre.

Han er en venn som jeg gjerne vil ha i livet mitt. Han er en av veldig få jeg stoler ubetinget på.Men det koster å beholde vennskapet.Og om det stod mellom det å beholde vennskapet eller bevare forholdet jeg er i er jeg ikke i tvil om hva jeg hadde valgt. Jeg har vært heldig med en raus samboer som "tåler" mer enn hva mange andre hadde gjort. Han ser nytten av den kontakten vi har, og at dette er viktig for meg. Og han stoler på meg. Bare det forplikter, i allefall for meg. Jeg kommer aldri til å gå bak ryggen på han, og vil heller gi opp vennskapet om det kom til det.

Endret 26. september 2009 av Wildy