Gjest Gjest Skrevet 26. september 2009 #1 Skrevet 26. september 2009 Et lite spørsmål: Jeg er en person som ikke akkurat er raus med klemmer og kroppslig nærhet til andre, vet ikke hvorfor, kanskje fordi jeg vokste opp slik, det har aldri vært særlig med kyss og klemming og fangsitting i min familie. Til gjengjeld har jeg et stort fysisk behov for nærhet, som jeg får dekket hos min mann. Etter at vi fikk barn sammen, har jeg oppdaget at jeg har stort behov for å klemme på, bære, bysse og ha barnet i fanget. Men det er ikke naturlig for meg å gjøre det samme med stebarna (de er 11 og 13 år gamle). De er jo for store til å sitte i fanget kanskje, men de kunne sikkert tenke seg noen klemmer og litt mer kroppskontakt enn hva jeg gir. Vi har god verbal kontakt og er en velfungerende familie. Bør jeg gjøre noe med dette? Kjennes litt sært / rart/ fremmed/ påtatt å skulle begynne å klemme på de etter alle disse årene, men ble ikke klar over hvor lite kroppslig nærhet jeg gir stebarna før jeg selv ble mor... (Stebarnas mor er veldig fysisk, de får mye klemmer hos henne, og min mann/deres far gir også fysisk nærhet, så de er ikke sulteforet på kroppskontakt)
Gjest Smaragd Skrevet 26. september 2009 #2 Skrevet 26. september 2009 Et lite spørsmål: Jeg er en person som ikke akkurat er raus med klemmer og kroppslig nærhet til andre, vet ikke hvorfor, kanskje fordi jeg vokste opp slik, det har aldri vært særlig med kyss og klemming og fangsitting i min familie. Til gjengjeld har jeg et stort fysisk behov for nærhet, som jeg får dekket hos min mann. Etter at vi fikk barn sammen, har jeg oppdaget at jeg har stort behov for å klemme på, bære, bysse og ha barnet i fanget. Men det er ikke naturlig for meg å gjøre det samme med stebarna (de er 11 og 13 år gamle). De er jo for store til å sitte i fanget kanskje, men de kunne sikkert tenke seg noen klemmer og litt mer kroppskontakt enn hva jeg gir. Vi har god verbal kontakt og er en velfungerende familie. Bør jeg gjøre noe med dette? Kjennes litt sært / rart/ fremmed/ påtatt å skulle begynne å klemme på de etter alle disse årene, men ble ikke klar over hvor lite kroppslig nærhet jeg gir stebarna før jeg selv ble mor... (Stebarnas mor er veldig fysisk, de får mye klemmer hos henne, og min mann/deres far gir også fysisk nærhet, så de er ikke sulteforet på kroppskontakt) Jeg er som deg, vandt til lite klemming og kos fra familien. det blir til en liten klem på bursdager, og kanskje en om man har vert lenge vekkreist. Min samboer sin familie derimot, er veldig "klemmete". har man ikke sett dem på en uke, så venter der en klem og et kinn i døren når vi kommer inn. Jeg liker dette, og håper jeg klarer å bringe det videre når vi får barn, så de ikke skal slite sånn med å gi bort en liten klem, som det jeg har gjort oppigjennom årene... Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stått og tenkt at "nå må jeg gå å gi henne en klem" når en snakker med venninner om noe vanskelig, eller noe rørende... Men jeg har ikke visst hvordan jeg skal gå frem, så det har blitt med tanken. Nå er jeg blitt mye flinkere! Jeg bare rett og slett kaster meg i det! Er ofte det første jeg gjør når jeg kommer inn i huset til noen jeg ikke har sett på lenge - jeg strekker ut armene og gir fra meg en god klem! Det føles godt å vise dem man er glad i at man er glad i dem.. Kommer det en situasjon der du føler det er naturlig å gi stebarna dine en kjempeklem, så bare gjør det! Føles det litt rart, så sleng på en "Mmmmmm jeg tok meg en bamseklem!" eller noe slikt De vil nok sette veldig pris på det, selv om de kanskje blir flaue der og da Kanskje dere får et tettere forhold også? aldri godt å vite hva en liten klem kan bringe...
Gjest Gjest_marie_* Skrevet 26. september 2009 #3 Skrevet 26. september 2009 Jeg har aldri opp igjennom barndommen fått noe særlig klemmer eller skryt av min far.Men nå som jeg er voksen gir vi verandre klem når vi kommer, når vi drar, ja når det faller seg naturlig Kan ikke huske hvordandet startet, og det var litt rart i begynnelsen, men nå er det bare fantastisk godt å kunne vise hva han betyr for meg og omvendt:) Bare hopp i det, legg til en " jeg er stolt av deg" eller noe annet du føler du vil si
Gjest Caylee Skrevet 27. september 2009 #4 Skrevet 27. september 2009 Man er aldri for stor til å sitte på fanget Jeg sitter på fanget til mamma en gang iblandt bare for kos Du burde klemme stebarna dine i korselige situasjoner, du kan klemme de når de kommer hjem fra noe, når dere sitter ved tven kan du jo be de komme i armkroken din, når de drar på skole osv
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå