Barna etter en skilsmisse

[Gjest singlesoon]

Det ser desverre ut som det går mot skilsmisse for mannen min og meg. Og jeg er så redd for hva det vil gjøre med barna, vi har en pike på sju år og en gutt på fire. Vet at de kommer til å få det vondt, men ønsker selvfølgelig at livet deres skal bli så bra som mulig. Vi har ikke kommet så langt som til mekling enda, og jeg regner med at vi kan få svar på en del spørsmål der. Men jeg lurer på om noen i dette forumet har erfaring eller kunnskap som de vil dele med meg.

Det jeg lurer på er, hva er best for barna: ett fast hjem hos den ene forelderen og besøk hos den andre (f.eks. annenhver helg og en e.m. i uka) eller to hjem hvor de tilbringer like mye tid. Forutsetter da at begge foreldrene bor innen samme skolekrets.

Føler at jeg har sviktet livsoppgaven min fullstendig, nå. Prøver å tenke på at det er mange foreldre som ikke greier å holde sammen. Men det hjelper ikke på skyldfølelsen. De små englene har ingen innflytelse over sitt eget liv. Vi voksne ødelegger det som skulle vært en vakker og lykkelig barndom.

[Dina]

Hei!

Jeg er skilt, og ex`en og jeg bor 5 minutter fra hverandre. Våre to gutter på 6 og 9 år bor annenhver uke hos hver av oss, og dette fungerer veldig bra! De har da alt "utstyr", leker, kær o.l. hos begge, så de slipper å pakke bagen hver gang de skal "skifte hus". I og med at vi bor i samme skolekrets, har de også muligheten til å leke med de samme vennene uansett om de er hos meg eller pappaen, og dette skaper stabilitet for dem.

Skal man få dette til å fungere er det selvfølgelig en forutsetning at man kan kommunisere, og samarbeide bra!

Hjelper deg gjerne, om jeg kan, med det du lurer på!

Lykke til!

Klem fra Dina!

[Gjest Anonymous]

Jeg tror det viktigste du/dere som foreldre kan gjøre selv om dere ikke bor sammen er at dere bor relativt nært hverandre. Ordningen med annenhver helg og samvær en dag i uken blir uansett etter mitt syn gammeldags og gagner ikke barna i det hele tatt. Det er også slik at hvis det er stor uenighet mellom foreldrene og saken ender opp retten så vil den som ikke har omsorgen for barna få utvidet samværsrett. Det greieste er derfor at dere prater sammen om hvilken ordning dere begge vil ha. Hvis dere har to barn, så kan dere ha omsorgen for et barn hver på papiret og ordne samværet dere i mellom. Dette gir grunnlag for at dere begge mottar økonomiske bidrag fra staten og at man unngår situasjonen hvor den ene betaler og den andre mottar.

[LilleBille]

Det vil alltid bli vanskelig for barn i forbindelse med en skilsmisse, men det er utrolig hvordan de takler ting hvis de voksne klarer samarbeide til beste for dem. Ikke minst sørge for at barna ikke får skyldfølelse/dårlig samvittighet fordi en av foreldrene "sitter" alene...

Det er klart at det aller beste for barna er om foreldrene bor veldig nærme hverandre så barna kan ha samme venner/omgangskrets uansett hvor de er - og kunne opprettholde en jevn kontakt med den som ikke har den daglige omsorgen.

Jeg har likevel absolutt størst tro på at barna har best av ett hjem - med evt. fast avtale om helger og dager og i tillegg full frihet til å komme innom/være hos far/mor når de ønsker (også utenom avtalte tider).

Den stadige flyttingen frem og tilbake - med en uke hos hver er nok fin for foreldrene - men veldig slitsom for mange barn. Men de er så lojale at de ikke sier noe - men til hverandre klager de.

Jeg forstår godt de følelsene du har om at du har tatt fra barna noe viktig, det noe noe vi sliter med alle sammen ... og det å være foreldre er vel nesten ensbetydende med å bekymre seg og ha dårlig samvittighet for at vi ikke strekker til - eller noe annet støtt.

Jeg tror det er viktig at du har tenkt gjennom hva DU tror er best på forhånd - før megling - og så kan du/dere få hjelp til å sette dette i perspektiv av en utenforstående.

Du vil selvfølgelig ha en vanskelig tid fremover, men det vil gå seg til - og bli mye bedre. Jeg ønsker deg uansett lykke til.