Er jeg alene i verden? Finnes det noen som meg?

[Gjest Gjest_Frustrert_*]

Jeg tenner ikke sexuelt, og jeg har aldri nytt sex. Har selvsagt aldri hatt en orgasme, og jeg blir ikke kåt. ALDRI.

Dette er fryktelig frustrerende for meg, og jeg syns det er VELDIG trist. Jeg føler at jeg går glipp av så mye, og jeg har et brennende ønske om å få dette til.

Det mangler så mye i forholdet, og jeg føler at ting alt for fort går over til å bli et "vennskapsforhold".

Jeg er nå gift på tredje året, vi er sammen på sjette året, og det har blitt et problem allerede.

Jeg føler egentlig at vi blir mer og mer bare venner, og sex med min mann byr meg mer og mer imot. Det grenser snart mot å føles som et overgrep.

Min mann er veldig snill og omtenksom, og han vil aldri TVINGE meg til sex. Men han har jo sine behov, og det blir til at jeg "går med på det" selv om jeg egentlig ikke vil.

For å gjøre en lang historie litt kortere, så har det nå blitt til at jeg har vært utro. Jeg sliter veldig psykisk med det å ikke kjenne sexuell lyst i det hele tatt. Jeg følte noe med denne andre mannen, og jeg var dum nok til å falle rett inn i det.

Det er nok bare at det er nytt og spennende denne gangen også, ikke det at jeg egentlig kjenner at jeg blir kåt og har lyst på sex. Men jeg følte NOE, og da ble det desverre bare slik. Flere ganger. Jeg klamrer etter halmstrå her.

Dette er noe min mann og jeg har snakket MYE om, og vi har gått til sexolog uten hell. Hva skal jeg gjøre? Er det noen der ute som har det som meg? Er jeg helt asexuell?

Jeg vet det er forkastelig å være utro, og jeg trenger virkelig ikke skjennepreken for det. Jeg er på randen av sammenbrudd her, og tørker tårer i lange baner. Min mann vet ikke at jeg er utro, men vi har flere ganger før snakket hypotetisk om det. Konklusjonen ble da at han ikke ville klandre meg dersom jeg følte noe og valgte å undersøke det nærmere, men at han da ikke ville vite om det. Jeg kommer altså ikke til å fortelle om utroskapen til min mann. Men dette er som sagt ikke hovepoenget her. Hva skal jeg gjøre? Finnes det noen som meg der ute?

[Gjest Gjest]

Jeg skal ikke snakke om utroskapen. Den får du stå for selv. Men det å tenne, bli kåt, ønske sex og få noe ut av det er like mye en mental innstilling som en praktisk.

Å bytte mann løser ikke problemet ditt. Han kan ikke hjelpe deg. Det er bare du som kan. For det er du som har problemet. Du må finne ut selv hva du liker/ikke liker. Hvordan det føles å bli tatt på, hvordan du heller/eller ikke vil bli tatt på. Du må bli kjent med deg selv seksuelt og eksperimentere. Se porno, ta på deg selv, bruk hjelpemidler.

Du bør kanskje også vurdere å snakke med legen om hormontest/andre ting.

Jeg tror ikke du er asexuell. I så fall ville du godtatt at du ikke er interessert i sex og ikke hatt problemer med det. Men det er jo synsing fra min side.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg litt igjen. Men etter lang tid, og litt surfing på totalt uinteressant porno, fant jeg ut at det FINNES noe som tenner meg, men det er ikke noe som er en del av vanlig, dagligdags sex. Nå fantaserer jeg om nettopp dette mens jeg har sex med den fine mannen min, og sexlivet har tatt seg opp (uten at han vet noe, selvfølgelig).

[Anaconda]

Hei!

Jeg kan i hvert fall trøste deg med at jeg er heller ikke en person som er spesielt ofte kåt. Når jeg hører om andre som har sex "hele tiden" fordi det er så kåte at de ikke klarer å la være, så blir jeg i grunnen like forundret hver gang. Det er vel derfor slik at noen har sterkere drifter enn andre. Jeg tror denne variasjonen av lyst gjelder både jenter og gutter, men at fysiologien gjør at gutter "må" tømme tanken av og til.

Men tilbake til deg; Hva dette NOE som du snakker om? Det er vel noe som omhandler lyst det!? Å være kåt er jo en følelse og ikke en konkret "ting" og det kan variere fra person til person hvordan man opplever det.

Jeg enig i besvarelsene over. Prøv å ta litt på deg selv med eventuelle hjelpemidler (leketøy, porno) og se om du kan "fremprovosere" noe.

Lykke til

-og du? Var du utro en gang eller er du det? Var dette i forbindelse med desperat jakt etter sexlysten?

Endret 25. september 2009 av annipanni

[Gjest fru]

Hei!

Jeg kan i hvert fall trøste deg med at jeg er heller ikke en person som er spesielt ofte kåt. Når jeg hører om andre som har sex "hele tiden" fordi det er så kåte at de ikke klarer å la være, så blir jeg i grunnen like forundret hver gang. Det er vel derfor slik at noen har sterkere drifter enn andre. Jeg tror denne variasjonen av lyst gjelder både jenter og gutter, men at fysiologien gjør at gutter "må" tømme tanken av og til.

Men tilbake til deg; Hva dette NOE som du snakker om? Det er vel noe som omhandler lyst det!? Å være kåt er jo en følelse og ikke en konkret "ting" og det kan variere fra person til person hvordan man opplever det.

Jeg enig i besvarelsene over. Prøv å ta litt på deg selv med eventuelle hjelpemidler (leketøy, porno) og se om du kan "fremprovosere" noe.

Lykke til

-og du? Var du utro en gang eller er du det? Var dette i forbindelse med desperat jakt etter sexlysten?

Tusen takk for informativt svar. Skal forsøke å forklare så godt jeg kan. :-)

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forsklare dette "noe". Er vel mest en følelse av spenning. Å gjøre noe forbudt som er nytt og pirrende, på en måte. Kanskje kan man si at jeg blir litt tennt, men det er ikke slik at jeg blir superlysten og bare må ha sex nei. Er mest frodi det er spennende og pirrende vil jeg tro.

Slik klarer jeg ikke å få det med mannen min, uansett hvor mye jeg forsøker å fantasere og styre. Hjelper lite.

Det at jeg kjenner noe i det hele tatt gjør at jeg klamrer meg fast i det og forsøker å ta og føle på følelsen. Jeg har hatt sex med denne elskeren min 6-7-8 ganger ca, og det kommer sikkert til å skje igjen. Jeg kjenner han veldig godt og jeg har nå fortalt han hvordan jeg er seksuelt. Han vil gjerne forsøke å hjelpe meg å oppnå en orgasme, og sier han skal fåd et til eller "die trying".

Har forsøkt dette med mannen min i flere år, selvsagt. Men stakkarn er desverre ikke noen reser i senga. Jeg har fortalt og vist og forklart hva hans skal gjøre og hva han kan prøve, men det blir bare feil uansett.

Jeg har kanskje gitt opp sexlivet med min mann på en måte. I hvertfall å klare å finne ut av ting med han. En dum del av meg håper på en måte at jeg skal klare å finne frem til sexlyst og kanskje en orgasme eller 20 alene og/eller med hjelp av denne elskeren, for så å kunne overføre det til min mann.

Jeg vet det sikkert er bare en tullete fantasi, men jeg lever i håpet. Min mann er en helt herlig mann, og vi har det supert sammen på alle andre måter. Kunnne ikke drømt om en bedre mann. men det blir liksom bare vennskap igjen når det ikke fungerer i senga på en måte. Lever i håpet om at dette kan forbedre seg på sikt. Hvis ikke får vi bare leve i et "åpent ekteskap"? leve med hverandre, ha sex med andre? Nei jeg håper vi skal klare å fikse dette.

[Gjest Gjest_Frustrert_*]

Jeg skal ikke snakke om utroskapen. Den får du stå for selv. Men det å tenne, bli kåt, ønske sex og få noe ut av det er like mye en mental innstilling som en praktisk.

Å bytte mann løser ikke problemet ditt. Han kan ikke hjelpe deg. Det er bare du som kan. For det er du som har problemet. Du må finne ut selv hva du liker/ikke liker. Hvordan det føles å bli tatt på, hvordan du heller/eller ikke vil bli tatt på. Du må bli kjent med deg selv seksuelt og eksperimentere. Se porno, ta på deg selv, bruk hjelpemidler.

Du bør kanskje også vurdere å snakke med legen om hormontest/andre ting.

Jeg tror ikke du er asexuell. I så fall ville du godtatt at du ikke er interessert i sex og ikke hatt problemer med det. Men det er jo synsing fra min side.

Jeg forsøker det meste, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. I dag f eks så tok jeg frem både erotikknett.no og leketøy. Brukte fingre på meg selv, brukte vibrator, forsøkte å fantasere meg bort. Jeg klarer å komme dit at jeg blir superfølsom, og det kan komme dit at det begynner å renne av meg. Bokstavelig talt. Det er snakk om mye, ca en dl klar væske. Men jeg kjenner ikke noe, så det er ikke i forbindelse med orgasme. Skjedde to ganger i dag, uten at det skjedde noe mer. Etter å ha holdt på i laaaaaaang tid orker jeg bare ikke mer og gir opp.

[Raven Emerald]

På hvilken måte kjenner du det ikke? Du sier du blir superfølsom, men samtidig kjenner du ikke noe. Nå vet jeg jo at lyst er både fysisk og psykisk, men hvis du ikke kjenner følelsen av at det er godt, kunne du kanskje tatt en prat med gynekolog? Om det ikke kjennes hverken godt eller vondt fysisk sett, kan det vel være vanskelig å få psyken med seg. Og det at du ser på det som et så stort problem selv, tyder jo på at det psykiske i utgangspunktet er til stede. Men om kroppen ikke reagerer som den "skal", og aldri har gjort det, vil vel lyst bli noe annet for deg, enn den er for meg?

Det var iallefall det jeg først tenkte.

[Anaconda]

Tusen takk for informativt svar. Skal forsøke å forklare så godt jeg kan. :-)

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forsklare dette "noe". Er vel mest en følelse av spenning. Å gjøre noe forbudt som er nytt og pirrende, på en måte. Kanskje kan man si at jeg blir litt tennt, men det er ikke slik at jeg blir superlysten og bare må ha sex nei. Er mest frodi det er spennende og pirrende vil jeg tro.

Slik klarer jeg ikke å få det med mannen min, uansett hvor mye jeg forsøker å fantasere og styre. Hjelper lite.

Det at jeg kjenner noe i det hele tatt gjør at jeg klamrer meg fast i det og forsøker å ta og føle på følelsen. Jeg har hatt sex med denne elskeren min 6-7-8 ganger ca, og det kommer sikkert til å skje igjen. Jeg kjenner han veldig godt og jeg har nå fortalt han hvordan jeg er seksuelt. Han vil gjerne forsøke å hjelpe meg å oppnå en orgasme, og sier han skal fåd et til eller "die trying".

Har forsøkt dette med mannen min i flere år, selvsagt. Men stakkarn er desverre ikke noen reser i senga. Jeg har fortalt og vist og forklart hva hans skal gjøre og hva han kan prøve, men det blir bare feil uansett.

Jeg har kanskje gitt opp sexlivet med min mann på en måte. I hvertfall å klare å finne ut av ting med han. En dum del av meg håper på en måte at jeg skal klare å finne frem til sexlyst og kanskje en orgasme eller 20 alene og/eller med hjelp av denne elskeren, for så å kunne overføre det til min mann.

Jeg vet det sikkert er bare en tullete fantasi, men jeg lever i håpet. Min mann er en helt herlig mann, og vi har det supert sammen på alle andre måter. Kunnne ikke drømt om en bedre mann. men det blir liksom bare vennskap igjen når det ikke fungerer i senga på en måte. Lever i håpet om at dette kan forbedre seg på sikt. Hvis ikke får vi bare leve i et "åpent ekteskap"? leve med hverandre, ha sex med andre? Nei jeg håper vi skal klare å fikse dette.

Har du og mannen din blitt enig om å ha et såkalt "åpent ekteskap"? Hvis det er tilfelle trenger du ikke lese videre.

Hvis ikke er jeg redd for at dette kommer til å bli oppdaget en dag (selv om mange ikke tror det!)

Jeg skjønner fortvilelsen ang. sexlysten eller mangelen på sådan, men jeg skjønner ikke hvorfor du har "en på si" - hvert fall når du har så mange god-ord og si om mannen din. (Hadde vært noe annet hvis det var en skikkelig IDIOT liksom!)

Du sier at grunnen til sidespranget er at du føler en slags spenning, men ikke sex-lyst, som du uttrykker som det egentlig problemet i tråden. -og ikke er han god i senga heller...!? Hvorfor skal dere utforske mer seksuelt på den kanten da når det i utgangspunktet ikke er spenning på "det" planet?

[Gjest Gjest]

gjest nr 1

Jeg tror også som en annen her at du antakelig blir oppdaget til slutt... Men så slår tanken meg at du kanskje skulle snakke med mannen din, og inkludere den andre karen...? Trekant rett og slett... *vågalt*

Eller ganske enkelt prøve å ha sex med en kvinne!

*skjønner egentlig problemet* jeg var slik som ung fordi jeg var så sjenert og hadde elskere som ikke brydde seg og ikke kunne rett og slett. Tok tid før jeg la fra meg sjenansen og BRUKTE en mann slik JEG ville...og da gikk det jo opp noen lys.

[Gjest Gjest_Frustrert_*]

På hvilken måte kjenner du det ikke? Du sier du blir superfølsom, men samtidig kjenner du ikke noe. Nå vet jeg jo at lyst er både fysisk og psykisk, men hvis du ikke kjenner følelsen av at det er godt, kunne du kanskje tatt en prat med gynekolog? Om det ikke kjennes hverken godt eller vondt fysisk sett, kan det vel være vanskelig å få psyken med seg. Og det at du ser på det som et så stort problem selv, tyder jo på at det psykiske i utgangspunktet er til stede. Men om kroppen ikke reagerer som den "skal", og aldri har gjort det, vil vel lyst bli noe annet for deg, enn den er for meg?

Det var iallefall det jeg først tenkte.

Hm. Skjønner at den er litt vanskelig å forstå. Jeg kjenner ingen nytelse eller sexuell tenning. Ved sex (alene eller med partner) så kjenner jeg knapt at han er inni meg. Like deilig som om han hadde runket seg selv, jeg kjenner like mye. Nærmeste jeg kommer å kjenne noe er gnagsårfølelse hvis det blir veldig lenge eller hvis det blir for tørt. Eneste unntak fra dette er dersom jeg bruker vibrator lenge direkte på klitoris. Da blir det overfølsomt og jeg klarer ikke mer. Men det er på ingen måte deilig. Ikke mindre direkte heller, og ikke før det blir overfølsomt.

Du lenger ned:

Jeg er jo redd for at mannen min skal finne ut av det, men da fordi jeg ikke vil at han skal bli såret. Vi har jo snakket om dette før, og han sier han helst ikke vil vite om det. Jeg er ikek redd for at han skal finne ut av det fordi han da vil gå i fra meg. Det vet jeg jo at han ikke kommer til å gjøre. Fordi vi har snakket om dette. Han har også fått tiallatelse fra meg til å ha sex med andre damer, men da vil ikke jeg vite om det heller...

Og ja, det er min mann som desverre ikke er spesielt begavet i senga. Ikke "elskeren" min. Klarer ikke komme noen vei med min mann, men KANSKJE kan min elsker klare å få meg nærmere nytelse? Eller kanskje tilogmed en orgasme?

[Raven Emerald]

Har du snakket med gynekolog? Er jo mulig at det er noe medisinsk som gjør det, sånn at du om ikke annet kan få et svar på hvorfor det er sånn. Hvis du knapt kjenner at han er inni deg, er det jo forsåvidt ikke noe rart om du ikke kjenner den lystfølelsen, heller. Så da ser jeg heller ikke på det som unaturlig at du ikke blir kåt. Og det kan jo forklare hvorfor du oppsøker spenningen med din elsker, selv om det muligens ikke er en direkte lystfølelse, men "en følelse", som du selv sier. Rett og slett fordi det er den følelsen du, iallefall pr. i dag, er istand til å få, om du skjønner.

Det virker jo som om du selv ønsker å kunne finne denne spenningen med din mann, som du har med elskeren, men tror ikke du vil klare det, enkelt og greit fordi jeg ikke sitter med et inntrykk av at det er lyst, så mye som det er spenningen ved å gjøre noe ulovlig. Har du forresten prøvd anal-sex? Dersom du ikke har, og det ikke byr deg helt imot, kan du jo prøve på egenhånd først, og se om du i det hele tatt føler noe ved det. Tror de færreste opplever anal-sex på samme måten som vaginal-sex, så det er jo tydelig ikke snakk om å stimulere de samme nervene.

Jeg tror ikke problemet ditt har så mye med tanker og holdninger, og whatnot å gjøre, som det har med nervene i underlivet ditt å gjøre. For som sagt, det skal da godt gjøres å bli kåt, når du ikke har seksuell nytelse. Og jeg synes som sagt at det høres mer ut som om det er noe fysisk som kan ligge bak, så det kan jo være verdt å ta en prat med lege, og forklare problemet og hvordan du opplever å ha sex, og spørre rett ut om det finnes medisinske forklaringer som kan passe til ditt problem.

[Gjest Gjest_Frustrert_*]

Har du snakket med gynekolog? Er jo mulig at det er noe medisinsk som gjør det, sånn at du om ikke annet kan få et svar på hvorfor det er sånn. Hvis du knapt kjenner at han er inni deg, er det jo forsåvidt ikke noe rart om du ikke kjenner den lystfølelsen, heller. Så da ser jeg heller ikke på det som unaturlig at du ikke blir kåt. Og det kan jo forklare hvorfor du oppsøker spenningen med din elsker, selv om det muligens ikke er en direkte lystfølelse, men "en følelse", som du selv sier. Rett og slett fordi det er den følelsen du, iallefall pr. i dag, er istand til å få, om du skjønner.

Det virker jo som om du selv ønsker å kunne finne denne spenningen med din mann, som du har med elskeren, men tror ikke du vil klare det, enkelt og greit fordi jeg ikke sitter med et inntrykk av at det er lyst, så mye som det er spenningen ved å gjøre noe ulovlig. Har du forresten prøvd anal-sex? Dersom du ikke har, og det ikke byr deg helt imot, kan du jo prøve på egenhånd først, og se om du i det hele tatt føler noe ved det. Tror de færreste opplever anal-sex på samme måten som vaginal-sex, så det er jo tydelig ikke snakk om å stimulere de samme nervene.

Jeg tror ikke problemet ditt har så mye med tanker og holdninger, og whatnot å gjøre, som det har med nervene i underlivet ditt å gjøre. For som sagt, det skal da godt gjøres å bli kåt, når du ikke har seksuell nytelse. Og jeg synes som sagt at det høres mer ut som om det er noe fysisk som kan ligge bak, så det kan jo være verdt å ta en prat med lege, og forklare problemet og hvordan du opplever å ha sex, og spørre rett ut om det finnes medisinske forklaringer som kan passe til ditt problem.

Tusen takk for informativt svar. Her er det masse nyttig å ta av, og det virker som om du klarer å sette deg godt inn i situasjonen min.

Jeg har snakket med legen min om det kan være noe fysisk i veien med meg. Hun avviser det kategorisk siden jeg har et barn fra før av. Hadde det vært noe i veien med meg fysisk så skulle jeg angivelig nok ikke kunne blitt gravid så lett. Og hun tok noe tester, tror det var hormontester, som visstnok var normale. Egentlig avviser hun bare allt, og sier det må være psykisk. Henviste meg til sexolog, og jeg gikk dit en periode men sluttet da det ikke hjalp i det hele tatt.

Dette er en god stund siden nå, så kanskje bør jeg prøve å få legen til å ta hormonprøve igjen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal spørre etter, men legen vet vel sikkert. Hun virker bare ikke så interessert i å hjelpe meg. Sende meg til sexolog er liksom så enkelt, for da er det ikke hennes område lenger...

[Raven Emerald]

Skjønner ikke hvorfor det skulle være vanskeligere å bli gravid, dersom du har mindre følsomme nerver i underlivet. Hadde jeg vært deg, hadde jeg heller kontaktet gynekolog selv, eller forlangt at legen henviste meg til gynekolog. En gynekolog har gjerne mer erfaring med slike problemer, enn det en almennlege har, uten at det sier noe om evnene til legen din.

[Gjest Gjest]

Hun virker bare ikke så interessert i å hjelpe meg. Sende meg til sexolog er liksom så enkelt, for da er det ikke hennes område lenger...

Synd at du hadde opplevelsen av at hun ikke bryr seg. Dessverre er nok årsaken at hun ikke har noe å hjelpe deg med. Du har normale hormoner, og et ellers velfungerende underliv, og det er de tingene hun evt kunne hatt noe å tilby deg for hvis det var noe galt. At du mulig er aseksuell, er ikke innenfor hennes kompetanseområde.

Det kan selvsagt hende at det er aseksualitet som er problemet ditt. Hvordan føler du for massasje og erotiske berøringer av resten av kroppen, og erogene soner utenom klitoris? Jeg tror ikke du får så mye ut av å sette trykkluftboret på klitoris og vagina, hvis ikke grunnarbeidet er gjort, og virker. Føler du noe lyst hvis du leser erotiske noveller med ulike temaer? Føler du noe av å tenne kjæresten din, nyter du at han nyter? Eksperimenterer du med å gi ham seksuelle opplevelser, og nyter du i så fall det? Gir det deg spenning? Eller elskeren?

[DaYdReAm]

”Jeg tror ikke du er asexuell. I så fall ville du godtatt at du ikke er interessert i sex og ikke hatt problemer med det. Men det er jo synsing fra min side.”

Til Gjest: Jeg tror faktisk at et menneske må få stille diagnosen aseksuell før de kan godta at de ikke har lyst på sex! Før de har fått diagnosen så lurer de nok på hva som er ”galt” med dem.

TS: Det var trist at sexologen ikke kunne hjelpe dere. Snakket han overhodet om muligheten for at du kan være aseksuell? Slik jeg ser det kan det være en mulighet.

Mulig jeg beveger meg på gyngende grunn nå. Men jeg må bare spørre. Du har ikke vært utsatt for noe form for seksuelt overgrep? Eller hatt noen traumatiske opplevelser? Kroppens forsvarsmekanisme her kan nemlig være å stenge av psykisk lystfølelse, fordi det føles galt å nyte.

”Jeg har snakket med legen min om det kan være noe fysisk i veien med meg. Hun avviser det kategorisk siden jeg har et barn fra før av. Hadde det vært noe i veien med meg fysisk så skulle jeg angivelig nok ikke kunne blitt gravid så lett”

Her kjenner jeg at jeg blir forbannet. Leger kan ingenting sexologi.

Evne til å bli føle lyst, bli kåt og få orgasme henger da ikke sammen med det å kunne bli gravid sist jeg sjekket. Men jeg skjønner hva hun mener hormonmessig.

Det at mannen din ”ikke er spesielt begavet i senga” er trist for dere begge.Det høres ut som om dere må jobbe mye med kommunikasjonen. Jeg synes han fortjener å jobbe med seg selv, i stedet for at du er utro. Hvis ingenting hjelper, så kan det hende at dere rett å slett ikke passer sammen seksuelt, å må komme til en annen løsning i fellesskap, ikke bak hans rygg.

Her er en dame som er fysioterapeut med spesialitet på gynokologi. Hun behandler tilstander som er u vanlige. Men du trenger henvisning i fra lege. Hun her var jeg på foredrag med, og jeg tror hun er dyktig. Hun holder til i Bergen, men tar i mot pasienter i fra hele landet. Hun behandler ikke hovedsakelig lystproblemer, men jeg tror hun kanskje kan hjelpe deg allikevell.

www.bekkenbunnen.no

Mvh

Fremtidig sexologistudent.

[Barskstudent21]

Hei! Jeg har ei venninne som har det mye som deg. Hun tenner ikke på hverken menn eller kvinner, og blir rett og slett ikke kåt. Hun hadde sex første gang for et par år tilbake i en alder av 21, og det var bare fordi han hun lå med var såpass kul at hun likte han som person.

Sexen nøt hun ikke i det hele tatt, og såvidt jeg vet har hun bare hatt sex 2 ganger i ettertid. Begge gangene var hun utrolig full og bare lot mannen gjøre som han ville, mens hun ikke brydde seg. Hun greide heller ikke bli kåt av å ta på seg selv, eller om andre tok på henne. Nøt generelt ikke berøring eller noe sånt annet enn for nærhetens skyld.

Det hele endte med at hun dro til psykolog i 6-7 mnd uten resultat. Han fant ikke noe galt med henne, annet enn problemene hun hadde nettopp fordi hun ikke følte hun var alene i verden om å være slik, og fordi hun følte seg unormal, og var redd for å måtte leve hele livet alene. Tror hun blir glad for å høre at flere har det som henne