Når mor bruker ungene mot oss...

[Gjest Gjest]

Min mann har to barn fra forrige ekteskap, og de ble skilt to år før vi møttes, bare så det er sagt:)

Men - min mann og hans ex eide en ganske stor båt sammen. Den fungerer som husbåt og hytte for oss alle sammen, og jeg har til en viss grad innordnet meg dette. Det var hun som ville ha den, og det er hun som er der mest. Med eller uten barn. For båten er min manns, og sånn har det alltid vært. Men hun fikk ordnet seg med en slags bruksrett etter avtale med min mann. Ingen juridisk bindende avtale, men en løselig deal.

Nå vil vi selge båten. Vi bruker den lite, ungene vil ikke være med oss, og jeg synes i grunnen det er på tide å kvitte oss med den, det er mye kapital som ligger bundet opp i en båt som vi ikke bruker. Det er jo også en del av en forhistorie som jeg har godtatt er der pga ungene, men nå er jo heller ikke de interessert. Det vil si, ikke før nå når den skal selges. For nå har exen satt seg på bakbeina, og pumper ungene med hvor grusomt det er at vi skal selge, og at de er jo såååå glade i den osv. Dermed kommer ungene hjem og maser om at vi IKKE må selge den. De er kjempelei seg sier de. Men sannheten er at det er mor som er lei seg...

Vi er litt usikre, for når vi snakker med ungene, så sier vi rett ut at båten er verdt mange penger. Vi vil heller legge pengene i en leilighet i for eks Spania. Vi forsøker å forklare ungene at dette er det pappa og jeg som bestemmer (de er 8 og 10 år), og at det er lov å være lei seg, men at vi ikke endrer på bestemmelsen.

Det ser ikke ut til å ta noen ende, og det har eskalert etter at vi tok den endelige beslutningen. Så hva gjør vi? Ungene synes det er leit at mamma er lei seg, forståelig nok, men dette ser ikke ut til å gå over, det blir bare verre og verre. Min mann har forsøkt å nevne dette til henne, samt sagt at hun faktisk har hatt gratis båt i flere år. Men det er underordnet, og hun mener dette ødelegger livet til både henne og ungene... og jeg er dritlei av hele båten og av å holde exen til mannen og hennes nye mann og barn osv med båt. Må nevnes at vi ellers har samarbeidet utmerket i alle år:)

Noen tips til hvordan dette kan angripes?

[Gjest Mortil3]

Selg den og bli ferdig med det.

Hvis båten ikke er der så kan den ikke være et problem. Ikke gjør det til noe mer enn det det er, ikke snakk med mor om det, ikke snakk med barna om det.

Bare selg den. Og vær ferdig med det.

Dere sitter og gjør det mye vanskeligere enn det er verdt ved å hale det ut og krangle med mor.

Ungene glemmer det med en gang den er borte.

[Gjest Blondie65]

Utmerket råd fra gjesten over.

Dere kan eventuelt tilby / foreslå ex at de kan få kjøpe den.

Men ellers - selg og bli ferdig.

[Gjest Gjest]

Utmerket råd fra gjesten over.

Dere kan eventuelt tilby / foreslå ex at de kan få kjøpe den.

Men ellers - selg og bli ferdig.

TS her...

Joda, det har jo vært tanken vår også. Men det drar litt ut dette salget, og ungene drar temaet opp hver gang de er her.

Håper det finnes en kjøper ganske snart:)

Måtte bare få ut litt steam her, hehe.

[Gjest Gjest]

Det kommer jo litt an på hvilken avtale de har hatt angående denne båten.

Er det slik at han har eid båten før han giftet seg med henne, eller har hatt den som særeie når de var gift, ER det jo hans båt ene og alene, og det er selvsagt ikke naturlig å holde henne og hennes nye mann med båt. Men hun bør selvsagt få tilbudet først om å kjøpe den til en realistisk pris.

Er det slik at de har eid båten sammen da de var gift, er jo halvparten av den hennes. Dermed bør hun dele et evt. overskudd ved salg, eller overta den ved å kjøpe ut hans del.

Hun kan selvsagt på ingen måte tvinge han til å bli sittende med en båt han ikke vil ha.

Så kan det også være at hun har gjort en dårlig deal ved å la være å ta ut penger,møbler,bil e.l. mot at hun får bruksrett til båten. Isåfall burde det stått noe om at han ikke kan selge den, for hun kan jo ikke ha rett til å bruke noe som ikke eksisterer.

Hva som er juridisk bindende er nå en sak, men moralsk sett bør dere se på hvilken avtale som lå til grunn. Om hun burde få være med å dele overskuddet, eller om hun f.eks. burde fått noe annet i skilsmissoppgjør dersom hun har avstått fra dette mot å få bruke båten.

Når det gjelder ungene: VET du at det er hun som har satt dem opp imot dere? Synes kanskje det er en litt lettvint konklusjon hvis ikke. Men uansett; ungene kan selvsagt ikke overstyre deres valg, men de kan jo si sin mening og så er det opp til dere å avgjøre om dette er VELDIG viktig for dem (og dere) eller ikke. Dere kan jo også si til ungene at mor har mulighet til å kjøpe båten hvis hun ønsker det, så får de heller gå til henne og overtale henne til å beholde den.

Men som sagt; trenger litt mer utdypende informasjon om hvordan avtalen er. Hvis din mann ikke har hatt denne båten fra før, eller hatt den som særeie, er det hennes båt også. (Med mindre han har "fått" den i skilsmisseoppgjøret", mot at hun har fått noe annet f.eks.) Og da har hun jo rettigheter, om enn ikke til å eie den sammen for evig og alltid, men til et evt. utbytte iallefall.

[Gjest Gjest]

Det kommer jo litt an på hvilken avtale de har hatt angående denne båten.

Er det slik at han har eid båten før han giftet seg med henne, eller har hatt den som særeie når de var gift, ER det jo hans båt ene og alene, og det er selvsagt ikke naturlig å holde henne og hennes nye mann med båt. Men hun bør selvsagt få tilbudet først om å kjøpe den til en realistisk pris.

Er det slik at de har eid båten sammen da de var gift, er jo halvparten av den hennes. Dermed bør hun dele et evt. overskudd ved salg, eller overta den ved å kjøpe ut hans del.

Hun kan selvsagt på ingen måte tvinge han til å bli sittende med en båt han ikke vil ha.

Så kan det også være at hun har gjort en dårlig deal ved å la være å ta ut penger,møbler,bil e.l. mot at hun får bruksrett til båten. Isåfall burde det stått noe om at han ikke kan selge den, for hun kan jo ikke ha rett til å bruke noe som ikke eksisterer.

Hva som er juridisk bindende er nå en sak, men moralsk sett bør dere se på hvilken avtale som lå til grunn. Om hun burde få være med å dele overskuddet, eller om hun f.eks. burde fått noe annet i skilsmissoppgjør dersom hun har avstått fra dette mot å få bruke båten.

Når det gjelder ungene: VET du at det er hun som har satt dem opp imot dere? Synes kanskje det er en litt lettvint konklusjon hvis ikke. Men uansett; ungene kan selvsagt ikke overstyre deres valg, men de kan jo si sin mening og så er det opp til dere å avgjøre om dette er VELDIG viktig for dem (og dere) eller ikke. Dere kan jo også si til ungene at mor har mulighet til å kjøpe båten hvis hun ønsker det, så får de heller gå til henne og overtale henne til å beholde den.

Men som sagt; trenger litt mer utdypende informasjon om hvordan avtalen er. Hvis din mann ikke har hatt denne båten fra før, eller hatt den som særeie, er det hennes båt også. (Med mindre han har "fått" den i skilsmisseoppgjøret", mot at hun har fått noe annet f.eks.) Og da har hun jo rettigheter, om enn ikke til å eie den sammen for evig og alltid, men til et evt. utbytte iallefall.

Mor har fått tilbudet om å kjøpe båten, og det har de ikke råd til. Selv om det var min mann som kjøpte båten i sin tid, så kjøpte han henne ut med halve kjøpesummen etter skilsmissen. Avtalen fra skilsmissen (gjort hos advokat) sier at hun kan ha bruksrett til båten etter nærmere avtale med far. Hun har altså hatt gratis båt i årene etter skilsmissen. Hun har aldri lagte ned en krone eller en dags arbeid i den heller etter skilsmissen - så helt ærlig har hun vel hverken juridisk eller moralsk rett på halve overskuddet. I det store og hele har dette vært et tapsprosjekt.

Jeg VET at båten betyr mye for henne, derfor har vi sagt at vi skal selge, men at dersom hun vil, kan hun kjøpe båten og betale den over flere år. Men de har rett og slett ikke råd... Vi synes i grunnen vi har strukket oss langt, men det e rmulig det er i vårt eget hode det er sånn.

For ungene er det viktig at mor har det bra. De har ikke lyst å være med dit, kanskje fordi vi ikke trives med sjølivet selv. Dermed blir det veldig dyre helger og en slitsom og dyr uke på sjøen hver sommer - og det koster ekstra krefter fordi vi strengt tatt ikke vil ut.

Vi begynte å snakke om salg for et års tid siden, men så kom finanskrisen, og vi ville ikke fått halvparten av kjøpesummen engang (og standaren er hevet betraktelig). Nå har vi lagt den ut på finn, og det har mor sett - og dermed er det igang. Grunnen til at vi vet at hun setter ungene opp mot oss er at de selv spør om vi ikke kan snakke med mamma, sånn at hun kanskje ikke blir så lei seg...

Det ordner seg nok, og vi er nok innafor både juridisk og moralsk tror jeg. Men det er slitsomt når det pågår:-)

[Gjest Hilde K S]

Jeg hadde bare solgt. På grunn av at det var min båt og at den allerede var betalt ut. Hun kunne ha brukt de pengene hun ble utbetalt med, til å kjøpe seg en egen båt.

Å si til ungene at hun er lei seg og hvorfor, er ikke akkurat det jeg kaller å sette ungene opp mot dere.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde bare solgt. På grunn av at det var min båt og at den allerede var betalt ut. Hun kunne ha brukt de pengene hun ble utbetalt med, til å kjøpe seg en egen båt.

Å si til ungene at hun er lei seg og hvorfor, er ikke akkurat det jeg kaller å sette ungene opp mot dere.

Vel, når det dras litt utover proporsjoner, så vil jeg si at hun iallfall bruker ungene til å ønske at båten beholdes. Men som sagt det tok bare litt av her, og jeg måtte bare få ut litt steam:-)

[Gjest Gjest]

Mor har fått tilbudet om å kjøpe båten, og det har de ikke råd til. Selv om det var min mann som kjøpte båten i sin tid, så kjøpte han henne ut med halve kjøpesummen etter skilsmissen. Avtalen fra skilsmissen (gjort hos advokat) sier at hun kan ha bruksrett til båten etter nærmere avtale med far. Hun har altså hatt gratis båt i årene etter skilsmissen. Hun har aldri lagte ned en krone eller en dags arbeid i den heller etter skilsmissen - så helt ærlig har hun vel hverken juridisk eller moralsk rett på halve overskuddet. I det store og hele har dette vært et tapsprosjekt.

Hvis din mann har betalt henne ut med halve kjøpesummen da de ble skilt, kan jeg ikke skjønne hvorfor han har gått med på en avtale om bruksrett i tillegg (det må isåfall være at begge har hatt lyst å kjøpe den andre ut, og som et kompromiss har den som ikke fikk båten fått bruksrett.) Dere har uansett strukket dere langt, vil jeg si. Hvis hun har fått tilbud om å kjøpe, og i tillegg kunne betale over tid, mener jeg at dere har gitt henne så gode muligheter som dere kan. Forklar dette til ungene. Hun kan ikke forvente at dere skal ha råd til (og ønske om) å sitte med denne båten, når hun selv ikke kan det.

Alltid sårt å selge noe man er glad i, men det går over. Kanskje hun burde kjøpe seg en mindre og billigere båt, så blir den hennes og hun blir nok glad i den også.

Nei, slik du beskriver situasjonen så hadde jeg helt klart solgt båten nå!

[Lizzee]

Dere kan så klart ikke beholde en båt - med kostnadene og jobben det innebærer - bare for at mor til barna skal ha gratis båt en uke eller så i året. Det blir jo bare for dumt.

Du sier også at barna er lite interessert i å bli med på båtturer. Forklar situasjonen saklig for barna. Bruk eksempler som barna kan forholde seg til (noe de selv ikke vil ha men må ha ansvar for slik at andre kan dra nytte av det) og selg båten!!! Moren har ny mann og barn og skal da ikke drive å snylte på dere når hun allerede har fått penger for båten!

[Gjest Gjest]

Snakk med ungene om at båten er dyr og at store båter koster massevis av penger. Barna har sikkert ikke forståelse for verdien her. Legg heller vekt på at deres mor kan spare til egen båt.

Snakk også med mor om at dere er bekymret for ungene som stadig maser om denne båten. Fortell at pga deres økonomiske situasjon så må dere selge, og at det er trist for dere når barna presser sånn på. Det er veldig trist å høre på maset når det økonomiske legger opp til at dere må selge. Det er kansje en liten hvit løyn at dere 'ikke har råd' men det har hun ikke noe med. Deres økonomiske tilstand er deres egen business.

[Gjest Gjest]

Selg skipet med god samvittighet og fortell sannheten til barna. Om de snakker om mors følelser eller ting de har hørt hjemme. Så si at dere forstår veldig godt men noen ganger er det slik at... og så vider. Og dere skjønner at mamma er lei seg men det går over.

Unger er ikke dumme. De fikser det der.

[Gjest Gjest]

Hvorfor kjøpte din mann bå t uten å ha interesse for båtlivet? Noe båtvant må han være siden han har hevet standarden og pusset og fikset på den. Er det du som ikke liker båtliv og heller vil til Spania? Da er det ikke rart at ungene ikke vil bli med dere på båten hvis stemingen blir dårlig på grunn av båten. Blir de med mor på båttur? En båt kan bety mye for ungene når de blir eldre . Men for all del. Dere bestemmer. men det er viktig å forklare barna hvorfor dere vil selge og ikke gjøre det verre enn det er.

[Gjest Chiffon]

Selg den og bli ferdig med det.

Hvis båten ikke er der så kan den ikke være et problem. Ikke gjør det til noe mer enn det det er, ikke snakk med mor om det, ikke snakk med barna om det.

Bare selg den. Og vær ferdig med det.

Dere sitter og gjør det mye vanskeligere enn det er verdt ved å hale det ut og krangle med mor.

Ungene glemmer det med en gang den er borte.

Helt enig!

[Gjest Gjest]

Hvorfor kjøpte din mann bå t uten å ha interesse for båtlivet? Noe båtvant må han være siden han har hevet standarden og pusset og fikset på den. Er det du som ikke liker båtliv og heller vil til Spania? Da er det ikke rart at ungene ikke vil bli med dere på båten hvis stemingen blir dårlig på grunn av båten. Blir de med mor på båttur? En båt kan bety mye for ungene når de blir eldre . Men for all del. Dere bestemmer. men det er viktig å forklare barna hvorfor dere vil selge og ikke gjøre det verre enn det er.

Min mann er båtvant, men det er ikke det han liker best i verden. Han har brukt utallige timer i denne båten, ikke minst har han brukt utallige timer på å pusse den. Han er lei, jeg er dritlei og har aldri likt båtliv - og ungene synes sikkert ikke det er så stas å bli med av den grunn. Men de vil jo helst ikke være med mor heller da:)

Vi har forklart ungene det, og de tar det tilsynelatende greit. Men mor liker jo ikke tanken på at hun skal bli sittende uten båt...

Vil ungene ha båt når de blir eldre får vi heller snakke om det da. Nå vil vi finne på noe annet, og i dag har vi nesten sikkert fått kjøperen!!

Det skal bli godt å få slutt på alt styret.