Mannen min forelsket i barnevakten?

[Gjest Ikke innlogget nå]

Dette høres sikkert snålt ut, men jeg tror mannen min er forelsket i barnevakten vi bruker. Vi er samboere i 30-årene med to barn, hun er en søt og snill jente på snart 18 som er veldig flink med ungene våre.

Jeg synes mannen min viser henne påtagelig nye oppmerksomhet. Han kjører henne til og fra selv om det er fint vær og det er fem minutter å gå. Han betaler henne veldig bra (120 kr timen) og gir henne alltid masse komplimenter (ikke noe grovt, men skyt for pene klær og sånt). Hun gir uttrykk for at hun setter pris på smigeren.

I går kom jeg fra kveldsjobb og ventet at barnevakten skulle være der alene med sovende unger. Men mannen min hadde kommet tidlig fra fotballtrening og satt sammen med henne i sofaen og så på en eller annen film mens de pratet og lo.

Vi par det fint i forholdet vårt. God sex, lite krangling og mange gode samtaler. En gang prøvde jeg å erte ham med at han var på "barnerov" men da ble han sur. Er jeg for sjalu?

[Inx]

Dette høres sikkert snålt ut, men jeg tror mannen min er forelsket i barnevakten vi bruker. Vi er samboere i 30-årene med to barn, hun er en søt og snill jente på snart 18 som er veldig flink med ungene våre.

Jeg synes mannen min viser henne påtagelig nye oppmerksomhet. Han kjører henne til og fra selv om det er fint vær og det er fem minutter å gå. Han betaler henne veldig bra (120 kr timen) og gir henne alltid masse komplimenter (ikke noe grovt, men skyt for pene klær og sånt). Hun gir uttrykk for at hun setter pris på smigeren.

I går kom jeg fra kveldsjobb og ventet at barnevakten skulle være der alene med sovende unger. Men mannen min hadde kommet tidlig fra fotballtrening og satt sammen med henne i sofaen og så på en eller annen film mens de pratet og lo.

Vi par det fint i forholdet vårt. God sex, lite krangling og mange gode samtaler. En gang prøvde jeg å erte ham med at han var på "barnerov" men da ble han sur. Er jeg for sjalu?

Her ville jeg vært litt på vakt om jeg var deg... Mannen din har fortjent et skikkelig avhør i hvertfall

[Gjest Gjest]

Vi par det fint i forholdet vårt. God sex, lite krangling og mange gode samtaler. En gang prøvde jeg å erte ham med at han var på "barnerov" men da ble han sur. Er jeg for sjalu?

Det kan jo hende han er litt betatt av henne. Men han trenger ikke være forelsket likevel. Hun er jo tross alt på et helt annet sted i livet enn han. Ung og umoden. Men jeg synes det var upassende av deg å erte han med barnerov. Hvis han virkelig var på barnerov, så hadde det vel ikke vært spesielt morsomt? Ikke noe man spøker med akkurat.

[Gjest Gjest]

Hei...

Skjønner din bekymring.. Jeg er selv mann. Vi gutta søker alltid noe penere og søker alltid penere jenter men ikke forstår våre egne begresninger. hvorfor tror du alle kjendisgutta ender alltid som single. Men jeg tror din mann er på søk etter en flørt, men han VET ALLTID hvem han giftet seg med..

Nei, men ta med en prat med ham, men dette er unnskyld flørt fra ham sin side. (tror jeg)

Mvh

Mann 35 år

[Gjest Gjest]

Det kan jo selvfølgelig hende at han er betatt av henne, men i så fall trenger han å prate med noen om det. Som ung så jeg på nært hold ei venninne i den situasjonen barnevakten deres i tilfelle kan havne i. Jeg kan love deg at det var innmari ubehagelig for henne når familiefaren som hun likte og hadde tillit til, fortalte om sin forelskelse. Hun elska jo ungene og var glad i foreldrene, men hadde ikke et sekund tenkt "sånn" på ham.

[Gjest Gjest]

Hehe, jeg synes mannen din høres tragisk ut. Alle blir småforelsket i andre, selvom man er gift eller i samboerskap. Men en holder respekten oppe for den man er glad i, både venner eller kone/samboer selvom man er betatt av en annen.

Han trår på din livsstil og respekt når han flørter med henne forran deg, når du er til stede. Uansett om det er nesten usynlig. Det viktigste er at ho vet det, og at han vet det. Du sier hun er smigret og at han gir henne tilbakemeldiger på klær osv. Skal slike forelskelser være ok, skal man ikke trå over respekten på de man er glade i.

Huff slikt skremmer meg, tanken på å ende opp med en slik daff mann!

[Pomeline]

Høres for meg bare ut som om han er litt betatt av henne, noe som jeg forsåvidt vil tro er ganske vanlig når det kommer en ung og fager barnevakt. Men kanskje greit å gi beskjed om at du ikke helt liker smigeren han kommer med, kjøringen osv, og be ham om å tone det ned litt?

[§§§]

Åssen har barnevakten det hjemme? En del ungdom som ikke får nok voksenkontakt hjemme kan være veldig søkende til voksne de kan stole på. Dette kan være helt uskyldig.

Du kan jo teste ham litt. Hva med å leie American Beauty på DVD og se den sammen med ham og se hvordan han reagerer? Eller dra en hvit løgn og si at barnevakua har spurt om det er ok at kjæresten kommer på besøk når ungene sover? Da blir kanskje han sjalu...

[Gjest elinrenate]

litt mistenkelgi at han ble sur fo at du ertan litt synes jeg..

Jeg ville gitt a sparken og funnet ei feit usexy dundre, evt. en sykt pen mann..

men jeg er usannsynlig sjallu da.. (å ingen av mine forhold har vart i mer en 1 å et halvt år) så kanskje du ikke burde høre på meg i det hele tatt..

[Gjest Gjest]

Mannen din er faktisk arbeidsgiveren hennes og når hun i tillegg er en ung jente synes jeg det er upassende å kommentere antrekk.

[Gjest Gjest]

Dette høres sikkert snålt ut, men jeg tror mannen min er forelsket i barnevakten vi bruker. Vi er samboere i 30-årene med to barn, hun er en søt og snill jente på snart 18 som er veldig flink med ungene våre.

Jeg synes mannen min viser henne påtagelig nye oppmerksomhet. Han kjører henne til og fra selv om det er fint vær og det er fem minutter å gå. Han betaler henne veldig bra (120 kr timen) og gir henne alltid masse komplimenter (ikke noe grovt, men skyt for pene klær og sånt). Hun gir uttrykk for at hun setter pris på smigeren.

I går kom jeg fra kveldsjobb og ventet at barnevakten skulle være der alene med sovende unger. Men mannen min hadde kommet tidlig fra fotballtrening og satt sammen med henne i sofaen og så på en eller annen film mens de pratet og lo.

Vi par det fint i forholdet vårt. God sex, lite krangling og mange gode samtaler. En gang prøvde jeg å erte ham med at han var på "barnerov" men da ble han sur. Er jeg for sjalu?

Litt trist synes jeg, fordi du når ikke frem uansett.

Jeg var å litt sjalu, men valgte å tro det beste.

Men min man og barnevakten utviklet et forhold, noe de hold skult for meg med å påpeke hennes unge alder. Men nå er det di som er parr og venter barn. Hun var 16 mår forholdet begynnte.

Ja kvalmt. Jeg mistet min familie og fikk sammtidig denne uhyggelige opplevelsen av brutt tillitt.

[Gjest Gjest_jaja_*]

Litt trist synes jeg, fordi du når ikke frem uansett.

Jeg var å litt sjalu, men valgte å tro det beste.

Men min man og barnevakten utviklet et forhold, noe de hold skult for meg med å påpeke hennes unge alder. Men nå er det di som er parr og venter barn. Hun var 16 mår forholdet begynnte.

Ja kvalmt. Jeg mistet min familie og fikk sammtidig denne uhyggelige opplevelsen av brutt tillitt.

Hørt noen sånne historier ja.. Skjønner ikke at barnevakter skal være så

forlokkende. er vel "tilgangen".

[Gjest k79]

Jeg skjønner at du stusser litt, hadde jeg gjrot også, men det trenger ikke være noe i det. Kan godt hende at din mann bare synes hun er artig å snakke med og at de har en god tone. Det er et stykke fra dit til seksuelle tanker/handlinger.

Men igjen - jeg skjønner at du gjør deg noen tanker. Du får bare følge med.

[Kamikatze]

Ingenting i situasjonsbeskrivelsen din tilsier at der foregår noe snusk, og at gubben gjør annet enn å være hyggelig.

Det er nemlig noe i ungdomskraften som tiltrekker menn over tretti. Nei, ikke i nærheten av seksuelt. Menn er som regel lekne gutter, som stadig må svelge skuffelsen over evnen voksne kvinner har til å gjøre absolutt alt så fordømrade alvorlig. Når så det dukker opp et halvvoksent "barn", en som har et barns humor, undringsevne og ungdomskraft, men voksespråk til å formidle det, er det lett å la seg rive med.

For de fleste menn over tretti er sytten-attenåringer som barn å regne. Dessuten lar vi ikke tankene fare for langt av sted i den retningen uansett, når vi har fast abbonnement på ei dame.

Det er sannsynligvis ikke verre enn at han føler seg vel sammen med henne. Hun gir ham glimt av denne livsbejaende lekenheten som vekker gutten i ham, og som du har brukt tid og energi på å få ham til å undertrykke. Samtidig føler han at han blir sett opp til. At hans livserfaring blir sett på som klokskap, uten at han må kjempe for å bli hørt, og bli motsagt i ett og alt.

Klart en mann reagerer på å nærmest bli beskyldt for det første for å være utro, for det andre med ei han sannsynligvis oppfatter mer og mindre som et barn. Hvordan ville du reagert om gubben beskyldte deg for det samme?

Selvsagt finns der utroskap. Det er bare ingenting i din beskrivelse som er annet enn en kar som prøver å være hyggelig, og som føler seg forynget av ungdomskilden.

Statistisk sett er flere trofaste enn utro. Men av gruppen utro menn oppgir noen som begrunnelse for utroskapet, at de ble "straffet" for utroskap av sjalu livsledsager uansett, og hadde derfor ingenting å tape på å ta skrittet helt ut. Likevel motstår mesteparten fristelsene, og det kan være lurt å ha litt is i blodet.

Nå som du har plantet mistanken i ditt eget hode, vil du finne flere og flere tegn, som ikke er der. Velkommen til ditt eget selvskapte helvete...

[Gjest Gjest]

Høres litt skummelt ut ja.

Det kan nesten ikke kalles barnerov heller, da hun er 18 år. I hennes alder er det heller ingen problem å forelske seg i en mann på denne alderen.

Så her ville jeg vært på vakt.

Går det an å "snu" litt på familielivet slik at det ikke lenger blir så nødvendig med barnevakt. Det er nok litt overilt å sparke henne eller bytte henne ut, men jeg ville definitivt gjort noe for at hun og mannen skulle ha mindre kontakt.

Om han er betatt (og kanskje hun også), er det unødvendig å hjelpe dem å pleie den følelsen..

[Gjest Gjest Hanne]

Jeg var barnevakt til barna for et par i midten av 30 årene da jeg var 18. Jeg hadde det vanskelig hjemme (med en fraværende og alkoholisert far) og søkte voksenkontakt.

Mannen i huset (forøvrig en høyt utdannet og veldig respektert mann) viet meg mye oppmerksomhet. Det vanket gode ord og klemmer.

Det var fullstendig fjernt for meg at han skulle ha noen andre intensjoner. Han var jo en voksen familiemann, og jeg hadde overhode ikke sånne følelser og tanker om han.

Først da jeg skullle gå en kveld, og han tok rundt meg og klemte meg hardt inntil kroppen sin leenge, gikk det opp for meg, og jeg fikk helt sjokk. Men han hadde jo vært så snill mot meg, og så forvirret og sulten på varme som jeg var, stoppet jeg det ikke selv om det egentlig bød meg imot.

Gradvis utviklet tilnærmelsene seg, og jeg hadde ikke styrke og mot til å stoppe det, samtidig som jeg vel også var smigret over oppmerksomheten og det at han tente på meg. Vi hadde sex sammen i dobbeltsenga deres en kveld han kom tidligere hjem enn henne. (Jeg hadde ingen glede av det seksuelt, annet enn at noen viste meg litt varme) De jobbet begge to på forskjellige tider.

Jeg vet ikke om kona noengang fant ut av det, men jeg tror hun mistenkte at kontakten var vel nær. Jeg likte henne og, men arbeidsforholdet og tidene gjorde at det var han jeg hadde mest kontakt med (han jobbet også endel hjemme).

Jeg mistet på en måte de siste illusjonene om menn etter dette. Noen år før dette skjedde, ble jeg misbrukt (eller lokket, truet) til sex med min manns søster som var som en far for meg, og jeg trodde de hadde verdens mest harmoniske forhold. Da var jeg 15.

[Gjest Mann på 44]

Ingenting i situasjonsbeskrivelsen din tilsier at der foregår noe snusk, og at gubben gjør annet enn å være hyggelig.

Det er nemlig noe i ungdomskraften som tiltrekker menn over tretti. Nei, ikke i nærheten av seksuelt. Menn er som regel lekne gutter, som stadig må svelge skuffelsen over evnen voksne kvinner har til å gjøre absolutt alt så fordømrade alvorlig. Når så det dukker opp et halvvoksent "barn", en som har et barns humor, undringsevne og ungdomskraft, men voksespråk til å formidle det, er det lett å la seg rive med.

For de fleste menn over tretti er sytten-attenåringer som barn å regne. Dessuten lar vi ikke tankene fare for langt av sted i den retningen uansett, når vi har fast abbonnement på ei dame.

Det er sannsynligvis ikke verre enn at han føler seg vel sammen med henne. Hun gir ham glimt av denne livsbejaende lekenheten som vekker gutten i ham, og som du har brukt tid og energi på å få ham til å undertrykke. Samtidig føler han at han blir sett opp til. At hans livserfaring blir sett på som klokskap, uten at han må kjempe for å bli hørt, og bli motsagt i ett og alt.

Klart en mann reagerer på å nærmest bli beskyldt for det første for å være utro, for det andre med ei han sannsynligvis oppfatter mer og mindre som et barn. Hvordan ville du reagert om gubben beskyldte deg for det samme?

Selvsagt finns der utroskap. Det er bare ingenting i din beskrivelse som er annet enn en kar som prøver å være hyggelig, og som føler seg forynget av ungdomskilden.

Statistisk sett er flere trofaste enn utro. Men av gruppen utro menn oppgir noen som begrunnelse for utroskapet, at de ble "straffet" for utroskap av sjalu livsledsager uansett, og hadde derfor ingenting å tape på å ta skrittet helt ut. Likevel motstår mesteparten fristelsene, og det kan være lurt å ha litt is i blodet.

Nå som du har plantet mistanken i ditt eget hode, vil du finne flere og flere tegn, som ikke er der. Velkommen til ditt eget selvskapte helvete...

Applaus.

Jeg kunne godt vært i samme situasjon som samboer til TS, men situasjonen hadde nok vært som du skisserer.

Jeg blir fort veldig grad for å være litt "ungdom" igjen. Synes det er litt stas når jeg får bekreftelse på at det er noen områder jeg ikke er oldis.

[Gjest Gjest]

Det er ganske pinlig å se på voksne menn som gjør seg til for småjenter. Uansett hvor lite utroskap det er snakk om. Det at tanken er så tydelig for alle og enhver er en ydmykelse jeg som voksen kvinne ville smellt ham i skallen for.

Ta det opp med ham. Om han reagerer med å bli hissig og kaller deg dum som kan tenke noe slikt, så bør du vurdere å gi ham en smell. For da har jeg rett...

[Gjest Ikke innlogget nå]

Oi, så mange svar! Takk til alle. Jeg skal prøve å svare noen av dere.

Det kan jo selvfølgelig hende at han er betatt av henne, men i så fall trenger han å prate med noen om det. Som ung så jeg på nært hold ei venninne i den situasjonen barnevakten deres i tilfelle kan havne i. Jeg kan love deg at det var innmari ubehagelig for henne når familiefaren som hun likte og hadde tillit til, fortalte om sin forelskelse. Hun elska jo ungene og var glad i foreldrene, men hadde ikke et sekund tenkt "sånn" på ham.

Jeg tror nok at han er litt betatt - det er jeg også, for hun er veldig flink med ungene våre og stiller opp i helger, sent kveldstid og tidlig om morgenen på kort varsel. Hun er en drøm av en barnevakt! Mannen min sier at hun er verdt sin vekt i gull, og det er derfor han sier vi bør betale henne såpass godt (120 kr timen rett i lomma er jo ganske bra timelønn for barnepass, er det ikke?! De sover jo ofte halve tiden hun er her.) Så at han er fornøyd med jobben hennes og sørger for at hun har det OK når hun er her (kjøper pizza, tilbyr henne å låne PC, DVD og slikt) har jeg ingen problemer med. Denne jenta er ung og søt, men ikke dum - gjør det bra på skolen og har sunne fritidsinteresser. Jeg tror ikke hun har noe på gang med mannen min, men jeg tror hun setter pris på å være sammen med ham fordi han har lett for å prate med folk (alle slags folk) og at han gir henner reale og åpne svar (vet han har snakket mye med henne om hvordan hun hadde det da hennes foreldre ble skilt). Hjernen min sier at de har et godt vennskap (nesten som et godt far-datterforhold), men hjertet mitt er sjalu...

Han trår på din livsstil og respekt når han flørter med henne forran deg, når du er til stede. Uansett om det er nesten usynlig. Det viktigste er at ho vet det, og at han vet det. Du sier hun er smigret og at han gir henne tilbakemeldiger på klær osv. Skal slike forelskelser være ok, skal man ikke trå over respekten på de man er glade i.

Jeg synes ikke egentlig han flørter, han sier bare ting som "så fint jakke du har fått" (hun er flink til å finne retro-ting på loppis) eller "flott at du kom inn på skolen, det har du jobba for". Han er flink til å gi komplimenter (jeg ønsker meg selvsagt flere, mne det gjør vel alle kvinner...).

Åssen har barnevakten det hjemme? En del ungdom som ikke får nok voksenkontakt hjemme kan være veldig søkende til voksne de kan stole på. Dette kan være helt uskyldig.

Jeg tror hun har det OK hjemme. Foreldrene ble skilt for et par år siden, men jeg tror ikke det var så dramatisk. Hun bor nå fast hos moren fordi han bor langt unna skolen, men jeg tror hu har samvær med faren i alle fall annenhver helg og i mye av ferier.

Du kan jo teste ham litt. Hva med å leie American Beauty på DVD og se den sammen med ham og se hvordan han reagerer?

Er det den filmen med han som er gift med ei bitch og begynner å flørte med venninnene til søstra? Den er jo god... Jeg frykter jo egentlig at han er den typen, men han i filmen tar jo riktig valg til slutt.

Eller dra en hvit løgn og si at barnevakua har spurt om det er ok at kjæresten kommer på besøk når ungene sover? Da blir kanskje han sjalu...

hehehe! Det kan jeg prøve. Nesten rart hun ikke har en kjæreste.

Mannen din er faktisk arbeidsgiveren hennes og når hun i tillegg er en ung jente synes jeg det er upassende å kommentere antrekk.

Ingenting i situasjonsbeskrivelsen din tilsier at der foregår noe snusk, og at gubben gjør annet enn å være hyggelig.

Det er nemlig noe i ungdomskraften som tiltrekker menn over tretti. Nei, ikke i nærheten av seksuelt. Menn er som regel lekne gutter, som stadig må svelge skuffelsen over evnen voksne kvinner har til å gjøre absolutt alt så fordømrade alvorlig. Når så det dukker opp et halvvoksent "barn", en som har et barns humor, undringsevne og ungdomskraft, men voksespråk til å formidle det, er det lett å la seg rive med.

For de fleste menn over tretti er sytten-attenåringer som barn å regne. Dessuten lar vi ikke tankene fare for langt av sted i den retningen uansett, når vi har fast abbonnement på ei dame.

Det er sannsynligvis ikke verre enn at han føler seg vel sammen med henne. Hun gir ham glimt av denne livsbejaende lekenheten som vekker gutten i ham, og som du har brukt tid og energi på å få ham til å undertrykke. Samtidig føler han at han blir sett opp til. At hans livserfaring blir sett på som klokskap, uten at han må kjempe for å bli hørt, og bli motsagt i ett og alt.

Klart en mann reagerer på å nærmest bli beskyldt for det første for å være utro, for det andre med ei han sannsynligvis oppfatter mer og mindre som et barn. Hvordan ville du reagert om gubben beskyldte deg for det samme?

Vi har en nabogutt på 14 år som klipper plenen vår av og til, det hadde vært snålt om jeg skulle ha bløitt beskyldt for å sjekke han opp fordi han får is og brus når han er ferdig...

Selvsagt finns der utroskap. Det er bare ingenting i din beskrivelse som er annet enn en kar som prøver å være hyggelig, og som føler seg forynget av ungdomskilden.

Statistisk sett er flere trofaste enn utro. Men av gruppen utro menn oppgir noen som begrunnelse for utroskapet, at de ble "straffet" for utroskap av sjalu livsledsager uansett, og hadde derfor ingenting å tape på å ta skrittet helt ut. Likevel motstår mesteparten fristelsene, og det kan være lurt å ha litt is i blodet.

Nå som du har plantet mistanken i ditt eget hode, vil du finne flere og flere tegn, som ikke er der. Velkommen til ditt eget selvskapte helvete...

Uff.

Jeg var barnevakt til barna for et par i midten av 30 årene da jeg var 18. Jeg hadde det vanskelig hjemme (med en fraværende og alkoholisert far) og søkte voksenkontakt.

Mannen i huset (forøvrig en høyt utdannet og veldig respektert mann) viet meg mye oppmerksomhet. Det vanket gode ord og klemmer.

Det var fullstendig fjernt for meg at han skulle ha noen andre intensjoner. Han var jo en voksen familiemann, og jeg hadde overhode ikke sånne følelser og tanker om han.

Først da jeg skullle gå en kveld, og han tok rundt meg og klemte meg hardt inntil kroppen sin leenge, gikk det opp for meg, og jeg fikk helt sjokk. Men han hadde jo vært så snill mot meg, og så forvirret og sulten på varme som jeg var, stoppet jeg det ikke selv om det egentlig bød meg imot.

Gradvis utviklet tilnærmelsene seg, og jeg hadde ikke styrke og mot til å stoppe det, samtidig som jeg vel også var smigret over oppmerksomheten og det at han tente på meg. Vi hadde sex sammen i dobbeltsenga deres en kveld han kom tidligere hjem enn henne. (Jeg hadde ingen glede av det seksuelt, annet enn at noen viste meg litt varme) De jobbet begge to på forskjellige tider.

Jeg vet ikke om kona noengang fant ut av det, men jeg tror hun mistenkte at kontakten var vel nær. Jeg likte henne og, men arbeidsforholdet og tidene gjorde at det var han jeg hadde mest kontakt med (han jobbet også endel hjemme).

Jeg mistet på en måte de siste illusjonene om menn etter dette. Noen år før dette skjedde, ble jeg misbrukt (eller lokket, truet) til sex med min manns søster som var som en far for meg, og jeg trodde de hadde verdens mest harmoniske forhold. Da var jeg 15.

Uff, stakkars. Håper du har det bedre nå.

Endret 25. september 2009 av Scorpina

[Gjest Gjest]

Ts, jeg synes ikke du skal tenke mer på dette. På KG er det mange sjalu, mistenksomme sjeler som vil at andre skal tenke på samme vis. Gled deg heller over den hyggelige barnevakten. Dersom du går rundt og er sjalu, vil du forsømme forholdet mellom deg og din mann, som fører til mer avstand mellom dere.