Mitt barn?

[Gjest Gjest]

Jeg sliter med et vanskelig dilemma. Jeg har fått en gryende mistanke til at mitt barn nr.2 ikke er mitt.

Jeg husker jeg stusset på timingen da min kone ble gravid, men det var utenkelig for meg at min kone kunne ha vært utro.

Problemet er at hun er så utrolig lik en nær kollega av min kone. Hun har samme øyne og samme rødlige hårfarge. Både jeg og kona er mørke, og ingen av oss har den karakteristiske formen på øynene.

Jeg elsker dette barnet, og nærer akkurat de samme følelsene for henne som for mitt første barn. Jeg er derfor livredd for implikasjonene og konsekvensene av å finne ut sikkert om dette.

[Gjest Gjest]

Hvis du ikke tror at din kone har vært utro og du elsker barnet synes jeg du ikke skal foreta deg noe annet enn å begrave denne "mistanken" innerst inne i deg. Hva godt skal det gjøre å undersøke nærmere om dette?

[Gjest Gjest]

Høres ut som en fryktelig vanskelig situasjon.

Du har når som helst rett til å ta en farskapstest, regler og info finner du på www.farskap.no, men du kan ikke ta den uten å informere mor, og via en rettsinstans hvis mor ikke samtykker uten rettslig pålegg.

Via laboratorier i utlandet kan du få sjekket dette uten at mor vet.

Problemet er selvsagt at å be om testen kan sette forholdet på prøve, idet mor kan føle seg mistenkeliggjort, noe som er synd hvis det er din jente.

Og enda verre, hvis det ikke er din jente. Du kan i verste fall ende opp med samlivsbrudd og samværsrett til ditt eldste barn, men ikke til jenta. Vil du kunne avvikle følelsene dine for henne da?

Hvis du ikke tester, kan du likevel bli fratatt barnet senere, hvis mor tar initiativ til testing. Hvis det blir avslørt en dag, er det kanskje bedre at det skjer før heller enn siden.

Utroskap er dessverre ikke noe som bare skjer hos folk med åpenbar dårlig moral. Mange andre også har gjort ting de kan angre på. Men er du sikker på at du har rett med hensyn til timing av graviditeten? Mange som ikke har så mye peiling der som de tror.

Til syvende og sist er det vel et spørsmål om du vil ta sjansen på å leve med en sjanse for at det ikke er ditt barn, og at det i så fall kan bli avslørt senere. Eller om du vil få kortene på bordet nå, og risikere at du har rett med alt det kan innebære, eller at du tar feil og må forholde deg til konas reaksjon.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Hvis du ønsker å være far til jenta, elsker din kone (og kan tilgi om hun har vært uro uten å konfrontere henne med mistanken) og egentlig ønsker å opprettholde Status Quo ville jeg latt det ligge. Dersom du MÅ vite, og er villig til å ta konskvenen av de følelsene som kan oppstå dersom du finner ut at minste ikke er din kan du sende en test til USA uten mors viten. Jeg tok selv en test for å avklare farskap til jenta mi (dog ikke uten fars viten og medvirkning), og vi tok det via et norsk firma som sender testene til en lab i USA. Det kostet et par tusen, men gikk kjapt og virket seriøst. Det er også anonymt i den forstand at prøvene kan merkes med pseudonymer.

http://www.pappatest.no/