Uff, må blåse ut.. :(

[Gjest misunnelig og sår...]

Måtte bare tømme meg litt her, selv om det kommer til å få meg til å fremstå som et usselt menneske...

Jeg er egentlig ikke det, men skjer bare så masse ting som jeg må få ut...

Saken er den, at jeg blir så lei av at på noen punkter i livet så virker det som om jeg alltid står bakerst i køen... Og jeg føler at jeg virkelig prøver hardt å være et godt menneske hele tiden, jobbe for å oppnå målene min etc...

Når jeg da ser at andre bare får ting servert på sølvfat, klarer å lure omgivelsene sine etc, så kjenner jeg at jeg får et lite, bittert monster inni meg.. Jeg føler meg skikkelig barnslig når jeg skriver dette, men jeg er vel bitter, og har selvinnsikt nok til å innrømme at det er fordi jeg føler at jeg fortjener det mer enn de...

F.eks så sliter vi med å komme oss inn på boligmarkedet. Vi har styr på økonomien, jobber hardere enn mange, og sørger for å ha oversikt. Vi er ansvarlige, og står sammen i arbeidet for å skaffe vårt eget hjem. Og da klarer jeg virkelig ikke å glede meg på venninnen min sine vegne, når jeg vet at eneste grunnen til at de har klart å kjøpe et nydelig hus, er at hans foreldre spytter i mange hundretusen for han. De kjøpte bil til han, bidro til leilighetskjøp, og hjalp med økonomisk bidrag til oppussing, så han nå kan selge med god fortjeneste.

Når det skjer mange slike ting, kjenner jeg at det sorte monsteret vokser seg større, og at det kommer i veien for min evne til å like en person jeg omgås i visse situasjoner... Jeg viser det selvsagt ikke, men det ligger som en klump i magen min...

Er jeg et grusomt menneske, eller er det flere som har opplevd slike følelser i motgangsperioder? At ting rett og slett blir for urettferdig noen ganger?

[Amalie_85]

Du er ikke en grusom person, du er rett og slett menneskelig

Tror det er svært vanlig å kjenne på missunelsen. Når man ønsker noe sterkt selv og ikke lykkes så blir det vanskelig å glede seg når andre lykkes med ditt ønske.

Men jeg mener du gjør det riktig å ikke vise det, for det tror jeg det ikke kommer noe godt ut av.

Du får heller prøve å klage din nød til noen du føler du kan snakke med og skjønner at du ikke bare er egoistisk

[Gjest Gjest]

Dette er absolutt ikke uvanlig! Jeg føler det også slik til tider. Er rett og slett bare en naturlig reaksjon. Så forstår deg godt jeg

[Gjest TS]

Tusen takk.. Godt å høre at det ikke bare er meg...

Jeg er i et sunt og godt forhold, har en god jobb hvor jeg gir maks, og alt ligger liksom til rette for at vi skal få det til, også ser at jeg andre klarer det uten å ha jobbet for det... Er liksom så surt....

[Gjest Gjest]

Gleden av å få noe flott er ikke like stor som gleden og stoltheten man har over noe som man selv har jobbet så hardt for å få.

Det å gi i bøtter og spann til sine voksne barn er ikke alltid like godt, fordi man tar bort barna sin glede når de fikser det selv. Selvtillit er en av de største gavene man kan gi.

klem fra utlogget bruker som også blir misunnelig til tider.

[Cannavaro]

Ja får si at misunnelses"trollet" styrer en del av hjernen din da, dersom det skal være sånn. Hva godt kommer det ut av det forresten ??? Jeg mener oppriktig at folk må klare å glede seg over andre uten å bli misunnelig. Dersom det er vanskelig å forholde seg til realiteter i livet så er det ikke bare dette som kan by på problemer tror jeg. Dersom man først blir misunnelig så skal det ihvertfall ikke vare lenge. Og til slutt : om man selv føler at man jobber hardt og bra og fortjener bedre, så blir det nok resultater av det til slutt. Tålmodighet er en dyd og misunnelse kan være en pest og plage.

[Gjest Gjest]

Er nok ikke bare misunnelse, noen ganger kan det rett og slett føles direkte urettferdig!

Har opplevd flere lignende tilfeller.

Selv om man jobber og sliter, spinker og sparer, så blir man alltid "utkonkurrert" av de som aldri har gjort noen av delene. De bruker penger som gress, går fra den ene jobben til den andre, hvis de i det hele tatt gidder å jobbe. Likevel ender de på merkelig vis opp med det største og flotteste huset og den feteste bilen. Jeg blir like forundret hver gang, noen har bare en egen evne til å ende heldig opp selv om alt tilsier det motsatte.

Det har vært venninner som gir blanke f i regninger og jobb, sitter på kafé halve dagen og shopper klær resten av dagen. Så ender de opp med rikeste typen i by'n, og får hva de måtte ønske seg. Trenger aldri å bekymre seg for hverken jobb eller penger fremover.

Jeg kommer nok alltid til å måtte jobbe, og det blir nok aldri mulighet til å kjøpe alt det jeg ønsker meg med en gang jeg ønsker det. Men når jeg tenker meg om; jeg har det godt! Jeg er selvhjulpen, jeg kan klare meg gjennom en eventuell krise, jeg er ikke avhengig av noen. Jeg har en jobb å gå til, jeg gjør en nytte og jeg kan fortsatt kjenne gleden for at det er lønningsdag. Å kjøpe fine ting eller klær gir meg fortsatt glede, det er ikke noe jeg gjør hver dag. Jeg kan føle glede når jeg en og annen gang kjøper fine klær til mine barn, eller noe annet de ønsker seg. Og jeg kan se at DE fortsatt har evne til å bli glad for sånne ting.

[Gjest TS]

Selvsagt er tålmodighet en dyd, og jeg vet at jeg og min mann sannsynligvis kommer til å glede oss mer over huset vi en dag får kjøpt, fordi vi vet at det er resultat av hardt arbeid, og et godt forhold. Vi kommer til å få et hjem fylt av kjærlighet, samarbeid og god moral... Så sånn sett synes jeg liksom litt synd på dette paret som nå har fått kjøpt... Forholdet deres er slik at de vet ikke helt hva det betyr å jobbe mot en felles mål sammen, det vet jeg...

Men uansett så fikk jeg denne vonde klumpen i magen allikevel, og etter at den mørke skyen har lettet fra mitt hode, se jeg bedre hvorfor det plaget meg slik...

Meg og min mann har et godt forhold hvor vi setter hverandre først, vi er gode mot vennene våre, vi prøver å leve et liv hvor vi er takknemlige for alt vi har, og prøver å gi tilbake på den måten vi kan. Enten det er ved å gi bort ting vi ikke har behov for lenger, til noen som gjør det, eller ved frivillig innsats i diverse saker.

Og dette paret som nå har fått hus, hva har de gjort? Dolket sine venner i ryggen, vært del av en gjeng som har ødelagt livet til en skolekamerat, løyet, svindlet sine venner, utnyttet sine foreldre, og trykket venner ned i gjørma for å føle seg som om de er hevet over de. Er ikke venner med de lenger for å si det sånn... Ikke fordi de har gjort noe skikkelig ille mot meg eller min mann, men fordi jeg ikke orker å omgås folk med total mangel på nestekjærlighet og evne til å se utenfor sin egen, bortskjemte boble. Han i forholdet er en bortskjemt drittsekk, og selv om jeg kan tilgi hennes ondskapsfulle fortid med at man var "ung og dum", så plager det meg på en måte at hun da ikke ser at samboeren hennes er like slem mot andre mennesker som de jentene hun hang med før... Jeg er med henne i visse situasjoner da begge har tilhørighet til et bestemt sted, men ikke noe mer enn det, alt pga samboeren hennes...

Hva har de liksom gjort for å fortjene det??? Enten man tror på Gud, karma, skjebnen eller kardemommeloven, så er det intet annet enn urettferdig at de skal få boligdrømmen sin servert slik...

Men takk for alle svar så langt, den mørke skyen er passert, og jeg er igjen klar for å ta opp kampen med å komme oss inn på boligmarkedet!

[Gjest brutal_mann]

Velkommen til klubben! En klubb som bare vil bli større og større. I årene som kommer vil vi se at klasseforskjellene i Norge vil øke til det ekstreme. Misunnelsen og manglende felleskapsøvelse vil øke for hvert år som går. Til slutt vil det kuliminere i vold, kriminalitet og totalitært styre. FRP filosofien med "oss rike" mot avskummet "de fattige" der den som stjeler brød vil bli straffet etter sharialover, er nærmere enn hva dere aner.

Hadde jeg vært TS hadde jeg byttet venner til de som er mer på mitt eget nivå rent materielt, felleskapsfølelsen øker da og en har det generelt bedre med seg selv.

[Gjest brutal_mann]

Og til slutt : om man selv føler at man jobber hardt og bra og fortjener bedre, så blir det nok resultater av det til slutt.

Som regel ikke, da ville en blitt steinrik av å jobbe som sykepleier, lærer og i barnehage. I stede er det tallflyttere i det største pyramideselskapet i landet, også kjent som Oslo Børs, som stikker av med fantasilønninger. Det hjelper ikke å jobbe hardt om en har samvittighet! En må være kald helt inn til hjertet for å bli rik.

[I Grosny]

Som regel ikke, da ville en blitt steinrik av å jobbe som sykepleier, lærer og i barnehage. I stede er det tallflyttere i det største pyramideselskapet i landet, også kjent som Oslo Børs, som stikker av med fantasilønninger. Det hjelper ikke å jobbe hardt om en har samvittighet! En må være kald helt inn til hjertet for å bli rik.

Interassante betraktninger Brutal. Heller varmt fattig hjerte enn kaldt rikt hjerte.Kanskje du Ts er rikere enn vennina di med fett hus, fet bil og fet mann. Din mann er kanskje snill og fattig, mens hennes er rik, men er han like snill og god. De rikeste kvinnene er de som er så rike at de kan velge kjærlighet foran penger.

[Gjest Gjest]

Hva har de liksom gjort for å fortjene det??? Enten man tror på Gud, karma, skjebnen eller kardemommeloven, så er det intet annet enn urettferdig at de skal få boligdrømmen sin servert slik...

Men takk for alle svar så langt, den mørke skyen er passert, og jeg er igjen klar for å ta opp kampen med å komme oss inn på boligmarkedet!

Skjønner at du synes det er blodig urettferdig. Har sett noen lignende eksempler. Trøsten får være at dette er ikke nødvendigvis lykke. De har kanskje flott hus, men de mangler nok mye annet. Man kan ikke leve lenge lykkelig bare med et flott hus, før eller senere kommer man til å savne alt det andre.

[Gjest Gjest]

Gleden av å få noe flott er ikke like stor som gleden og stoltheten man har over noe som man selv har jobbet så hardt for å få.

ta et lite eksempel

jeg har 500000 i EK og kjøper en leilighet til 2000000. 10 år senere markedet gått opp slik at jeg får 3500000 for leiligheten

kompisen min hadde også samme EK men fikk 500000 av foreldrene sine.

er jeg mer stolt fordi jeg har 500000 mer i lån?

størsteparten av gevinsten er jo ikke etter eget arbeid

[Gjest Gjest]

Velkommen til klubben! En klubb som bare vil bli større og større. I årene som kommer vil vi se at klasseforskjellene i Norge vil øke til det ekstreme. Misunnelsen og manglende felleskapsøvelse vil øke for hvert år som går. Til slutt vil det kuliminere i vold, kriminalitet og totalitært styre. FRP filosofien med "oss rike" mot avskummet "de fattige" der den som stjeler brød vil bli straffet etter sharialover, er nærmere enn hva dere aner.

Helt utenfor tema her, men jeg jeg klarer ikke la være:

Husk på hvem som har styrt landet de siste årene, og hvem som skal styre de fire neste. Og hvem som enda ikke har hatt makten.

Man kan si så mangt om FRP (og mange gjør det til det det kjedsommelige), men dette kan de ikke få skylden for!

Litt rart at FRP-motstandere er livredd for at FRP skal komme til makten, for da blir det katastrofe med både det ene og det andre. Og selv om FRP enda ikke er kommet til makten, får de likevel skylden for både det ene og det andre som allerede er blitt "katastrofe". Åpne øynene litt!

Sånn..beklager at jeg avbrøt det som var tema.

[Gjest Gjest]

Og dette paret som nå har fått hus, hva har de gjort? Dolket sine venner i ryggen, vært del av en gjeng som har ødelagt livet til en skolekamerat, løyet, svindlet sine venner, utnyttet sine foreldre, og trykket venner ned i gjørma for å føle seg som om de er hevet over de. Er ikke venner med de lenger for å si det sånn... Ikke fordi de har gjort noe skikkelig ille mot meg eller min mann, men fordi jeg ikke orker å omgås folk med total mangel på nestekjærlighet og evne til å se utenfor sin egen, bortskjemte boble. Han i forholdet er en bortskjemt drittsekk, og selv om jeg kan tilgi hennes ondskapsfulle fortid med at man var "ung og dum", så plager det meg på en måte at hun da ikke ser at samboeren hennes er like slem mot andre mennesker som de jentene hun hang med før... Jeg er med henne i visse situasjoner da begge har tilhørighet til et bestemt sted, men ikke noe mer enn det, alt pga samboeren hennes...

Hva har de liksom gjort for å fortjene det??? Enten man tror på Gud, karma, skjebnen eller kardemommeloven, så er det intet annet enn urettferdig at de skal få boligdrømmen sin servert slik...

Vel, nå har de fått huset til tross for alt av 'dårlig karma' de må ha, så fått er fått. Men rikdom er ikke lykke vet du, det er kjærlighet som gjør mennesker lykkelige. Man kan ha alt av biler penger eiendom og formue, men ser man ikke vitsen med å være et godt menneske så mener jeg at man har alt å lære og mye lykke å finne.

[Gjest Gjest]

Å ha slike følelser som sjalusi er normalt i barn og ungdomsår men det er noe man vokser av seg, fortsetter det utover i livet i betydelig grad er det sykelig, og man finner det hyppigt omtalt i litteratur om personlighetsforstyrrelser.

Det virker her som du burde jobbe med deg selv, og utvikle deg selv som menneske. Vær glad for at det går bra med venninen din og hennes kjære.

Kommer det noe positivt ut av å være sjalu?

Har hun forulempet deg på noe vis?

Visst lykken skulle smile til deg, ville du da satt pris på om dine nærmeste skulle gitt deg en "kald skulder", og lage riper i din lykke?

Kunne til en viss grad forstått din reaksjon som normal dersom dette hadde vært en person som hadde krenket deg gang etter gang. Men det er ikke det du beskriver du beskriver en vennine som har fått lykken. En lykke du mer eller mindre bevisst eller ubevisst skader med dine negative tanker.

Hva er en venn/vennine, er det en alliert man skal styrke en allianse med, eller er det en fiende du skal bryte ned?

Siden du skriver innpå her viser det jo at du innser at det er noe galt i dette, og forhåpentligvis ønsker å endre på dette, jeg vil da anbefale at du leser boka livskunst av Laura Huxley.

[Gjest Gjest]

Men du liker jo ikke denne venninna en gang. Da ville jeg virkelig ikke brydd meg. Hvis man først skal tenke sånn, kan man jo se på kjendisene. Mange får astronomiske summer uten å ha foretatt seg så mye. Mest fordi de har et godt utseende. Du kan jo like godt være misunnelig på kjendisene da. Det blir bare for teit å bruke energi på sånt.

[Gjest Gjest_lille_*]

kjenner meg igjen i mange av tankene dine, dette er på en måte "forbudte" følelser, så jeg gjør som deg og skjuler de, men de er tilstede- Det er veldig mye i samfunnet som oppleves som urettferdig-jobber og ønsker å komme meg inn på boligmarkedet, men jeg er singel og dermed er det helt utelukket å i det hele tatt tenke på det

[Gjest Gjest]

Mens du og din mann jobber sammen mot et felles mål, og vil eie noe sammen, er din venninne litt mindre heldig fordi hennes mann eier mest (eller hele huset) og hun får kanskje aldri kjøpt seg inn. Det kommer barn, hun jobber mindre og så kommer det kanskje en skilsmisse og da står hun på bar bakke hvis ikke mannen vil dele og se på hennes bidrag til fellesskapet. Skal hun ha no, må hun ty til dyre advokater. Slikt sett står du langt bedre stilt enn henne.

[Cannavaro]

Som regel ikke, da ville en blitt steinrik av å jobbe som sykepleier, lærer og i barnehage. I stede er det tallflyttere i det største pyramideselskapet i landet, også kjent som Oslo Børs, som stikker av med fantasilønninger. Det hjelper ikke å jobbe hardt om en har samvittighet! En må være kald helt inn til hjertet for å bli rik.

Snakker ikke om steinrik her !!! Heller det å være fornøyd med det man har og ressurser for å oppnå !! Noen blir født steinrike andre ikke - så enkelt. Dessuten : som man reder, ligger man.......dog alt blir skapt ut fra hvilke forutsetninger man har for å lykkes, noen har mer vilje til å lykkes enn andre. Definisjon av lykke kan således være så mangt, og man har forskjellige mål. Som sagt : noen blir født med sølvskje andre ikke.......noen kaller det skjebnen.