Gravid - taper uansett hva jeg gjør

[bergans]

Slettet

Endret 7. oktober 2010 av bergans

[Gjest Gjest]

Han blir helt stille, sier dette er han ikke klar for i det hele tatt. Får "beskjed" om at jeg må finne meg fastlege for å få bekreftet det hele og avgjøre hvordan svangerskapet skal avsluttes. Å fullføre er ikke noe alternativ.

Det virker som om han har glemt at han ikke er den eneste personen i forholdet deres.

Har bare ett råd, og det er å gjøre deg opp ditt eget valg. En av mine aller nærmeste har fått ødelagt flere tiår av sitt liv pga en abort som ble presset igjennom av andre.

[Gjest Gjest_Sara_*]

Jeg har vært uønsket gravid 2 ganger, den ene gangen tok jeg abort, andre gangen beholdt jeg. Den beste avgjørelsen jeg noen gang har tatt var å beholde. Begge gangen ble jeg så og si truet til å ta abort. Og jeg trodde jeg ble dumpet dersm jeg beholdt, men de er bare redde. Det går seg til hos de og.

Gjør det du ønsket uten å tenke på hva noen andre ønsker. Det er din kropp, ditt valg!

Lykke til.

[Gjest Gjest_Nadia_*]

Det virker som om han har glemt at han ikke er den eneste personen i forholdet deres.

Har bare ett råd, og det er å gjøre deg opp ditt eget valg. En av mine aller nærmeste har fått ødelagt flere tiår av sitt liv pga en abort som ble presset igjennom av andre.

Ja, opplevd det selv og det er knusende. Jeg sliter enda med det valget jeg tok..

[Gjest Gjest_Ingrid_*]

Det er lov å bruke hodet.

Dere bor langt unna familie og venner, du har ingen jobb, han har en dårlig betalt jobb, og han har overhodet ikke lyst på barn. Dette er det som teller for å ta abort, mens det som teller for å beholde er at du ønsker det.

You do the math.

[I Grosny]

Beklager, men hvis han ikke vil ha barn med deg, så er han ikke mannen din, men bare en som har kosebrukt deg. Du er alene. Men du kan jo dra hjem til mor. Hvis du får barnet , så er du ikke alene lenger. Da har du barnet ditt.

[Gjest Iah]

Begge gangen ble jeg så og si truet til å ta abort. Og jeg trodde jeg ble dumpet dersm jeg beholdt, men de er bare redde. Det går seg til hos de og.

Jeg hadde aldri i livet blitt hos en mann som truet meg til abort, uansett om svangerskapet ble avbrutt heller ikke. Jeg vil ikke ha en sånn mann.

[Gjest Gjest]

Det er lov å bruke hodet.

Dere bor langt unna familie og venner, du har ingen jobb, han har en dårlig betalt jobb, og han har overhodet ikke lyst på barn. Dette er det som teller for å ta abort, mens det som teller for å beholde er at du ønsker det.

You do the math.

Joda, hvis du ikke tar med i beregningen hva det koster en person å avslutte livet til sitt eget barn, for den som ser det slik etisk og/eller følelsesmessig.

Jobb og økonomi er midlertidige og relative problemer, hos de aller fleste. Klart det finnes unntak, hvor en graviditet kan velte fotfestet i tilværelsen, f.eks ved betydelig psykisk sykdom, rusproblemer mm hvor den gravide såvidt holder seg gående på egenhånd, men for de fleste er det fullstendig gjennomførbart å få barn og være en god forelder utenom planlen.

[Nique]

Det er lov å bruke hodet.

Dere bor langt unna familie og venner, du har ingen jobb, han har en dårlig betalt jobb, og han har overhodet ikke lyst på barn. Dette er det som teller for å ta abort, mens det som teller for å beholde er at du ønsker det.

You do the math.

Unødvendig svar til en fortvilet situasjon.

Abort er ikke bare-bare for alle.

TS, du må nesten gå litt i deg selv og vurdere saken, for det er og blir ditt valg, ingen andres. Det er mulig samboeren din akkurat nå bare er i sjokk over nyheten, og har reagert spontant. Ville vurdert å snakke med ham igjen.

Uansett hva utfallet blir, så burde du få støtte fra ham.

Men hvis han absolutt ikke vil ha barn, og du ikke vil ta abort, så bør du vurdere tilværelsen som alene-mor.

[Gjest Gjest]

Ja, opplevd det selv og det er knusende. Jeg sliter enda med det valget jeg tok..

Gjesten

[Gjest Gjest]

Må bare si meg enig med de andre som har svart: Dette er ikke en avgjørelse han kan ta alene. Jeg vet selv at jeg aldri kunne tatt provosert abort (på grunn av min personlige forhistorie og erfaring med bl.a. spontanabort), så jeg kunne jo teoretisk ha vært tydelig og sagt fra om det til en eventuell ny partner. Men det er ikke så lett å vite sånt på forhånd, og hvis du ender med å ikke klare å ta abort, kan han virkelig ikke anklage deg for at du ikke har sagt det før. Sikker sex er begges ansvar, og det samme er konsekvensene av en eventuell glipp - helt uavhengig av hvem det glapp for.

[bergans]

Det er lov å bruke hodet.

Dere bor langt unna familie og venner, du har ingen jobb, han har en dårlig betalt jobb, og han har overhodet ikke lyst på barn. Dette er det som teller for å ta abort, mens det som teller for å beholde er at du ønsker det.

You do the math.

Endret 7. oktober 2010 av bergans

[Gjest Gjest]

Det høres ikke ut som dere har de beste forutsetninger for å bli foreldre akkurat nå - du skriver dere har dårlig økonomi og du har ikke jobb...

Jeg har ikke opplevd abort selv, så jeg skal ikke si at jeg vet hvordan det er.

Noen skrev her at det er ditt valg og ingen andres - vel, man er jo to om det, da! Det du og samboeren din må gjøre, er å sette dere ned og snakke godt gjennom dette - for det er virkelig ikke en avgjørelse verken han eller du skal ta alene - det vil ødelegge for resten av livet.

[Gjest Gjest]

Det høres ikke ut som dere har de beste forutsetninger for å bli foreldre akkurat nå - du skriver dere har dårlig økonomi og du har ikke jobb...

Jeg har ikke opplevd abort selv, så jeg skal ikke si at jeg vet hvordan det er.

Noen skrev her at det er ditt valg og ingen andres - vel, man er jo to om det, da! Det du og samboeren din må gjøre, er å sette dere ned og snakke godt gjennom dette - for det er virkelig ikke en avgjørelse verken han eller du skal ta alene - det vil ødelegge for resten av livet.

Nei, det er selvbestemt abort. Menn har ikke rett til abort.

[Lilith]

Jeg vil bare si at taimingen sannsynligvis aldri vil bli perfekt når det gjelder å få barn.

Jeg synes også det høres ut som om du vil slite veldig med det om du bestemmer deg for å ta abort, så jeg ville tenkt meg godt om hvis jeg var deg ... Jeg reagerte også på din samboers reaksjon - hadde min kjæreste gjennom mange år stilt meg et slikt ultimatum, hadde jeg hatt problemer med å fortsette forholdet. Men det er meg.

En vanskelig situasjon - håper du finner ut av det!

[Gjest Gjest_Ingrid_*]

Det er lov å bruke hodet.

Dere bor langt unna familie og venner, du har ingen jobb, han har en dårlig betalt jobb, og han har overhodet ikke lyst på barn. Dette er det som teller for å ta abort, mens det som teller for å beholde er at du ønsker det.

You do the math.

Unødvendig svar til en fortvilet situasjon.

Abort er ikke bare-bare for alle.

Så da er det bare kose-mose-svarene som skal skrives, og alle som ikke er enige med TS skal holde kjeft?

Når man skriver på et forum er det vel for å få ulike innspill fra folk med ulike meninger?

[Gjest Gjest]

Nei, det er selvbestemt abort. Menn har ikke rett til abort.

nei, menn har ikke rett til abort - men man er to om å sette et lite, uskyldig barn til verden!!!

[Gjest Gjest]

(...)

Noen skrev her at det er ditt valg og ingen andres - vel, man er jo to om det, da! (...)

To om å produsere den spiren som nå faktisk finnes inni trådstarter, ja. Og derfor ideelt sett to om å bære konsekvensene. Men i siste instans er det kvinnen alene som må bære fram barnet eller la det være, og selvfølgelig er det hun som velger.

[I Grosny]

Takker for alle svar, godt å vite at jeg ikke den eneste.

Jo, matten tilsier at det ikke er bra hverken for oss eller et evt barn nå, og det er derfor jeg tviler sånn. Under mer tilgivelige omstendigheter med litt mer spillerom så hadde jeg klart beholdt det. Jeg synes at det å få barn er superegoistisk i utgangspunktet, så hvis det først skal skje vil jeg jo helst at det skal være på best måte for alle parter. Og til riktig tid, hvis en kan være så heldig.

I løpet av de fire årene vi har vært sammen så har vi aldri kranglet eller vært såpass uenige at en avgjørelse har vært noe problem. Dette er første gangen jeg ser en annen side av ham og oss, og jeg savner sånn den støtten han ellers har vært helt utrolig flink til å gi meg, uansett situasjon. Men, vet jo at jeg vil angre resten av livet hvis dette er den eneste sjansen vi får..... Sov kanskje en time i natt, på sofaen, klarte ikke å legge meg ved siden av ham.....

Derfor ble jeg helt satt ut da responsen var så klar, ikke et fnugg av tvil om at "problemet" må bort. Og han har helt rett i elendig timing, og vi er langt vekke fra familie og støtteapparat.

Men vil ting reddes hvis jeg tar abort? Kan vi nullstille oss, og hvordan vil jeg klare å forholde meg til sex igjen? Føler antageligvis nå at hvis det blir abort, så vil jeg så inderlig gjerne ha et håp om at vi kan begynne å tenke i de baner snart, for jeg er ikke purung lenger. Dermed står jeg fare for å verpete, på feil grunnlag kanskje.....

Han har jo jobb! Hva er problemet? Passer det ikke han å få barn nå , så passer det han aldri. Da er du i så fall nødt til å komme deg vekk fra han og finne deg en mann som er mann nok til å få barn. Drar du hjem til Norge, så vil du iallfall klare deg med barnet, og det barnet vil bli en mye viktigere person for deg enn han mannen som ikke stiller opp når det virkerlig gjelder. Hvis du blir hos den mannen, så må du regne med at livet ditt blir barnløst. Men du kan neppe bli hos en mann som er i mot barnet ditt. Jeg tror ikke du kan elske han lenger. Å ha en kosemann som er psykisk ufertil, kan du akseptere det?

[Gjest Gjest]

Når man skriver på et forum er det vel for å få ulike innspill fra folk med ulike meninger?

Når man skriver på et forum, er det vel ofte bl.a. fordi det ikke er så lett å ta opp emnet med folk IRL. Men det er fortsatt folk som sitter i den andre enden, så man kan gjerne klare seg uten sarkastiske og spydige svar (av typen "you do the math"). Empati er en fin ting, her og andre steder.