Å finne sammen igjen....

[Gjest En snill mann]

Trenger litt hjelp av dere jenter her. Jeg flyttet fra min kone i mars i år etter at jeg følte at jeg ikke kunne leve med en person som ikke ga meg støtte etter at min far døde. Hverken jeg eller min kone hadde et sunt forhold til min far, men likevel. Min kone var nok lei av det dårlige humøret jeg tok med meg hjem etter utallige krangler med min far.

Jeg skal ikke dra en lang lidelseshistorie for dere, så jeg går rett til utfordringen!

Nå som det har gått en stund har vi funnet ut at vi skal prøve å finne tilbake til den gode kjærligheten vi en gang hadde til hverandre. Vi er veldig glade i hverandre og er ikke et kranglepar, men stort sett enige i de besluttningene vi tar og spesielt overfor barna.

Kjernen i problemet mitt er at hun er redd for at jeg/vi skal gå for fort frem og da kanskje stenge meg ute. Hun vil at vi skal finne sammen igjen gradvis, først bli gode venner og gjøre ting sammen så gå videre til å flytte sammen som ektefolk vanligvis gjør. Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal te meg, er redd for å virke desperat og ødelegge alt.

Hvordan skal jeg gå fram???

Jeg føler meg litt rusten her! Skal jeg la henne ta iniativet eller må jeg finne fram romantikeren i meg og date henne????

På forhånd takk. :-) Hilsen en meget frustrert mann

[Suzy]

Først og fremst er dere nok nødt til å bli enige om spillereglene for veien tilbake til hverandre. Kommunisere hele veien. Spør henne hva hun ønsker seg.

Når det er sagt tror jeg at det er en kjempegod ide å gjøre kur til henne på godt gammeldags vis. Gå ut sammen. På kino, ut og spise, gå tur. Ble kjent med hverandre på nytt og vær like forsiktig med grensene som du ville vært om dette var et helt nytt og fasinerende menneske du ønsket å innlede et forhold til.

Oppdag hverandre på nytt. Råklin på trappa, men bare hender utenpå klærne :blunke: Sitt oppe hele natta bare for å prate... Mulighetene er mange.

Lykke til!

Suz