Er det feil av meg å snakke med en annen mann

[Gjest Gjest]

Jeg er så utrolig sliten.. Forholdet jeg er i, er helt forferrdelig for tiden. Slik har det vært i over ett år nå, og vi har holdt sammen kun for barnas skyld. Men nå har jeg funnet ut at det er på tide å bryte løs fra dette. Vi ødelegger hverandre. Æsj.

Jeg har den siste tiden fått et litt godt øye til en annen. Kun tiltrekking, kommer neppe til å gjøre noe med det tror jeg noen gang (etter det blir helt 100% slutt, da jeg aldri i verden ville gjort noe nå). Det er en jeg jobber med, og har fått ganske god kontakt. Det jeg lurer på er om det er veldig feil av meg å snakke med han andre mannen om problemene jeg har hjemme? Det er ikke som om jeg først snakker med ham, og deretter forteller samboeren hvordan det ligger an.. Både jeg og sambo har gitt opp for lengst. Har ikke hatt sex på måneder (min feil, noe jeg får høre hele tiden), han anklager meg for diverse ting hver eneste dag, sier jeg lyver når jeg er på jobb (sier jeg er med en annen.. Som om det hadde vært mulig?!?), sier jeg er utro mot ham (som ikke stemmer i det hele tatt) og stoler ikke på meg en plass! Jeg er DRITT lei! Vi snakker stygt til hverandre, og sier at vi ikke orker å være med hverandre så og si hver dag. Det er helt uutholdelig å bo sammen, og jeg gleder meg til vi separerer oss ordentlig. Senest nå for en halvtime siden sa han "jeg vil separeres".. Så gikk han og la seg. Nå nettopp kom han inn til meg og spurte om jeg ikke skulle si noe. Som om han vil jeg skal overtale ham til å ikke dra? Jeg sa til han at jeg ikke orker mer nå. Jeg orker virkelig ikke mer. Jeg vil bare være alene!! JEG TAKLER IKKE DETTE MER! Er så lei!! Litt redd for å være alene. Veldig trist for at barna ikke skal bo sammen med mamma og pappa.. Men det er vel ikke noe tap for dem at de slipper å høre foreldrene sine skrike til hverandre heller..

Jeg har få venninner her, og de fleste vil jeg ikke snakke med om dette.. Orker ikke. Men han her kollegaen min kjenner jeg ikke FOR godt, og han kjenner ikke samboeren min, så jeg føler det hadde vært godt for meg å snakke med ham om det (om det kommer naturlig selvfølgelig, må jo se an situasjonen..). Men er dette veldig feil av meg? Burde jeg holde kjeft til han er ute av huset? Samboeren min hadde sikkert blitt lei seg om han visste jeg snakket med noen andre om problemene våre. Men på den andre siden er jeg bare så lei at jeg MÅ snakke med noen. Og jeg kan jo IKKE snakke med samboeren min! Det fører hvertfall ingenstedshen.

[Gjest Gjest]

Så "snakk" med en annen mann, om det hjelper deg bedre ;-)

kanskje du finner en bedre mann enn den slundrianen du har der hjemme.

[Gjest Reveal ii]

Jeg har en gylden regel for hva jeg kan snakke med hvem om...

Det jeg ikke kan si (eller gjøre) til min far eller bror, det kan jeg ikke si (eller gjøre) til andre menn...

[Gjest ts]

Så "snakk" med en annen mann, om det hjelper deg bedre ;-)

kanskje du finner en bedre mann enn den slundrianen du har der hjemme.

Takk for svar. Må bare legge til at jeg ikke er bare the good guy her! Jeg har null sex-lyst, og samboeren er veldig frustrert av dette. Hver gang vi krangler er det han som "ordner opp" etterpå. Jeg ser jeg formulerte siste setning i hovedinnlegget litt feil.. Jeg klarer faktisk ikke snakke med samboeren min om følelser eller noen ting lenger - det fortalte han meg igår (etter en ganske stor krangel..). Han snakker ganske mye, og forteller hva som er feil osv, og at han vil være med meg, men at han ikke klarer det uten sex/uten at jeg aldri gir han et kyss eller en klem osv. Så pleier jeg bare å sitte der. Uten å si noen ting. Jeg har aldri noe å si, jeg har ikke peiling på hva jeg skal svare! Jeg VET han blir såret av at jeg oppfører meg slik jeg gjør, og det er derfor han ikke stoler på meg. At jeg aldri har sex med ham gjør at han ikke stoler på meg.. Men nå i det siste har det klikket helt for ham! Han er blitt sikker på at jeg har noe på gang med en kollega - ironisk nok denne kollegaen jeg vil snakke med.. Sambo kom og hentet meg på jobb en dag, og jeg slo følge med denne kollegaen ut fra kontoret. (Vi slutter på samme tidspunkt!) Han var sur i to dager uten å snakke til meg, og til slutt klikket det for ham og sa han at han hadde sett blikket til denne kollegaen, og at han hadde gitt ham et blikk som betydde at "dama-di-er-hypp-på-meg"..??? Han sa at det er noe alle menn forstår det der. WHAT?! Etter denne episoden har han vært sur på meg hver dag jeg kommer hjem fra jobb, spør hånlig "slapp du sent ut idag?" når jeg kommer 5 minutter senere enn normalt. Eller igår da han sa at jeg ikke hadde vært på jobb den dagen og at jeg var en løgner. Senere kom han tilbake og sa han hadde sjekket kilometerstanden (pendler 50 km hver dag) , så jeg kunne bare tilstå! HÆ? Åhh, blir helt sliten av det her.

Dette ble litt lengre enn jeg hadde tenkt. Poenget mitt er at jeg har mine feil jeg også!!

[Gjest ts]

Jeg har en gylden regel for hva jeg kan snakke med hvem om...

Det jeg ikke kan si (eller gjøre) til min far eller bror, det kan jeg ikke si (eller gjøre) til andre menn...

Jeg kunne ha snakket om dette med min far tror jeg..

[Gjest Gjest]

Takk for svar. Må bare legge til at jeg ikke er bare the good guy her! Jeg har null sex-lyst, og samboeren er veldig frustrert av dette. Hver gang vi krangler er det han som "ordner opp" etterpå. Jeg ser jeg formulerte siste setning i hovedinnlegget litt feil.. Jeg klarer faktisk ikke snakke med samboeren min om følelser eller noen ting lenger - det fortalte han meg igår (etter en ganske stor krangel..). Han snakker ganske mye, og forteller hva som er feil osv, og at han vil være med meg, men at han ikke klarer det uten sex/uten at jeg aldri gir han et kyss eller en klem osv. Så pleier jeg bare å sitte der. Uten å si noen ting. Jeg har aldri noe å si, jeg har ikke peiling på hva jeg skal svare! Jeg VET han blir såret av at jeg oppfører meg slik jeg gjør, og det er derfor han ikke stoler på meg. At jeg aldri har sex med ham gjør at han ikke stoler på meg.. Men nå i det siste har det klikket helt for ham! Han er blitt sikker på at jeg har noe på gang med en kollega - ironisk nok denne kollegaen jeg vil snakke med.. Sambo kom og hentet meg på jobb en dag, og jeg slo følge med denne kollegaen ut fra kontoret. (Vi slutter på samme tidspunkt!) Han var sur i to dager uten å snakke til meg, og til slutt klikket det for ham og sa han at han hadde sett blikket til denne kollegaen, og at han hadde gitt ham et blikk som betydde at "dama-di-er-hypp-på-meg"..??? Han sa at det er noe alle menn forstår det der. WHAT?! Etter denne episoden har han vært sur på meg hver dag jeg kommer hjem fra jobb, spør hånlig "slapp du sent ut idag?" når jeg kommer 5 minutter senere enn normalt. Eller igår da han sa at jeg ikke hadde vært på jobb den dagen og at jeg var en løgner. Senere kom han tilbake og sa han hadde sjekket kilometerstanden (pendler 50 km hver dag) , så jeg kunne bare tilstå! HÆ? Åhh, blir helt sliten av det her.

Dette ble litt lengre enn jeg hadde tenkt. Poenget mitt er at jeg har mine feil jeg også!!

Men det er jo noe på gang her. Samboeren din har intuisjonene på plass, han.

[Gjest Gjest_hogwash_*]

Vil tro det lureste er å vente til ting er avklart/brutt med sambo før du betror deg til en annen...

[Gjest Gjest]

Synes du bør prøve å prate såpass med mannen din at dere vet hvor dere har hverandre i forhold til separasjon - at det ikke bare henger i løse lufta og er noe man bare sier i frustrasjon av og til, men at det kanskje er noe dere _vil_. Ellers går det jo an å prøve å berge et samliv som er på vei utfor stupet, men da må dere være villige til familieterapi etc, ikke bare gå og hakke på hverandre og ikke tenke løsninger. Det er alltids noe man kunne gjort annerledes om man vil at det skal funke, men det er ikke alltid det er verdt det.

Hvis du går inn for å snakke med denne tiltrekkende mannen om problemene legger du kanskje bevisst eller ubevisst opp til at det kan bli en flørt eller noe? Det er vel greit nok det også, men jeg synes du skal legge litt innsats i å være ærlig med deg selv når det gjelder motivasjonen din, både når det gjelder kommunikasjon og separasjon fra mannen din, og hva du vil med denne nye. Kanskje ting blir litt klarere for deg da.

[Gjest Gjest]

Synes synd i samboeren din jeg. Dette er en typisk situasjon bare at det oftest er dama som skriver inn her og forteller at HAN er slik du sier du er. Synes du er slem med samboeren din, han har rett i alle sine antakelser. ¨

Det er bare svada å spørre om du bør snakke med den andre mannen. Jeg tror du er forelsket i fyren. Ta deg sammen og flytt ut!

[Gjest brutal_mann]

Du vil bare være sikker på at han andre vil ha deg før du går fra nåværende? Feigt heter det. Om forholdet er så forbanna ille så går du fra han på det grunnlaget alene, ikke fordi du skal gå rett i armene på en annen.

[Gjest Gjest_Lise_*]

Du vil bare være sikker på at han andre vil ha deg før du går fra nåværende? Feigt heter det. Om forholdet er så forbanna ille så går du fra han på det grunnlaget alene, ikke fordi du skal gå rett i armene på en annen.

Enig, virker som om du vil ha en å gå til dersom du skal forlate samboeren din.

[Karoline]

Det høres ut som om du har behov for å snakke med noe, og at du ikke har så mange du kan tenke deg å snakke med om problemene hjemme. Klart du kan snakke med kollegaen din om problemene, blir vel igrunnen det samme om det er en kvinnelig eller mannlig kollega.

Men, det er jo ikke sikkert det er lurt å snakke med denne kollegaen hvis du ønsker noe mer fra han senere....

Uansett bør du finne ut hva du vil gjøre med samboerskapet ditt, enten fortsette det - da bør du finne en konstruktiv måte å jobbe på, f.eks familierådgiving, eller avslutte samboerskapet - og da er det sikkert like greit å gjøre det så fort som mulig.

Uansett, lykke til!

[waco]

Han er blitt sikker på at jeg har noe på gang med en kollega - ironisk nok denne kollegaen jeg vil snakke med..

Helt tydelig at denne samboeren din har en viss forstand på kvinner.

[waco]

Helt ærlig så skulle dette her vært kriminelt. Å betro seg til mannlige kolleager du har et godt øye til, - om at "typen er så sjalu helt uten grunn" er vel kanskje noe av det aller mest brunstfremkallende måte en kvinne kan være på.

Avslå og avvise sin egen samboer for å spare opp betroelsene og lengslene til kollegaen? Fortelle kollegaen hvordan hun piner samboeren sin og maner kollegaen til å ikke vekke mistanke?

Skjule praten og holde på en hemmelighet! Hvor spennende er ikke det da? Bare vissheten om at man gjør disse handlingene basert på ugagn og vilje kan jo vekke vellyst nok for en kvinne til en våt drøm! Det er så deilig når illusjonene forfører drømmene til ene som man vet fører til det andre...

[LilleLu]

Jeg skjønner at du er frustrert, og samboeren din høres ikke helt frisk ut, men jeg synes likevel det blir veldig feil av deg å ikke ville fortelle han hva som er galt og hvorfor du føler det så frastøtt av ham, når han ikke legger skjul på hva han føler.

Jeg tar ikke hans parti nå, men jeg ville heller aldri stolt på en kjæreste som aldri fortalte meg om følelsene sine.

Hva med at du prøver å snakke med ham på en rolig og voksen måte, og forklarer ham nøyaktig hvordan du har det? (det med den andre mannen bør du kanskje utelukke litt til, da)

Da vet du i det minste at selv om det ikke funker, eller selv om han ikke hører etter, så har du i det minste prøvd?

[Gjest Illiya]

Helt ærlig så skulle dette her vært kriminelt. Å betro seg til mannlige kolleager du har et godt øye til, - om at "typen er så sjalu helt uten grunn" er vel kanskje noe av det aller mest brunstfremkallende måte en kvinne kan være på.

Avslå og avvise sin egen samboer for å spare opp betroelsene og lengslene til kollegaen? Fortelle kollegaen hvordan hun piner samboeren sin og maner kollegaen til å ikke vekke mistanke?

Skjule praten og holde på en hemmelighet! Hvor spennende er ikke det da? Bare vissheten om at man gjør disse handlingene basert på ugagn og vilje kan jo vekke vellyst nok for en kvinne til en våt drøm! Det er så deilig når illusjonene forfører drømmene til ene som man vet fører til det andre...

Signerer på nesten alt her, unntatt det at hun kommer til å fortelle kollegaen hvordan hun behandler samboeren sin, for det kommer til å sette henne i et dårlig lys;)

Hun kommer derimot til å fortelle alt samboeren gjør, slik at han framstår forferdelig, og det dermed er så synd på henne...

[Gjest Illiya]

Takk for svar. Må bare legge til at jeg ikke er bare the good guy her! Jeg har null sex-lyst, og samboeren er veldig frustrert av dette. Hver gang vi krangler er det han som "ordner opp" etterpå. Jeg ser jeg formulerte siste setning i hovedinnlegget litt feil.. Jeg klarer faktisk ikke snakke med samboeren min om følelser eller noen ting lenger - det fortalte han meg igår (etter en ganske stor krangel..). Han snakker ganske mye, og forteller hva som er feil osv, og at han vil være med meg, men at han ikke klarer det uten sex/uten at jeg aldri gir han et kyss eller en klem osv. Så pleier jeg bare å sitte der. Uten å si noen ting. Jeg har aldri noe å si, jeg har ikke peiling på hva jeg skal svare! Jeg VET han blir såret av at jeg oppfører meg slik jeg gjør, og det er derfor han ikke stoler på meg. At jeg aldri har sex med ham gjør at han ikke stoler på meg.. Men nå i det siste har det klikket helt for ham! Han er blitt sikker på at jeg har noe på gang med en kollega - ironisk nok denne kollegaen jeg vil snakke med.. Sambo kom og hentet meg på jobb en dag, og jeg slo følge med denne kollegaen ut fra kontoret. (Vi slutter på samme tidspunkt!) Han var sur i to dager uten å snakke til meg, og til slutt klikket det for ham og sa han at han hadde sett blikket til denne kollegaen, og at han hadde gitt ham et blikk som betydde at "dama-di-er-hypp-på-meg"..??? Han sa at det er noe alle menn forstår det der. WHAT?! Etter denne episoden har han vært sur på meg hver dag jeg kommer hjem fra jobb, spør hånlig "slapp du sent ut idag?" når jeg kommer 5 minutter senere enn normalt. Eller igår da han sa at jeg ikke hadde vært på jobb den dagen og at jeg var en løgner. Senere kom han tilbake og sa han hadde sjekket kilometerstanden (pendler 50 km hver dag) , så jeg kunne bare tilstå! HÆ? Åhh, blir helt sliten av det her.

Dette ble litt lengre enn jeg hadde tenkt. Poenget mitt er at jeg har mine feil jeg også!!

Jeg skjønner samboeren din godt jeg. Og fra meg får du ingen sympati for din oppførsel.

Mannen er fortvilt, han er mistenksom med god grunn, og prøver å få deg i tale. Her ser du også hva sexnekt gjør med et menneske.

Og ja, klart en kan se sånne "kjæresten-din-er-hypp-på-meg"-blikk!

[Ella_Grey]

Jeg har den siste tiden fått et litt godt øye til en annen. Kun tiltrekking, kommer neppe til å gjøre noe med det tror jeg noen gang (etter det blir helt 100% slutt, da jeg aldri i verden ville gjort noe nå). Det er en jeg jobber med, og har fått ganske god kontakt. Det jeg lurer på er om det er veldig feil av meg å snakke med han andre mannen om problemene jeg har hjemme?

Ja det er feil. Spesielt siden det skinner igjennom at du egentlig kunne tenke deg noe mer fra denne kollegaen.

Finnes det virkelig ingen andre du kan snakke med?

[Gjest Sjokoladesaus]

Samboeren din har nok plukket opp på at du her et godt øye til denne kolegaen. Han har ganske god intuisjon ser det ut som og ikke minst kjenner han deg veldig godt, for han leser det du ikke ønsker å innrømme for deg selv en gang.

Jeg mener at det aldi er ok å snakke om problemer i hjemmet med "perifere" andre. Jeg syntes ikke det er ok å gå rundt å snakke dritt om partneren sin, eller å bringe opp private sider om partneren sin til andre. Såpass moral kan man ha at man ikke sprer en persons dårlige sider ut til andre. Selv snakker jeg så vidt om mine problemer hjemme med den ene venninna mi, men jeg går på ingen måte i detaljer og passer på å ikke fortelle intime detaljer om mannen min. Jeg sier rett og slett ingenting som jeg vet at han ikke ønsker at jeg skal fortelle.

Jeg håper jeg klarer å holde på denne kvaliteten om forholdet vårt skulle gå skikkelig dårlig også. Vi har hatt tunge perioder, men jeg har klart å holde meg til mine prinsipper likevel.

Uansett, det at du må spørre om dette er ok viser at du kjenner litt på magefølelsen at dette ikke er ok. Du kjenner at du trør litt over en grense, og forsøker å rettferdiggjør dine ønsker for deg selv. Hør på mannen din du, når han anklager deg for å være utro for han har nok innsett det du selv forsøker å benekte, du er emosjonellt utro.

[Gjest Gjest_mann_*]

Blir kanskje litt feil av deg å nekte for at samboeren din ikke skulle ha noen grunn til ikke å stole på deg. Selv om du kanskje ikke vil noe mer med din kollega, så _har_ du jo faktisk et lite opplegg med han nå, selv om det kanskje ikke blir noe fysisk.

Men for all del, det virker ikke som om det er spesielt mye å redde her. Han prøver å snakke, men han føler nok han ikke kommer frem hvis det du skriver stemmer. Stopper kommunikasjonen stopper det meste, og stanser sexen som det har gjort nå, så vil jo betingelsene for et forhold opphøre å eksistere etter min mening.