Venner og bekjente som ikke eier sosiale antenner

[Gjest Gjest]

Hvordan skal man takle venner og bekjente som ikke eier sosial antenner?

[Gjest gjestdeluxe]

Vet ikke jeg. Skru avbryteren. Vær minst mulig sammen med de.

[CeeCee]

Kaller ikke slike folk for "venner". De er kun "bekjente".

Har ikke, og vil ikke ha, venner som ikke innehar slike egenskaper. Hva skal jeg med de?

[Gjest Gjest]

Hvordan skal man takle venner og bekjente som ikke eier sosial antenner?

Kanskje et eksempel hadde vært på sin plass? Vi aner jo ikke hva du mener de mangler.

[Gjest Gjest]

Vet ikke jeg. Skru avbryteren. Vær minst mulig sammen med de.

Det er lettere sagt enn gjort når en har kjent dem siden en var små, og de ikke har utviklet seg sosialt. Slike personer har heller ikke antenner tl å ta et hint om at en ikke vil henge mer med dem...

Eksempler på slik kan være at en ikke klarer å være høffelig med kassadamen i butikken osv.... Altså at en på en måte føler seg flau over hvordan de takler sosiale situasjoner

[Gjest gjestdeluxe]

Det er lettere sagt enn gjort når en har kjent dem siden en var små, og de ikke har utviklet seg sosialt. Slike personer har heller ikke antenner tl å ta et hint om at en ikke vil henge mer med dem...

Eksempler på slik kan være at en ikke klarer å være høffelig med kassadamen i butikken osv.... Altså at en på en måte føler seg flau over hvordan de takler sosiale situasjoner

Om du henger med de, vet du at de ikke har utviklet seg sosialt. Da vet du hva som vil komme av situasjoner. Og du vet at du ikke vil like det. Samtidig vet du at du ikke kan endre de andre.

Om du velger å ikke være sammen med, synes du det er feil, for du har alltid vært sammen med de og kjent de.

Om du sier i fra, vil de ikke forstå eller lære. Om du lar være å si i fra vil de fortsette uansett.

Da ser jeg kun én løsning:

Opparbeid deg over tid et "selv" der du blir mer bevisst på at du er deg, og ikke de andre. Om de andre dummer seg ut med andre mennesker, så må du stå og se på som om du var en utenforstående.

Om du ikke kan rømme fra situasjonen, må du være i den.

[Gjest Gjest]

Om du henger med de, vet du at de ikke har utviklet seg sosialt. Da vet du hva som vil komme av situasjoner. Og du vet at du ikke vil like det. Samtidig vet du at du ikke kan endre de andre.

Om du velger å ikke være sammen med, synes du det er feil, for du har alltid vært sammen med de og kjent de.

Om du sier i fra, vil de ikke forstå eller lære. Om du lar være å si i fra vil de fortsette uansett.

Da ser jeg kun én løsning:

Opparbeid deg over tid et "selv" der du blir mer bevisst på at du er deg, og ikke de andre. Om de andre dummer seg ut med andre mennesker, så må du stå og se på som om du var en utenforstående.

Om du ikke kan rømme fra situasjonen, må du være i den.

Dette virker som et vanskelig problem

[Gjest Gjest_Tilje_*]

Broren til sambo mangler totalt sosiale antenner. Han har ingen venner og kommer til oss hele tiden ubedt. Bare går rett inn å setter seg ned forann tv'n.

F.eks:

Jeg: Tenk da, neste helg har vi sønnen vår her uansett!

irriterende bror: Hvis alt går bra da, ofte går det galt under fødselen.

Jeg: !?

Eks:

irriterende bror: Det lukter mat, hva skal dere ha ikveld?

Sambo: Pizza.

irriterende bror: Mmm, høre godt ut. Da spiser jeg her da, vil heller ha pizza enn det mamma og pappa skal ha.

Jeg: !?

Eks:

Sønnen vår gråter og jeg ber sambo som sitter og spiller playstation med broren sin om en hjelpende hånd til å bade ham. Noe han hadde lovt meg siden han nesten aldri er hjemme, så denne dagen skulle han gjøre det.

irriterende bror: Jamen Tilje, kan ikke bare du ta ham som du pleier da? Vi spiller jo!

Eks:

Slekta til sambo er på besøk hos foreldrene til sambo, og vi skulle holde dessert og kaffe hos oss på kvelden. Jeg stresset veldig med dette i tilegg til vår nyfødte kolikk baby, så gledet meg til å få det overstått. Har IKKE en hjelpsom samboer.

Jeg: Kommer dere halv 6 da?

irriterende bror: Neinei, jeg skal se noe på tv fram til halv 8, så det passer ikke.

Jeg: Det kræsjer midt i leggetida og badetida til Jonas..

irriterende bror: Du kan da bare det selv om vi er der? Er ikke så mye arbeid med vafler akkurat, pluss at du kan ikke dulle med ham fordi han gråter. Da blir han bortsjemt. Jeg har dessuten lest på nettet at babyer ikke burde bade hver dag. Tenkte kanskje jeg skulle på trening da, men siden dere skal ha kaffen idag får jeg utsette det..

Jeg: !???!?!?!?

[Gjest Gjest]

Broren til sambo mangler totalt sosiale antenner. Han har ingen venner og kommer til oss hele tiden ubedt. Bare går rett inn å setter seg ned forann tv'n.

Han hørtes ganske forferdelig ut, ja. Om dere flytter til en annen by har jeg stor forståelse.

[Gjest Gjest_Tilje_*]

Han hørtes ganske forferdelig ut, ja. Om dere flytter til en annen by har jeg stor forståelse.

Ja, han er det!

Og jeg vil flytte lengre unna, om så bare et par boligfelt imellom. Men neida, nå ser samboeren min på en av de nye leilihetene i samme bygg som de som skal bygges nå. Da flytter han isåfall alene!

[kaprifolen]

En sånn svoger hadde jeg ikke taklet!

Nei, da er jeg heller godt fornøyd med min svoger som er så sjenert at han nærmest sier "vær så snill" når han spør om han kan låne doen!

[Gjest Rekaaa]

Den svogeren hadde jeg låst ute

[Gjest Gjest_Tilje_*]

Fristeeeer. Men samboeren min blir så sur når jeg kritiserer broren hans. Og han klarer ikke si ifra til ham fordi "han er redd han blir såret."

aiai

[kaprifolen]

Så hvorfor sier ikke du ifra til han, da? :klø:

Altså: Når han ikke kunne komme til tidspunktet han var bedt til, så hadde jeg sagt: Okey, vi har invitert til klokken XX også får du komme hvis du kan.

Hvorfor er dette et så stort problem for mange?

Endret 24. september 2009 av kaprifolen

[Gjest Gjest_Tilje_*]

Fordi jeg vil ikke være vanskelig. Dessuten syns jeg egentlig at det er feil at det er JEG som skal si ifra om dette.

[kaprifolen]

Fordi jeg vil ikke være vanskelig. Dessuten syns jeg egentlig at det er feil at det er JEG som skal si ifra om dette.

Jeg skjønner at for deg er det ideelle at mannen din tar opp dette. Men når han ikke gjør det, og du ikke vil gjøre det, så tillatter du faktisk at dette mennesket forsurer tilværelsen din.

Og ellers så synes jeg faktisk også det er ganske spesielt at samme hva som skjer, så er det den parten som tilhører familien biologisk som skal si ifra på den andres vegne. Hvorfor mister vi evnen til å snakke sammen som voksne mennesker og tørre å si ifra så fort det kommer en "sviger-tittel" inn i bildet?

Hadde du turt å si ifra og stå for meningene dine hvis dette var din kompis? Mannen sin kompis? En nabo?

Tillegg: Du sier at du ikke vil være vanskelig. Dette er faktisk å undertrykke dine rett til å føle deg tråkka på av svoger. Du ER ikke vanskelig!

Og; jeg mener ikke å være hard mot deg, jeg har vondt av situasjonen din, og håper du tør å si ifra og stå for det du vet er rett!

Endret 24. september 2009 av kaprifolen

[Gjest Gjest_Tilje_*]

Han er 17, og fårstår seg ikke på folkeskikk i det hele tatt og har liksom erfaring om all verdens ting.

Da han vekte sønnen vår en gang på kvelden da vi endelig hadde fått han i seng merket han at jeg ble irritert. Jeg hadde endelig fått satt meg ned og der begynnte det igjen. Det tar evigheter å få sønnen vår i seng og han gråter mye om kveldene pga magen sin. Neste dag kom svigermor innom. Før hun dro sa hun at Peter (svoger) var lei seg da han kom hjem igår fordi vo var sinte(!?), det var ikke hans mening p vekke sønnen vår så det synes hun var dumt..

Jeg ble helt paff og sa at vi hadde ikke blitt sinte, og at om han skulle komme hit sent på kveldene måtte han tenke på at vi hadde en baby her som skal sove. Ikke rope når han kommer inn døra og sånt.

Jeg blir forbanna på sambo som ikke støtter meg.

Er drittlei av hele bosituasjonen, og må ærlig innrømme at det sliter på forholdet.

Takk for svar kaprifolen. Du har helt rett, jeg burde tørre si ifra. Er bare redd for å komme i ulage med svigers!

[Bernardette]

Eks:

Sønnen vår gråter og jeg ber sambo som sitter og spiller playstation med broren sin om en hjelpende hånd til å bade ham. Noe han hadde lovt meg siden han nesten aldri er hjemme, så denne dagen skulle han gjøre det.

irriterende bror: Jamen Tilje, kan ikke bare du ta ham som du pleier da? Vi spiller jo!

Eks:

Slekta til sambo er på besøk hos foreldrene til sambo, og vi skulle holde dessert og kaffe hos oss på kvelden. Jeg stresset veldig med dette i tilegg til vår nyfødte kolikk baby, så gledet meg til å få det overstått. Har IKKE en hjelpsom samboer.

Tror det er samboern din som er problemet her, kanskje.. Eller, det kommer an på om han aldri er hjemme fordi han jobber masse hver dag - da fortjener han kanskje litt spilletid når han først er hjemme (han er jo aldri det). Samtidig som jeg har full forståelse for at det er slitsomt å gå hjemme med en kolikkbaby. Du blir skuffa fordi samboern din sitter og spiller når han hadde lovt å hjelpe deg, naturlig nok. Men dette er ikke broren hans sin feil heller.

Jeg: Kommer dere halv 6 da?

irriterende bror: Neinei, jeg skal se noe på tv fram til halv 8, så det passer ikke.

Jeg: Det kræsjer midt i leggetida og badetida til Jonas..

irriterende bror: Du kan da bare det selv om vi er der? Er ikke så mye arbeid med vafler akkurat, pluss at du kan ikke dulle med ham fordi han gråter. Da blir han bortsjemt. Jeg har dessuten lest på nettet at babyer ikke burde bade hver dag. Tenkte kanskje jeg skulle på trening da, men siden dere skal ha kaffen idag får jeg utsette det..

Jeg: !???!?!?!?

Hvorfor kan ikke samboern din lage vafler mens du legger barnet?

Fordi jeg vil ikke være vanskelig. Dessuten syns jeg egentlig at det er feil at det er JEG som skal si ifra om dette.

Du er bitter på samboern din.. Jeg har forståelse for det, må være slitsomt å føle at du er alene om det meste, og i tillegg kommer broren til samboern din med helt banale kommentarer.

[Gjest Gjest_Tilje_*]

Nei, han er ikke mye hjemme fordi han vil være med kompisser, fiske osv. Jeg lar ham gjøre det siden vi kun er 20 og dette var en uplanlagt graviditet. (BRUK PREVENSJON, ALLTID) Jeg vil ikke at han skal gå glipp av noe, men nå i det siste har jeg strammet inn tøylene for jeg trenger virkelig hjelp hjemme. Jeg er så sliten, begynner å gråte av ingenting. Akkurat nå ligger sønnen min og sover. Jeg burde egentlig ta litt husarbeid, men jeg klarer ikke. Rett og slett, så må jeg sette med ned litt. Bare sitte i sofaen med dataen og hvile. Men jeg skrev jo om broren til sambo pga tråden som handlet om folk uten sosiale antenner. Jeg kan ha en okey dag helt til han kommer og irriterer vettet av meg. Han klarer å åpner lukene i meg så all dritten slippes ut. Men jeg skjuler det så godt jeg klarer. Vil ikke være ei bitter sur kjerring heller.

Jeg vet at samboer er alt for dårlig til å hjelpe og selv om jeg tar det opp med ham gang på gang er det et evigvarende problem. Jeg er 20 år og må ta ansvaret for 3 personer. Jeg nærmer meg virkelig bristepunktet på mange måter. Og dette irritasjonsmomentet hjelper ikke. Om ikke drastiske endringer skjer blir det nok slutt! Ikke meningen å kuppe noen tråd, men som sagt. Broren eier ikke sosiale antenner.

[Gjest Gjest]

Nei, han er ikke mye hjemme fordi han vil være med kompisser, fiske osv. Jeg lar ham gjøre det siden vi kun er 20 og dette var en uplanlagt graviditet. (BRUK PREVENSJON, ALLTID) Jeg vil ikke at han skal gå glipp av noe, men nå i det siste har jeg strammet inn tøylene for jeg trenger virkelig hjelp hjemme. Jeg er så sliten, begynner å gråte av ingenting. Akkurat nå ligger sønnen min og sover. Jeg burde egentlig ta litt husarbeid, men jeg klarer ikke. Rett og slett, så må jeg sette med ned litt. Bare sitte i sofaen med dataen og hvile. Men jeg skrev jo om broren til sambo pga tråden som handlet om folk uten sosiale antenner. Jeg kan ha en okey dag helt til han kommer og irriterer vettet av meg. Han klarer å åpner lukene i meg så all dritten slippes ut. Men jeg skjuler det så godt jeg klarer. Vil ikke være ei bitter sur kjerring heller.

Jeg vet at samboer er alt for dårlig til å hjelpe og selv om jeg tar det opp med ham gang på gang er det et evigvarende problem. Jeg er 20 år og må ta ansvaret for 3 personer. Jeg nærmer meg virkelig bristepunktet på mange måter. Og dette irritasjonsmomentet hjelper ikke. Om ikke drastiske endringer skjer blir det nok slutt! Ikke meningen å kuppe noen tråd, men som sagt. Broren eier ikke sosiale antenner.

Samboeren din forstår ikke hvor krevende det er å ta seg av et barn i mange timer. Du må få ham til å ta seg av sønnen sin en dag, så lenge som mulig. Pump melk og fortell ham hva han skal gjøre, og når. Det er viktig at han da er alene med barnet, så han forstår hvordan du har det. Det er sinnsykt krevende å være alene med et barn, som du er.