Blir som passe "småtussete"

[Gjest mamma til 15 åring]

Blir helt små"gal" av det til tider.

Uansett hva jeg sier så skal han protestere på det og lage de mest absurde diskusjoner ut av det. Ingenting skal vist gå "hus forbi" uten at han må protestere i det lange og det vide,, helt til bagatellmessige filleting.

Slik som i går. Satt å spiste kvels og han smurte på en svær dunge med pålegg. Synes det var litt unødvendig så jeg kommenterte at han hadde på fryktelig mye.

Ikke ment som noe diskusjonstema, bare som en kommentar.

Etter det holdt han på over en halvtime og argumenterte for at han hadde normal mengde på, at det ikke var for mye,,, at det var på grunn av.....at det SÅ ut som det ble mye.. osv osv.

Slik er det uansett hva det gjelder.

Er det vanlig at en 15 åring gjør slik hele tiden ?

Hva skal en som foreldre gjøre med det for å hanskes bedre med det ?

Orker ikke diskutere slike bagatellmessige ting hele dagen lang.

[Gjest Stjernedryss]

Blir helt små"gal" av det til tider.

Uansett hva jeg sier så skal han protestere på det og lage de mest absurde diskusjoner ut av det. Ingenting skal vist gå "hus forbi" uten at han må protestere i det lange og det vide,, helt til bagatellmessige filleting.

Slik som i går. Satt å spiste kvels og han smurte på en svær dunge med pålegg. Synes det var litt unødvendig så jeg kommenterte at han hadde på fryktelig mye.

Ikke ment som noe diskusjonstema, bare som en kommentar.

Etter det holdt han på over en halvtime og argumenterte for at han hadde normal mengde på, at det ikke var for mye,,, at det var på grunn av.....at det SÅ ut som det ble mye.. osv osv.

Slik er det uansett hva det gjelder.

Er det vanlig at en 15 åring gjør slik hele tiden ?

Hva skal en som foreldre gjøre med det for å hanskes bedre med det ?

Orker ikke diskutere slike bagatellmessige ting hele dagen lang.

Det er helt normalt tror jeg. Tror det er en del av røsrivelsen. Ungdommer vil jo ha frihet, og er kanskje ikke så begeistrert for at du kommenterer alt de gjør.

[Gjest Gjest]

Tenåringen prøver å bli selvstendig fordi han snart blir voksen.

[Gjest Caylee]

Kjenner megveldig godt igjen her

Sier mamma, pappa, venner eller noen andre noe til meg som jeg tar som "kritikk" så blir det til at jeg diskuterer med de i veldig lang tid om hvorfor de mente det var galt osv, jeg liker ikke spesielt å blir pirka på som jeg kaller det. Det kan nok irritere ja, men sånn er det jo hvis noen kritiserer noen for noe, så vil man jo forsvare seg. Jeg blir veldig fort sint så noen ganger blir det over til en liten krangel, det burde jeg slutte med. Men heldigvis går det over fort.

Endret 23. september 2009 av Caylee

[Gjest Gjest]

Blir helt små"gal" av det til tider.

Uansett hva jeg sier så skal han protestere på det og lage de mest absurde diskusjoner ut av det. Ingenting skal vist gå "hus forbi" uten at han må protestere i det lange og det vide,, helt til bagatellmessige filleting.

Slik som i går. Satt å spiste kvels og han smurte på en svær dunge med pålegg. Synes det var litt unødvendig så jeg kommenterte at han hadde på fryktelig mye.

Ikke ment som noe diskusjonstema, bare som en kommentar.

Etter det holdt han på over en halvtime og argumenterte for at han hadde normal mengde på, at det ikke var for mye,,, at det var på grunn av.....at det SÅ ut som det ble mye.. osv osv.

Slik er det uansett hva det gjelder.

Er det vanlig at en 15 åring gjør slik hele tiden ?

Hva skal en som foreldre gjøre med det for å hanskes bedre med det ?

Orker ikke diskutere slike bagatellmessige ting hele dagen lang.

For deg var det "bare en kommentar", for ham var det kanskje kritikk av ham som person?

Du sier jo selv at du ikke orker å diskutere bagatellmessige ting, så derfor kan jo du selv la være å legge opp til det. Selv husker jeg godt følelsen av å være 15 (selv om jeg er over 30), og jeg var også veldig var for kritikk. Jeg tolker hans reaksjon som at han ble lei seg, og for meg er dette lett å forstå. Kanskje hadde han lagt vekt på å smøre ei lekker, apetittvekkende skive, og så kommer du og kritiserer det han har gjort? Jada, i dine øyne er det tåpelig, men husk at han har løpske hormoner og prøver å "finne seg sjæl" i en verden som er stor og vanskelig. Vær overbærende, det kommer du langt med!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Blir helt små"gal" av det til tider.

Uansett hva jeg sier så skal han protestere på det og lage de mest absurde diskusjoner ut av det. Ingenting skal vist gå "hus forbi" uten at han må protestere i det lange og det vide,, helt til bagatellmessige filleting.

Slik som i går. Satt å spiste kvels og han smurte på en svær dunge med pålegg. Synes det var litt unødvendig så jeg kommenterte at han hadde på fryktelig mye.

Ikke ment som noe diskusjonstema, bare som en kommentar.

Etter det holdt han på over en halvtime og argumenterte for at han hadde normal mengde på, at det ikke var for mye,,, at det var på grunn av.....at det SÅ ut som det ble mye.. osv osv.

Slik er det uansett hva det gjelder.

Er det vanlig at en 15 åring gjør slik hele tiden ?

Hva skal en som foreldre gjøre med det for å hanskes bedre med det ?

Orker ikke diskutere slike bagatellmessige ting hele dagen lang.

[/quote

Smiler litt jeg og ønsker deg velkommen til klubben av foreldre med tennårings barn.

Mange av oss har det slik tror jeg . En forferdelig slitsom men hærlig tid?

De små kreapyla begynner å bli voksne og skal "løsrive" seg.

Regler er til for å prøve og strekkes og tøyes. Det meste av det foreldrene sier er bare "vås"? og fjortisen med litt dun på haka ser på seg selv som voksen med de mest fornuftige meninger og kommentarer.

Huff og huff...synes det er slitsomt med kreapyler som stadig skal argumentere, diskutere og kommentere. Har sine meninger om et og allt

men akk og ve så hærlig og se de små kreapyla beg å bli voksne med egne meninger om det meste Prøver og løsrive seg, beg å bli selvstendige

Blir trøtt og lei, savner den tiden en puttet dem i sengen kl 8 og en visste hvor de hvar men jeg kan se sjarmen over å ha ungdommer i huset de er jo noen hærlige mennesker som er på vei inn i voksenlivet. Som ser på seg selv som voksne men vi foreldre vet....at de har noen år igjenn før vi vil se på de som voksne

[Gjest Glør]

Hadde noen kommentert påleggsmengden min hadde jeg også blitt litt grinete. Hva var egentlig hensikten med å kommentere det? Hvis det ikke er verdt en diskusjon er det heller ikke verdt en kommentar.

[Wildy]

De blir normale igjen etter noen år.....

Har en evig ( ikke helt sant, men det oppleves sånn....)menstruerende fjortenåring i huset, og alt skal diskuteres og krangles på. Tror og håper det er en del av det å sette grenser for egen identitet og person. Holder jo på å gå på veggen til tider, men samtidig er det jo litt artig?

Men.... jeg har måttet ta meg noen runder med meg selv, og se grundig på hvordan jeg selv snakker og oppfører meg til ungdommene her. De er ikke barn lengre, selv om jeg synes de er det (litt i allefall....), De trenger noen å bryne seg litt på, noen som er der allikevel selv om de krysser noen grenser grundig til tider. De trenger veiledning, men ikke den belærende eller kontrollerende typen ( selv om det til tider blir bråstopp og mor har vetorett......)

[Gjest Gjest]

Hadde noen kommentert påleggsmengden min hadde jeg også blitt litt grinete. Hva var egentlig hensikten med å kommentere det? Hvis det ikke er verdt en diskusjon er det heller ikke verdt en kommentar.

Akkurat dette tenkte jeg også. Begynn heller å gi positive tilbakemeldinger (og ikke av typen "så fint at du tok ut søpla for én gangs skyld", men positive ting som går på personligheten hans), så skal du se det hjelper. Ikke over natta, men etter hvert. Og jeg kan også anbefale denne boka, den har hjulpet meg masse!

[Gjest Gjest]

Hvis det er ikke er verre enn at du klager på at han tar for mye pålegg på maten, for lite pålegg, klager på at han ikke spiste opp maten, og lignende ting så har jeg en ting å si til deg.

La det gå. Vær så snill, la sønnen din være i fred. Mine var akkurat like dan, skulle klage på den minste ting og det gikk over styr, det gikk en dag uten at de klagde på småting. Og vi er ikke venner den dag i dag.

[leirbål]

hei. Det er så enkelt og så vanskelig som flere skriver her. La ham være voksen på noen områder. Ikke kommenter ting, selv om det er helt uskyldig, hvis du ikke er villig til å diskutere det. Lenge...

Jeg har stor nytte av å gi en beskjed en gang, og forventer da at den blir fulgt. Gjør han ikke det han skal innen rimelig tid, inndrar jeg et gode. Gjør han det skryter jeg.

Hvis det bare er småting basert på en misforståelse el. kan det være smart å si at: dette gidder jeg ikke å krangle om, eller gi ham 3 minutter til å si sin mening om saken. Så er diskusjonen ferdig.

At han vil krangle betyr ikke at du behøver å gjøre det. Sett grenser. Nå har du sagt det du mener om saken, nå vil jeg ha et koselig måltid f.eks.