Undersøkelse hos legen

[Gjest Gjest_Gulltopp_*]

Det har vært tøft å måtte erkjenne at vi ikke blir gravide på den naturlige måten. Vi har vært prøvere litt over et år, men uten resultat. Kanskje er erkjennelsen spesielt tøff fordi min mann har barn fra tidligere forhold, da er det jo meg det er noe galt med.

Jeg skal bestille tid hos legen nå, og må innrømme jeg er spent. Hva kommer legen til å gjøre? Hva undersøker han? Hva kan jeg forvente?

Vi er mange jenter i samme båt, og det er godt å vite at det ikke er bare meg. Men uansett, så synes jeg dette er vanskelig. For alt vi ønsker oss er et barn sammen.

Dere som har vært gjennom dette, kan dere fortelle litt om deres erfaringer?

[Mayami]

Hei! Det er ikke sikkert det er noe feil med deg!! Vi har vært prøvere i to år, og vært gjennom flere GU i tillegg til lapraskopi og histeroskopi. De har fortsatt ikke funnet noe feil med noen av oss, det bare klaffer ikke... (hvilket kan være like frustrerende..). Etter at vi hadde prøvd i ett år, tok jeg kontakt med fastlegen for en konsultasjon. Da bare snakket vi (hadde med sambo til denne timen). Så bestilte han time til oss hos gynekolog. Han utførte innvendig UL i tillegg til vanlig undersøkelse. Han tok også masse blodprøver av både meg og sambo (ingen av oss har barn fra før, så det blir sikkert bare deg h*n vil teste i og med at din mann har barn). Sambo leverte også inn sædprøve. Da alt så fint ut med alle prøvene, sendte han oss videre til lap/hist. Dagen før operasjonen fikk jeg enda en innvedig UL.

Vi har innfunnet oss med at det ikke er noe vi an gjøre med situasjonen, og har meldt oss som fosterforeldre. Slutter selvsagt ikke prøvingen, men "regner ikke med! noe, liksom! Det er uansett masse støtte og råd å få her hos KG-jentene, så dette er stedet å være for sånne som oss! Lykke til videre!

[superlady]

Hei! Det er ikke sikkert det er noe feil med deg!! Vi har vært prøvere i to år, og vært gjennom flere GU i tillegg til lapraskopi og histeroskopi. De har fortsatt ikke funnet noe feil med noen av oss, det bare klaffer ikke... (hvilket kan være like frustrerende..). Etter at vi hadde prøvd i ett år, tok jeg kontakt med fastlegen for en konsultasjon. Da bare snakket vi (hadde med sambo til denne timen). Så bestilte han time til oss hos gynekolog. Han utførte innvendig UL i tillegg til vanlig undersøkelse. Han tok også masse blodprøver av både meg og sambo (ingen av oss har barn fra før, så det blir sikkert bare deg h*n vil teste i og med at din mann har barn). Sambo leverte også inn sædprøve. Da alt så fint ut med alle prøvene, sendte han oss videre til lap/hist. Dagen før operasjonen fikk jeg enda en innvedig UL.

Vi har innfunnet oss med at det ikke er noe vi an gjøre med situasjonen, og har meldt oss som fosterforeldre. Slutter selvsagt ikke prøvingen, men "regner ikke med! noe, liksom! Det er uansett masse støtte og råd å få her hos KG-jentene, så dette er stedet å være for sånne som oss! Lykke til videre!

Kan man ikke begynne med prøverør dersom de ikke finner noe feil eller ønsket dere bare ikke å gå den veien??

[Lucky?]

Det er tøft å være prøver ja og du er ikke alene

Etter at vi hadde prøvd i ett år, bestilte jeg time hos fastlegen min. Han henviste meg videre til en gynekolog spesialist og tok noen blodprøver av meg. Fikk time hos gyn etter et par mnd og der ble jeg undersøkt med fler blodprøver og innvendig ultralyd.

Det viste seg at jeg har pcos, noe jeg egentlig hadde forberedt meg på etter å ha lest mye rundt på nettet Så var det å begynne på pergotimekurer for å få eggløsning... Har jo skjedd litt her da, men ser ikke ut til at pergo hjelper for oss mer, så nå blir det ivf på oss...

Lykke til

[pusilus]

På første timen hos fastlegen pga barneønske ble det bare snakk om hvor lenge vi hadde prøvd og lengde på syklus mine og når jeg fikk mensen. H*n sendte så en henvisning til fertilitetsklinikken i byen, der fikk vi time til utredning ca 6 mnd etter (tok litt tid pga feriavvikling). Det ble i forkant tatt blodprøver av oss begge to og kjære tok sædprøve.

Utredningstimen forløp som følger;

* litt generell prat for å bli kjent

* snakk om syklus, lengde evt smerter ++

* gjennomgang av blodprøvene mine

* gjennomgang av sædprøven til kjære

* ul av meg (slapp celleprøven da den var tatt i fjor )

* Flere blodprøver av meg

* Undersøkelse av kjære (Ingen av oss har barn fra før. )

* Mer prating og planlegging av veien videre på grunnlag av resultatene.

Blir prøverør på oss etter jeg har vært gjennom lap.

[Gjest Gjest]

På første timen hos fastlegen pga barneønske ble det bare snakk om hvor lenge vi hadde prøvd og lengde på syklus mine og når jeg fikk mensen. H*n sendte så en henvisning til fertilitetsklinikken i byen, der fikk vi time til utredning ca 6 mnd etter (tok litt tid pga feriavvikling). Det ble i forkant tatt blodprøver av oss begge to og kjære tok sædprøve.

Utredningstimen forløp som følger;

* litt generell prat for å bli kjent

* snakk om syklus, lengde evt smerter ++

* gjennomgang av blodprøvene mine

* gjennomgang av sædprøven til kjære

* ul av meg (slapp celleprøven da den var tatt i fjor )

* Flere blodprøver av meg

* Undersøkelse av kjære (Ingen av oss har barn fra før. )

* Mer prating og planlegging av veien videre på grunnlag av resultatene.

Blir prøverør på oss etter jeg har vært gjennom lap.

hvor lenge prøvde dere før dere gikk til legen? var syklusene dine greie?

[Mayami]

Kan man ikke begynne med prøverør dersom de ikke finner noe feil eller ønsket dere bare ikke å gå den veien??

Jo, det kan man selvfølgelig, men vi vil ikke det... regner med at gynekologen min vil det, men da får han ta hormonkurene og alt sammen selv!

[pusilus]

hvor lenge prøvde dere før dere gikk til legen? var syklusene dine greie?

Snakket med legen etter 10 mnd, ettersom noen av lutealfasene mine var kortere enn ønsket. Da jeg var innom i et annet ærend og jeg ikke var gravid etter 12 mnd sendte han henvisningen. Syklusene mine har variert fra 25-31 dager og lutealfasene fra 8-14 dager (kun en på 8 dager)

[honning]

Etter ca 1 år så bestilte jeg tid hos fastlegen min, men fikk tid hos gynekolog i stedet med en gang og fikk GU og innvendig UL (måtte ta celleprøve uansett). Vi pratet litt i tillegg om sykluser, hvor lenge vi har prøvt, osv. Jeg fikk også beskjed om å ta 3 blodprøver i løpet av den neste PP, og mannen tok sædprøve.

Vi fikk så ny samtale med gynekologen hvor hun gikk gjennom blodprøvene og sædprøven, og alt såg bra ut. Om noen uker skal jeg på lap, og etter det så blir det ivf her også.

Ingen av oss har barn fra før, og vi har vært prøvere i 1 1/2 år nå. I desember/januar får vi vår første samtale med fertilitetsklinikken, så da blir det nok ivf.

Syklusene mine var forresten veldig ujevne lenge etter at jeg slutta med p-pilla. PPene var på mellom 5-9 uker sånn ca, men de siste 8-10 månedene har jeg hatt normale sykluser på ca 4-5 uker og det har blitt mer stabilt. Jeg har fått positive EL-tester også hver gang jeg har testa på det.

[superlady]

Er det noen grunn til at dere tar lapraskopi før IVF? Han legen jeg har gått hos anbefalte å droppe lap-en og gå rett på IVF. Fastlegen min også fraråder lap, men jeg er litt usikker på årsaken til det.

[pusilus]

Jeg skal på lap grunnet mistanke om endometriose. De kunne ikke se noe på innvendig ul, men smerter i forbindelse med EL og mens har bare blitt sterkere og sterkere de siste mnd.

I forhold til ICSI trengte jeg i utgangspunktet ikke lap, siden livmoren så fin ut, men legen på fertilitetsklinikken var som sagt bekymret pga smertene mine. Slike smerter er jeg ikke interessert i å ha resten av mitt fruktbare liv De er rett og slett J****

Endret 24. september 2009 av pusilus

[superlady]

Jeg skal på lap grunnet mistanke om endometriose. De kunne ikke se noe på innvendig ul, men smerter i forbindelse med EL og mens har bare blitt sterkere og sterkere de siste mnd.

I forhold til ICSI trengte jeg i utgangspunktet ikke lap, siden livmoren så fin ut, men legen på fertilitetsklinikken var som sagt bekymret pga smertene mine. Slike smerter er jeg ikke interessert i å ha resten av mitt fruktbare liv De er rett og slett J****

Da skjønner jeg. Jeg hadde ganske sterke smerter før og lap kom opp da, men jeg har ikke hatt det det siste året. Jeg gikk til en lege ang disse og han anbefalte graviditet da han mente det ville løse opp i alt grums inni der og at smertene ville forsvinne. Det er jo så enkelt å anbefale i hytt og pine, men spesielt enkelt viste det seg ikke å være...

[pusilus]

Da skjønner jeg. Jeg hadde ganske sterke smerter før og lap kom opp da, men jeg har ikke hatt det det siste året. Jeg gikk til en lege ang disse og han anbefalte graviditet da han mente det ville løse opp i alt grums inni der og at smertene ville forsvinne. Det er jo så enkelt å anbefale i hytt og pine, men spesielt enkelt viste det seg ikke å være...

Lett å anbefale graviditet som "behandling" ja. Det er desverre ikke like lett for alle å få det til på egenhånd

Endret 24. september 2009 av pusilus

[Gjest Gjest_Gulltopp_*]

Tusen takk for alle svar snille dere.

Jeg har bestilt time til lege nå, så da får vi se hva som kommer ut av det.

Mine sykluser er veldig korte (21-23 dager), jeg spotter noen dager før mens (1-3 vanligvis, noen ganger ikke). Dette tyder vel på at det kan være noe galt hormonelt sett. Skjønner jeg har endel å sette meg inn i, lapraskopi, ivf, lutealfase osv. Alt for å få en liten spire i magen!! Vi krysser fingre!!

[Mayami]

Tusen takk for alle svar snille dere.

Jeg har bestilt time til lege nå, så da får vi se hva som kommer ut av det.

Mine sykluser er veldig korte (21-23 dager), jeg spotter noen dager før mens (1-3 vanligvis, noen ganger ikke). Dette tyder vel på at det kan være noe galt hormonelt sett. Skjønner jeg har endel å sette meg inn i, lapraskopi, ivf, lutealfase osv. Alt for å få en liten spire i magen!! Vi krysser fingre!!

Lykke til! Håper dere får det t selv fort!

[^^Sunny^^]

Da skjønner jeg. Jeg hadde ganske sterke smerter før og lap kom opp da, men jeg har ikke hatt det det siste året. Jeg gikk til en lege ang disse og han anbefalte graviditet da han mente det ville løse opp i alt grums inni der og at smertene ville forsvinne. Det er jo så enkelt å anbefale i hytt og pine, men spesielt enkelt viste det seg ikke å være...

Dette synes jeg høres litt rart ut.. Mente legen din at en graviditet ville løse opp eventuelle endometriose flekker inni der ? Det tror jeg ikke skjer nemlig.. Endometriose flekker må brennes bort !

Det å være gravid er gunstig på den måten at da blør man ikke, og endometriosen blir på en måte satt på stedet hvil, hvis du skjønner..

Jeg er nå gravid, etter laparoskopi hvor jeg brente bort endometrise.. men når dette barnet kommer og jeg begynner å blø månedlig igjen så vil endometriosen igjen være aktiv. Jeg bør derfor starte med medisiner så snart det lar seg gjøre for å unngå å blø..

[superlady]

Dette synes jeg høres litt rart ut.. Mente legen din at en graviditet ville løse opp eventuelle endometriose flekker inni der ? Det tror jeg ikke skjer nemlig.. Endometriose flekker må brennes bort !

Det å være gravid er gunstig på den måten at da blør man ikke, og endometriosen blir på en måte satt på stedet hvil, hvis du skjønner..

Jeg er nå gravid, etter laparoskopi hvor jeg brente bort endometrise.. men når dette barnet kommer og jeg begynner å blø månedlig igjen så vil endometriosen igjen være aktiv. Jeg bør derfor starte med medisiner så snart det lar seg gjøre for å unngå å blø..

Jeg tror ikke han mente det var endometriose, men heller kanskje tette eggledere (han sa vel ingenting om det egentlig) og at en graviditet ville få i gang blodomløp og dermed ordne opp i problemene på egen hånd. Han var spesialist på kvinnesykdommer, så vi får håpe han visste hva han sa... Jeg tror ikke det blir lapraskopi på meg før prøverør nå for alle legene fraråder det og jeg har visst ingen tegn på endometriose eller annet.

[Gjest Gjest_gulltopp_*]

Har vært hos legen i dag.

Han var utrolig grei å snakke med, jeg er nok ikke den første som kommer til han med denne typen problemer.

Jeg skal ta blodprøver i morgen, og så henviser han meg videre. Første steg er tatt og jeg er veldig letta.... Dette er bare det første skrittet, men veldig viktig for meg!

Blir nok å se litt her inne framover tenker jeg! Godt å vite at vi er fler. Selv om jeg ønsker alle jenter som ønsker det å bli mammaer med en gang!

[Crow Jane]

Hei, Gulltopp. Kjenner meg veldig igjen i historien din. Min samboer har en sønn på 8. Jeg har vært gravid en gang for 10 år siden selv, men tok abort pga. omstendigheter i det forholdet jeg var i da. Nå har vi prøvd i 5 mnd, og det som i utgangspunktet var en beroligende tanke om at "vi vet i hvert fall at vi begge virker" har endret seg til en urolig tanke om at "tenk om jeg tok livet av den ene jeg kunne få..."

Er klar over at 5 mnd ikke er så lenge, men der er sååååå slitsomt for følelseslivet....

En stoooor til deg som har holdt ut over dobbelt så lenge som meg.

(Og unnskyld for at jeg brukte tråden din til et lite hjertesukk...)