Gjest Gjest Skrevet 22. september 2009 #1 Skrevet 22. september 2009 Jeg går på et desentralisert studie, noe som innebærer at jeg må reise med tog i 5 timer og bo borte en hel uke ca hver 4 uke. Hjemme har jeg en sønn på halvannet år som selvfølgelig pappaen tar seg av når jeg overnatter borte. Pappaen forteller at gutten blir ekstra klengete, får løs mage/bæsjer mer, og er vanskeligere å levere i barnehagen når jeg er borte. Kjenner at det stikker i hjertet mitt og jeg vil bare dra hjem. Klassekamerater som selv har størrebarn eller ingen barn, kan ikke skjønne hvordan jeg klarer å være borte fra en så liten unge. Kjenner tårene presser på når jeg hører sånt, for jeg savner jo barnet så mye! Er jeg egoistisk og fæl som "prioroiterer" meg selv på denne måte? Nesten så jeg vurderer å slutte på studiet...
Gjest gabriela Skrevet 22. september 2009 #2 Skrevet 22. september 2009 Jeg synes ikke du skal få dårlig samvittighet for dette. Det er jo ikke som at du drar bort bare "for gøy" heller, det er jo for utdannelsen din Jeg forstår selvfølgelig godt at det kan være sårt når folk sier sånn, men ikke la det påvirke deg såpass sterkt at du vurderer å slutte. Er det mange år igjen?
Gjest Gjest Skrevet 22. september 2009 #3 Skrevet 22. september 2009 Hvorfor skulle du være egoistisk og fæl? Tenk på alle de som f.eks jobber i nordsjøen eller andre skift yrker, eller på foreldre som ikke bor sammen. 1 uke i måneden er egentlig ikke så mye og det er jo bare for en periode Hvordan er fordelingen med levering og ansvar for barn når du er hjemme da?
Gjest *Mim* Skrevet 22. september 2009 #4 Skrevet 22. september 2009 (endret) Du prioriterer jo hele familien ved å ta utdannelse! Vær trygg på pappaen tar seg av gutten, og konsentrer deg om studiene, du. Klassekamerater som selv har størrebarn eller ingen barn, kan ikke skjønne hvordan jeg klarer å være borte fra en så liten unge. Kjenner tårene presser på når jeg hører sånt, for jeg savner jo barnet så mye! Hva slags idioter sier noe sånt? Jeg reiste selv fra barnet mitt som var et og halvt for å ta utdannelse, pendlet en lang periode. Fikk heldigvis bare støtte og har ikke angret en dag på at jeg sto utdanningsløpet ut. Lykke til! Endret 22. september 2009 av *Mim*
Gjest Gjest_Mette_* Skrevet 22. september 2009 #5 Skrevet 22. september 2009 Spørsmål: Hvor lenge har dette pågått, og hvor lenge fremover pågår studiene? Jeg er enig med de andre innleggene, men ikke glem at småbarnstadiet får du aldri, aldri igjen. Selv har jeg vært opphengt i jobb de siste årene, og for meg føltes dette helt helt riktig når det pågikk. Etter at jeg nå er "mellom to jobber" har jeg fått 4 mnd. med fri og tid til barna. Av dette har jeg lært at jeg aldri vil gjøre samme feilen igjen. Barna er små, og det skal jeg nyte fremover. Jeg elsker jobben min, men skal fremover roe ned og ikke la jobben bli familie nr. 2...... Derfor mine spørsmål i første setning
Kiyo Skrevet 22. september 2009 #6 Skrevet 22. september 2009 Du er så absolutt ikke egoistisk ts. Det er snakk om din utdannelse, og da er en uke hver måned ingenting hvis man tenker på at din utdannelse vil gi en mer stabil økonomisk trygghet for deg og din familie i fremtiden
Gjest Gjest Skrevet 23. september 2009 #7 Skrevet 23. september 2009 Jeg synes pappaen er egoistisk og fæl som prøver å gi deg dårlig samvittighet. Tipper det hadde blitt rabalder hvis du hadde prøvd og fått han til å bli hjemme i stedet for å studere en uke i måneden.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå