fra to til tre barn

[Gjest Gjest]

Hei! Hva mener dere er den største forskjellen fra to til tre barn? Og hvis man føler at ting kan skrante litt i blandt på parfronten ( men det tar seg jo alltid opp igjen), er man gal om man vil ha flere...? Min søster er overbooket, hun har tre, huset er alltid rotete og vasketøyet tårner seg opp i kurven og på gulvet.. tror ikke jeg orker å ha det slik, om det er virkeligheten! Har nå to, og synes slettes ikke det er nok....

[Nigo-san]

Fra to til tre er en liten overgang, og da mener jeg liten. Det finnes selvsagt ikke noe fasitsvar på dette, men min erfaring er at nummer en er Det Store Sjokket (og da blir du allerede "bundet"), nummer to er en god del mer, nummer tre er litt mer, nummer fire merker du ikke i det hele tatt.

Rotete hus er en kvinnes adelsmerke

Men- det kommer jo litt an på alder. Å gå for tre stykker på fire år ville jeg personlig aldri ha valgt, men jeg vet at andre synes det er topp. Men jeg er litt for bedagelig anlagt til å ha tre hjelpeløse bleiebarn samtidig, og det er mye hjelp i større søsken.

[Gjest Hilde K S]

Hei! Hva mener dere er den største forskjellen fra to til tre barn? Og hvis man føler at ting kan skrante litt i blandt på parfronten ( men det tar seg jo alltid opp igjen), er man gal om man vil ha flere...? Min søster er overbooket, hun har tre, huset er alltid rotete og vasketøyet tårner seg opp i kurven og på gulvet.. tror ikke jeg orker å ha det slik, om det er virkeligheten! Har nå to, og synes slettes ikke det er nok....

Enig med Nigo.

Jeg er forresten alene med tre barn og vil vel påpeke at det ikke er det smarteste sjakktrekket å kjøre på med et til barn dersom forholdet skrantet. Vårt forhold skrantet ikke engang da vi fikk minsten.

[Caramba]

Har fått tre barn på 2,5 år..... Barn nummmer to viste seg å være tvillinger... Det går forbausende bra og jeg klarer å holde rotet litt i sjakk også. Jeg har rydde-mani pluss vaskehjelp. Hater å se huset flyte over, så tvillingene ser mor fyke omkring mens de ligger på lekematten sin, eller sitter i vippestolen. Sikkert fin underholdning, he he.

Barn nummer en var absolutt den største overgangen for meg, nå var ikke sjokket så stort, selv om det er styr å ha to babyer på en gang, samt et bleiebarn til som er under avvenning.

Vi har forresten et meget solid forhold og mannen min er veldig flink til å ta sin del hjemme, pluss har mer eller mindre "eneomsorg" for eldstemann for tiden, siden jeg er stuck med de to minste. Hvis det skranter veldig hos dere ville jeg ikke gått for flere barn.

Endret 23. september 2009 av Caramba

[Yummy_Mummy]

Min søster er overbooket, hun har tre, huset er alltid rotete og vasketøyet tårner seg opp i kurven og på gulvet..

Akkurat det tror jeg har mye med rutiner og struktur å gjøre. Med mange barn er det nok enda viktigere at man har det. Er barna i en viss alder kan de jo også hjelpe til med det.

Dersom du er redd for rot, vil jeg anbefale flylady.net enkle tips som gjør hverdagen litt lettere!

[Gjest Gjest]

På arbeidsfronten vil det kansje ikke være så stor forskjell, men jeg tror alikevel jeg vil råde deg til ikke å gjøre dette. Vil neste rope et stort varsku. Dersom forholdet knirker allerede nå, vil et barn til unektelig sette mer press på dere. I hverdagen generelt er det ikke stor forskjell fra 2 til 3, men det vil bli litt mer regninger å betale etterhvert (barnehage, klær, fritidsaktiviteter), litt mer logistikk fremover (henting, bringing), kansje litt verre å få barnevakt så dere får en frikveld (tilgjengelige barnevakten minsker proposjonalt med antall barn har jeg funnet ut) osv. Alle små faktorer som vil virke inn på forholdet, litt etter litt. Vi hadde et godt forhold da vi fikk siste, men i løpet av det siste året har forholdet vårt fått et par gode knekk. Plutselig ble det bare så utrolig åpenlyst hvor mye mer ansvar for hele den daglig drift av Familien AS jeg har, og hvordan ting stadig blir skjevere og skjevere. I tillegg har vi fått mindre tid som par da det ikke lenger er like greit å finne noen som vil sitte barnevakt, og "gamle" besteforeldre og andre kvier seg for å passe den lille. (Babyer er hjelpeløse og skumle...) Vi ville aldri vært foruten vår siste og håper vi klarer å ordne opp i dette, men for oss har det vært den siste dråpen i begeret og det går veldig på stumpene...

[Gjest Gjest]

Jeg vil snu problemstillingen din litt på hodet: Barnet fortjener å fødes inn i en familie som fungerer. Mitt råd er å ta en tur på familievernkontoret e.l. og få skikk på forholdet. Og så, når dere har funnet ut av hvordan dere kan leve sammen, kan dere få et barn til.

Tre barn er fantastisk, det er et eller annet med regnestykket som gjør at moroa alltid går i pluss.