Gjest Uenig Skrevet 22. september 2009 #1 Skrevet 22. september 2009 (endret) Jeg og en annen leste en tegneserie, hvor en problemstilling dukket opp. Vi er veldig uenige om hva en bør/ikke bør gjøre i en slik situasjon, men den andre personen sier jeg aldri vil finne noen andre som mener det samme som meg. http://img178.imageshack.us/img178/7423/image019ke.th.jpg De i tegneserien er gift og har en sønn sammen fra før. Men du godt snakke mer generelt om du heller vil det. ------------- Meningene: 1) Du forteller A(som er mannen din), at du var utro med B (som døde noen dager etterpå) og at barnet du har i magen, muligens er B sitt. Du synes at om du lar være, så er det ett tulleforhold uten trust og kjærlighet. 2) Du lever med den dårlige samvittigheten din resten av livet, fordi du ikke vil såre mannen din, eller la barnet i magen vokse opp uten en far. Du synes det eneste å fortelle det egentlig gagner, er å lette din egen dårlige samvittighet, og å leve med den er en straff for hva du gjorde. ------------- Om du ikke er enig med noen av dem, så svar gjerne selvom. ^^ Også vil jeg ikke diskutere dette. bare høre deres synspunkter. <3 Innlegget er endret iht. Kvinneguidens regler. Skya (mod) Endret 22. september 2009 av Skya
clanz Skrevet 22. september 2009 #2 Skrevet 22. september 2009 (endret) Jeg og en annen leste en tegneserie, hvor en problemstilling dukket opp. Vi er veldig uenige om hva en bør/ikke bør gjøre i en slik situasjon, men den andre personen sier jeg aldri vil finne noen andre som mener det samme som meg. http://img178.imageshack.us/img178/7423/image019ke.th.jpg De i tegneserien er gift og har en sønn sammen fra før. Men du godt snakke mer generelt om du heller vil det. ------------- Meningene: 1) Du forteller A(som er mannen din), at du var utro med B (som døde noen dager etterpå) og at barnet du har i magen, muligens er B sitt. Du synes at om du lar være, så er det ett tulleforhold uten trust og kjærlighet. 2) Du lever med den dårlige samvittigheten din resten av livet, fordi du ikke vil såre mannen din, eller la barnet i magen vokse opp uten en far. Du synes det eneste å fortelle det egentlig gagner, er å lette din egen dårlige samvittighet, og å leve med den er en straff for hva du gjorde. ------------- Om du ikke er enig med noen av dem, så svar gjerne selvom. ^^ Også vil jeg ikke diskutere dette. bare høre deres synspunkter. <3 Er dette noe å diskutere i 2009? Idag har ikke kvinner noe annet valg enn å fortelle. Det er utrolig enkelt å gjøre en DNA test hvis mannen er litt oppegående og ikke ser noen åpenbare likheter fra sin familie. Dette kan han gjøre bare ved å ta et hårstrå eller skrape på innsiden av kinnet til ungen.... og sende til analyse etter å ha bestilt utstyret på nettet. Sitat endret. Skya (mod) Endret 22. september 2009 av Skya
Gjest Uenig Skrevet 22. september 2009 #3 Skrevet 22. september 2009 Come on da. Det er jo ikke poenget i det hele tatt. Omstendighetene det er snakk om er tatt fra en tegneserie, som handler om zombier. De kommer ikke til å få sjekket det, for ca alle er døde. Så, igjen.. Det er ikke poenget. Det er ett spørsmål om hva som er mest "riktig". Gidd å være vrang kun for å være vrang.
Gjest Uenig Skrevet 22. september 2009 #4 Skrevet 22. september 2009 Og kjære moderator. Om du skal ordne på bildet mitt, så hadde det vært fint om du ikke valgte å linke til thumb'et. ^^ Ny link til det store bildet: http://img178.imageshack.us/img178/7423/image019ke.jpg
Gjest gabriela Skrevet 22. september 2009 #5 Skrevet 22. september 2009 Jeg hadde sagt sannheten, så fikk mannen min velge selv hva han ville.
Gjest Gjest Skrevet 22. september 2009 #6 Skrevet 22. september 2009 Jeg og en annen leste en tegneserie, hvor en problemstilling dukket opp. Vi er veldig uenige om hva en bør/ikke bør gjøre i en slik situasjon, men den andre personen sier jeg aldri vil finne noen andre som mener det samme som meg. http://img178.imageshack.us/img178/7423/image019ke.th.jpg De i tegneserien er gift og har en sønn sammen fra før. Men du godt snakke mer generelt om du heller vil det. ------------- Meningene: 1) Du forteller A(som er mannen din), at du var utro med B (som døde noen dager etterpå) og at barnet du har i magen, muligens er B sitt. Du synes at om du lar være, så er det ett tulleforhold uten trust og kjærlighet. 2) Du lever med den dårlige samvittigheten din resten av livet, fordi du ikke vil såre mannen din, eller la barnet i magen vokse opp uten en far. Du synes det eneste å fortelle det egentlig gagner, er å lette din egen dårlige samvittighet, og å leve med den er en straff for hva du gjorde. ------------- Om du ikke er enig med noen av dem, så svar gjerne selvom. ^^ Også vil jeg ikke diskutere dette. bare høre deres synspunkter. <3 Innlegget er endret iht. Kvinneguidens regler. Skya (mod) Farskap betyr jo at han plikter å forsørge barnet, noe han helt sikkert ikke ville påtatt seg om han visste at han ikke var barnets far. Så dette er ikke engang en ordentlig problemstilling da svaret er gitt.
Gjest Julietta, 37 Skrevet 22. september 2009 #7 Skrevet 22. september 2009 Vi måtte fortelle kona hans om vår uplanlagte graviditet. De skal skilles. Men han har vært utro mot henne i flere år, så det var greit at hun fikk et bevis på det.
Ella_Grey Skrevet 22. september 2009 #8 Skrevet 22. september 2009 Jeg mener 1) Du forteller A(som er mannen din), , at du var utro med B (som døde noen dager etterpå) og at barnet du har i magen, muligens er B sitt..
Gjest Gjest Skrevet 22. september 2009 #9 Skrevet 22. september 2009 Vi måtte fortelle kona hans om vår uplanlagte graviditet. De skal skilles. Men han har vært utro mot henne i flere år, så det var greit at hun fikk et bevis på det. Stakkars dame. Søplefolk
Gjest Mr O Skrevet 22. september 2009 #10 Skrevet 22. september 2009 Fasiten er at 10-15 prosent ikke vil fortelle det.
Gjest brutal_mann Skrevet 22. september 2009 #12 Skrevet 22. september 2009 20% av de som velger å beholde barnet sier det ikke...
Nuith Skrevet 22. september 2009 #13 Skrevet 22. september 2009 Jeg ville sagt det, og jeg ville visst det om jeg var mannen i situasjonen. Planlegger faktisk å sørge for DNA-test av babyen dersom jeg noengang får barn, for å ha det "på papiret" fra første sekund at faren faktisk ER far. Synes det er skummelt hvor mange som ikke vet om sin biologiske far. Ikke fordi jeg har noen som helst planer om å være utro, men barn er litt for viktige til at jeg ønsker det skal være den minste smule tvil.
Gjest Gjest Skrevet 22. september 2009 #14 Skrevet 22. september 2009 20% av de som velger å beholde barnet sier det ikke... Hvor har du den prosenten fra?
Gjest Gjest Skrevet 22. september 2009 #15 Skrevet 22. september 2009 Foreldreskap er for viktig til å lyves om.
Gjest brutal_mann Skrevet 22. september 2009 #16 Skrevet 22. september 2009 Hvor har du den prosenten fra? Blingset på tastaturet! 10% er tallet. http://www.dagbladet.no/dinside/2002/04/04/322595.html
Gjest Uenig Skrevet 22. september 2009 #17 Skrevet 22. september 2009 Blingset på tastaturet! 10% er tallet. http://www.dagbladet.no/dinside/2002/04/04/322595.html Den der er jo basert på tull da. Organdonasjon osv. elns. Den BURDE være basert på alle damer som har vært utro og blitt gravid. Prosenten av hvor mange av dem som ville fortalt det. osv.
Gjest brutal_mann Skrevet 23. september 2009 #18 Skrevet 23. september 2009 Den der er jo basert på tull da. Organdonasjon osv. elns. Den BURDE være basert på alle damer som har vært utro og blitt gravid. Prosenten av hvor mange av dem som ville fortalt det. osv. Med tanke på hvor få som faktisk donerer organer internt i familien så er det jo rett og slett skremmende at tallene er så høye allerede da. Så ut fa det du skriver her så er sansynligheten rimelig høy for at andelen barn med feil far er enda større.
Gjest Celina Skrevet 23. september 2009 #19 Skrevet 23. september 2009 Med tanke på hvor få som faktisk donerer organer internt i familien så er det jo rett og slett skremmende at tallene er så høye allerede da. Så ut fa det du skriver her så er sansynligheten rimelig høy for at andelen barn med feil far er enda større. <3
Gjest Uenig Skrevet 23. september 2009 #20 Skrevet 23. september 2009 jeg er ikke no god på matte, så om du sier det så. ^^
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå