Enorm glede når han kommer i barnehagen

[Gjest Gjest]

Barnet mitt begynte i barnehagen for 1 mnd siden. Jeg synes det har gått kjempebra, og det gleder meg utrolig mye å se at han trives så godt i barnehagen. I barnehagen har de en egen tilknytningsperson. I dag var hun der da jeg kom og leverte gutten min, og han ble helt vill av glede. Strakk ut armene og sprellet som en gal for å komme bort til henne.

Først så tenkte jeg: herregud så stas å levere han i barnehagen når han trives så godt! Jeg merket at det var noe som stakk litt, men valgte å ikke tenke noe på det. Men det som stakk litt var vel at han aldri har vist en så stor glede når jeg kommer og henter han. Han blir jo glad, absolutt, han lyser jo opp. Men når han så tilknytningspersonen i dag ble han seriøst helt vill av glede.

Jeg merker at jeg er sjalu? Eller redd for å ikke være hans favorittperson...? Flere som har følt det sånn? Er jeg helt unormal? Er jo litt tøft når den lille starter i barnehagen da. Jeg savner han sånn når jeg er på jobb om dagen jeg.

[Gjest Gjest]

Du er normal! Og derfor kommer du også til å komme over sjalusien din etter hvert. Det er jo supert at sønnen din trives og har det bra i barnehagen. Og du kan være helt trygg på at han vet hvem som er mammaen hans.

Lykke til med barnehagehverdagen videre!

[Gjest Gjest]

Det er helt normalt. For deg å føle som du gjør og for han å få en ny, spennende person, skikkelig stas. Tenk på hvor fint han har det der og hvor heldig han er som har denne personen som bryr seg så mye om han.

[Gjest ts]

Takk for koselige svar. Det er akkurat det jeg gjør, er glad for denne barnehagedama som han har så bra forhold til!! Hadde han vært like glad når han så meg så hadde jeg nok ikke tenkt over det en gang

[Gjest Gjest]

Takk for koselige svar. Det er akkurat det jeg gjør, er glad for denne barnehagedama som han har så bra forhold til!! Hadde han vært like glad når han så meg så hadde jeg nok ikke tenkt over det en gang

Henting og levering er ikke for pyser! Når han blir større, kan det godt hende at han f.eks. er sint og sur mot deg når du henter (selvopplevd!) fordi du skal "straffes" litt for fraværet. Det er ikke så moro, men det går også over ... Min trøst er at det viser at barna mine er helt trygge på meg og tør å komme til meg med alle følelsene sine, ikke bare de positive.

[Gjest Gjest]

Min sønn gjør akkurat det samme som din når han blir levert i bhg.

Det varmer hjerte mitt at primærkontakten til sønnen min er like glad for å se han som han er for å se henne, selv om som du sier at det stikker litt.

[Gjest Gjest]

Deg ser han hver dag. Du har bare vært borte noen få timer, og han vet at nå skal dere hjem og være sammen, og så er du der i morgen tidlig når han står opp, og hele tiden igrunn. Så da er det ikke like "spennende" når du kommer og henter, det er jo en selvfølge at du gjør det. Om du hadde vært vekke noen dager, så hadde han antageligvis vært like spinnvill av begeistring over å se deg.

[Gjest ts]

Deg ser han hver dag. Du har bare vært borte noen få timer, og han vet at nå skal dere hjem og være sammen, og så er du der i morgen tidlig når han står opp, og hele tiden igrunn. Så da er det ikke like "spennende" når du kommer og henter, det er jo en selvfølge at du gjør det. Om du hadde vært vekke noen dager, så hadde han antageligvis vært like spinnvill av begeistring over å se deg.

[Gjest Gjest]

Barnet mitt begynte i barnehagen for 1 mnd siden. Jeg synes det har gått kjempebra, og det gleder meg utrolig mye å se at han trives så godt i barnehagen. I barnehagen har de en egen tilknytningsperson. I dag var hun der da jeg kom og leverte gutten min, og han ble helt vill av glede. Strakk ut armene og sprellet som en gal for å komme bort til henne.

Først så tenkte jeg: herregud så stas å levere han i barnehagen når han trives så godt! Jeg merket at det var noe som stakk litt, men valgte å ikke tenke noe på det. Men det som stakk litt var vel at han aldri har vist en så stor glede når jeg kommer og henter han. Han blir jo glad, absolutt, han lyser jo opp. Men når han så tilknytningspersonen i dag ble han seriøst helt vill av glede.

Jeg merker at jeg er sjalu? Eller redd for å ikke være hans favorittperson...? Flere som har følt det sånn? Er jeg helt unormal? Er jo litt tøft når den lille starter i barnehagen da. Jeg savner han sånn når jeg er på jobb om dagen jeg.

jeg har opplevd akkurat det samme selv, og spøker litt med at jeg er litt skuffet over at det foreløpig ikke er felt en tåre over at mamma har reist fra barnehagen. Men så var jeg selv borte en helg, og du verden for en gjensynsglede!! Den var fantastisk:) Så hun vet nok veldig godt hvem som har høyest kurs;)

[Gjest Gjest]

Min elsker barnehagen og jeg elsker også barnehagen... Men vi har ingen andre rundt oss så det er godt å føle at barnehagen er "vår utvidete familie".

[Zerox]

Forstaar deg godt ts. Foeleser av sjalusi og misunnelse kan komme enkelte ganger. Da er det vitkig aa hoere paa den lille stemmen inni oss som forteller oss hva som er riktig. Hensynet til barna dine veier nok innerst inne tyngst.