Til alle dere som tenker å begå utroskap

[Gjest Tenkern]

Jeg har tenkt på å være utro

Har vært sammen med kjæresten min i 4 år. Jeg følte jeg hadde truffet mannen i mitt liv og kuttet "løse bånd" fra min tid som singel. Så lenge vi hadde det bra sammen, så følte jeg aldri noe behov for noen andre, fysisk eller psykisk.

Vi har hatt noen skikkelige runder med krangling. det har vart i et halvt år nå. Han har bannet og skreket til meg, ledd av meg mens jeg gråt, og kalt meg mange jævlige ting. Jeg merker at noe skjedde med meg da jeg fikk det slengt i ansiket foran et familiemedlem. Hverdagen var preget av at jeg prøvde å finne på og ta med han på ting, bare for å finnekjemien igjen. Mange avvisninger senere følte jeg at jeg ga opp.

Jeg forstod rett og slett ikke hvordan han kunne være slik, når jeg tok opp ting i en rolig og vennlig tone. Jeg anstrengte meg for å ikke terge han når jeg trengte å ta opp noe. Det har vært vondt og sårt

I helga tok jeg opp kontakten med en mann jeg kuttet kontakten med for 4 år siden. Jeg savnet noe og visste egentlig ikke hvor jeg med det. Men jeg tenkte ikke og skrev en sms...

Jeg fikk fort svar.hvor mye han hadde savnet meg. hvor nydelig jeg var, og hvor mye han hadde tenkt på meg. Vi snakket sammen på tlf over en time første dagen, hvor gøy vi hadde det en gang. Jeg savnet impulsiviteten.Så samtalen endte med å snakke om hvor og når.

Da jeg la på, følte jeg meg fantastisk. jeg følte meg attraktiv og som den jenta jeg engang var. Jeg levde på rusen noen dager samtidig som jeg sendte meldinger i skjul.mms også..Følte meg som en forelsket småjente igjen

Så begynte jeg å føle meg uvel, begynte å skjønne at hva jeg drev med er utroskap. Det å snakke med noen og sende bilder , og ikke minst snakke om det å elske ømt et sted, var ille.Men veldig kjærkomment innerst inne.

Jeg visste at denne mannen også hadde innledet et forhold etter vi kuttet kontakt. Hva var det egentlig jeg ville oppnå med dette? Savnet jeg noe i forholdet mitt? Jeg fanatserte om en drømmetilværelse med noen som var lik som meg. ville jeg kutte ut kjæresten min og bli sammen med denne mannen?

Jeg snakket med med denne mannen om dette. Jeg fikk vite hvor deilig det ville være å elskere. Leve livet og gjøre det vi aldri fikk sjansen til? Jeg spurte om han var lykkelig i sitt forhold, noe han var. Men at han alltid hadde tenkt på den sjansen vi gikk glipp av. Så mye savnet jeg nærhet og gjøre ting med kjæresten min, at jeg satte en glorie over denne personen og fanatserte om at det vi skulle finne på.jeg innrømmer å synes han er svært tiltrekkende.Vi har alltid hatt en deilig kjemi oss mellom. Men etter denne samtalen fikk jeg det helt klart at dette var kun for kosen.

Jeg har muligheten. dampende deilig sex med en sexy mann

Jeg dro hjem istad og snakket med kjæresten min. Lette etter noe håp. Da jeg fortalte at jeg var kommet til et punkt der jeg trodde han ikke elsket meg mer, alle avvsiningene og harde ord, knakk han helt sammen. Han ville ikke plage meg, men hadde hatt mye å tenke på og smerter i kroppen. Han har vært for stolt til å snakke om det, men han følte på at han ikke klarte så mye og ble oppfattet som "lat". følte deg udugelig og ble sint på meg. Han var veldig lei seg for alt han hadde sagt og at han hadde hånt meg. Men hans måte å takle ting på var å stenge det inne og utagere på meg. Vi snakket sammen hele natten og elsket flere ganger.

her sitter jeg dagen etter og tenker mye. Savnet etter å møte noen andre er der ennå, men jeg velger å jobbe med det jeg har. For meg , så var det ikke verdt å ta det skrittet ut. Jeg og kjærsten min har et godt stykke igjen for å få ting på rett kjør. Jeg vil oppforde alle i samme situasjon til å tenke seg godt om.

- Tror du at du vil få det bedre med enn annen? Er det slik at du går fra noen eller er det pose og sekk? sistnevnte er jeg sikker på at kommer til å gjøre veldig vondt for mange og noe jeg tar sterk avstand fra.

-Og som i mitt tilfelle: Romantiseres det om utroskapen ? Vær sikker på hvilke premisser du gjør det på, ikke det du håper på.

Ingen er perfekte, men gjør så godt du kan

[Gjest Gjest_hogwash_*]

Jeg har tenkt på å være utro

I mine øyne har du ikke tenkt på å være utro, du har vært utro.

[Gjest Gjest]

Jeg vet jeg dro det for langt...Og det er ingen unnskylding for det

Ønsker bare at andre i samme situajon skal tenke seg om før de gjør samme feil som meg eller verre

[*appifany*]

Synes at det var et fint innlegg til ettertanke.

Flott at du føler at du heller vil jobbe med det du allerede har "jobba" med i 4 år

[Barskstudent21]

Smekk på fingrene for at du ikke tok denne samtalen tidligere, men fra meg får du utrolig mye respekt for å ha tatt det valget du gjorde, og ikke møtte denne mannen. Det du gjorde kunne jeg greid å tilgitt pga omstendighetene. Hadde du møtt han og så mye som kyssa på kinnet hadde jeg aldri greid det. Jeg kunne aldri stolt på deg igjen, og jeg kunne ikke visst om noe mer hadde skjedd eller kom til å skje.

Var jeg kjæresten din ville jeg helst sett at du brøt kontakten med denne andre mannen, og selv om kjæresten din ikke vet noe om han (noe han kanskje ikke bør få vite), er dette noe jeg vil anbefale deg å gjøre. Mennesker har det med å bli fristet, måtte det være det ekstra stykket med brownies eller en bedre elsker.

Har du enda følelser for mannen din og håp om at det kan bli bedre om dere jobber med forholdet deres syns jeg det er flott at du gjør som du gjør! Mine tidligere erfaringer med forhold sier meg at både gutter og jenter ofte glemmer å jobbe med forholdene sine og lever på forelskelsens blind-gjøring. Snart blir det som engang var søtt om til noe irriterende, og istedenfor å jobbe med det velger mange å forlate forholdet...

Av min ex fikk jeg høre at "kjemien ikke stemte lengre, og hun ikke elsket meg som hun pleide". Har tenkt mye gjennom dette, og det ble åpenbart for meg at nettopp det jeg nevnte ovenfor skjedde. Ett år gikk, og alt var ikke lenger nytt og spennende. Forelskelsen hadde rett og slett gått over, og siden vi ikke jobbet med forholdet i det hele tatt før følelsene hennes var borte var det for sent for oss.

En kompis av meg opplevde omtrent akkurat det samme, men hans kjæreste gjorde som deg og snakket med han om det før det var for sent. Hun forklarte at hun begynte å miste følelsene sine for han, og at dersom noe ikke skjedde NÅ kom han til å miste henne. De har nå vært sammen i over 5 år, og de har det fantastisk sammen! Beste tipset han kunne gi meg var: Opplevelser! Finn på ting sammen, snakk om dem etterpå. Gjør morsomme ting sammen, og sørg for å ikke falle inn i en rutine. Sett av minst 1 dag i uka, hvor dere finner på ting sammen. Er det hektiske tider, bruk i det minste en kveld hvor dere kun tenker på hverandre... Har det vært en lengre hektisk periode - dra på en tur sammen etterpå og fall for hverandre på nytt!

I fremtiden kommer jeg til å være mye mer proaktiv når det kommer til forhold, og jeg håper mange av leserne her på KG også kan lære av erfaringene jeg og min kompis har hatt

[Gjest sani]

Må innrømme at jeg fikk gåsehud i det jeg leste innleget...

Kjempe bra skrevet, skjønner hva du mener.

Sitter her i et 5år lang forhold, med barn og har tenkt de samme tankene.

Bare at de ble aldri iverksatt...

Fordi uansett hvor sur jeg er på han, så går det over.

Alle krangler av og til, det er ikke noe uvanlig.

Har også tatt meg tid til å forklare istedet for å hyle og skrike, slenge med dører osv.

Ser at det har funket, forholdet er blitt mye bedre og vi tenker på å ha et barn til...

Det holder ikke at ingen gir seg, noen må bare svelge av og til så gjør den andre det neste gang. Kompensere for hverandre :-)

Lykke til med forholdet...

PS. Så lenge man ikke har gjort noe fysisk, så er man ikke utro :-)

[Gjest Gjest]

Hei alle sammen. tenkern her

Jeg føler jeg har vært utro uansett. Jeg har strukket grensen for hva som er akseptabelt i vårt forhold. Min beste vennine prøvde å si til meg at jeg ikke hadde gjort noe galt, bare at jeg hadde det vondt og savnet noen.

Magefølelsen jeg sitter igjen med klarer jeg ikke å "unnskylde" bort. Den er der.

Dette er som sagt en tråd for de som er i samme sitausjon og et sted man kan reflekter over de valgene man tar.

Til sani: Jeg forsøkte flere ganger å snakke med samboeren min, og ta opp problemene våres. Han eksploderte hver gang jeg snakket om det situasjonsbetingede problemet.

Jeg valgte å gjøre meg meget sårbar og brutalt ærlig i vår siste samtale. Jeg sa jeg ikke trodde han elsket meg, forstod ikke hvorfor han reagerte slik på meg. Rett og slett drite i hva som har skjedd, men hvorfor vi har kommet til det punktet.

Om jeg ikke hadde fått noen positiv reaksjon på dette, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

Om jeg noen gang kommer til å ha sex med en annen, vil være den dagen det er helt slutt mellom oss.